lokalhistoriewiki.no

Totens Bryggeri: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Totens Bryggeri (vis kilde)

Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:57

311 byte fjernet ,  4 mars
m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(12 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Thotens Brewery pale ale.jpg|Eksportøl, pale ale, fra «Thotens Brewery».}}'''[[Totens Bryggeri]]''' ble etablert i [[1857]] av et interessentskap av gardbrukere på [[Toten]]. Bryggeriet leide tomt fra garden [[Alm (Østre Toten)|Alm i Østre Toten]], sør for den kommende stasjonsbyen [[Skreia]]. Bedriften var det eneste større bryggeriet på vestsida av [[Mjøsa]] og produserte både øl og mineralvatn. I 1912 kjøpte det opp [[Toten mineralvandfabrik]] og det nye felles navnet ble ''A/S Toten Bryggeri & Mineralvandfabrik''. Bedriften holdt det gående til [[1918]].  
<onlyinclude>{{Thumb|Thotens Brewery pale ale.jpg|Eksportøl, pale ale, fra «Thotens Brewery».}}'''[[Totens Bryggeri]]''' ble etablert i [[1857]] av et interessentskap av gardbrukere på [[Toten]]. Bryggeriet leide tomt fra garden [[Øver-Alm (Østre Toten gnr. 33)|Øver-Alm]] i [[Østre Toten]], sør for den kommende stasjonsbyen [[Skreia]]. Bedriften var det eneste større bryggeriet på vestsida av [[Mjøsa]] og produserte både øl og mineralvatn. I 1912 kjøpte det opp [[Toten mineralvandfabrik]] og det nye felles navnet ble ''A/S Toten Bryggeri & Mineralvandfabrik''. Bedriften holdt det gående til [[1918]].  


Fabrikkbygningene har også seinere vært brukt til framstilling av næringsmidler. [[Norsk Fruktmat A/S]] er en av bedriftene som har holdt til i de gamle bryggerilokalene. I dag (2012) er det bilopphoggeri på bryggeritomta. </onlyinclude>
Fabrikkbygningene har også seinere vært brukt til framstilling av næringsmidler. [[Norsk Fruktmat A/S]] er en av bedriftene som har holdt til i de gamle bryggerilokalene. I dag (2012) er det bilopphoggeri på bryggeritomta. </onlyinclude>


== Bakgrunn ==
== Bakgrunn ==
{{Thumb|Toten Bryggeri.jpg|Bryggeriet rett før første verdenskrig.|''Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914}}
Midt på 1800-tallet danna norske bønder ei rekke små samvirkeforetak, og på Toten gikk gardbrukere blant annet sammen om å bygge næringsmiddelbedrifter som brennerier og meierier. På 1860-tallet var det hele seks samvirkebrennerier på Toten-bygdene, men bare ett bryggeri. Dette var altså Totens Bryggeri, som ble organisert som et såkalt interessentskap. Eierne fikk 31. mars 1856 forpakte tomt av Ole Alm (gnr. 33, bnr. 3),<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=13773&idx_side=144 Panteregisteret (Digitalarkivet)]</ref> mens naboen Christian P. Kjølseth leide ut grunn til atkomstveg og vassrettigheter i [[Slukelva]].
Midt på 1800-tallet danna norske bønder ei rekke små samvirkeforetak, og på Toten gikk gardbrukere blant annet sammen om å bygge næringsmiddelbedrifter som brennerier og meierier. På 1860-tallet var det hele seks samvirkebrennerier på Toten-bygdene, men bare ett bryggeri. Dette var altså Totens Bryggeri, som ble organisert som et såkalt interessentskap. Eierne fikk 31. mars 1856 forpakte tomt av Ole Alm (gnr. 33, bnr. 3),<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=13773&idx_side=144 Panteregisteret (Digitalarkivet)]</ref> mens naboen Christian P. Kjølseth leide ut grunn til atkomstveg og vassrettigheter i [[Slukelva]].


Linje 9: Linje 10:


== Produksjon ==
== Produksjon ==
{{thumb høyre|Totens Bryggeri flaske.jpg|Lagerøl fra Totens Bryggeri. Ølet på denne flaska ble nok drukket opp på Hadeland.|Hadeland Folkemuseum}}Totens Bryggeri sysselsatte både kvinner og menn, men de hadde hver sine arbeidsoppgaver. Til vanlig var det fire mann i bryggeriet og to i mineralvannavdelingen, mens fire kvinner skylte flasker. På bruket Solbakken arbeidde både mann og kona på bryggeriet i 1910, nemlig Marthin Adolfsen og kona Amanda Hansen.<ref>Folketellinga 1910 for Østre Toten. I denne tellinga et totalt fire menn og ei kvinne titulert som bryggeriarbeidere. Se også Tollersrud 1952, s. 438.</ref>  
Totens Bryggeri sysselsatte både kvinner og menn, men de hadde hver sine arbeidsoppgaver. Til vanlig var det fire mann i bryggeriet og to i mineralvannavdelingen, mens fire kvinner skylte flasker. På bruket Solbakken arbeidde både mann og kona på bryggeriet i 1910, nemlig Marthin Adolfsen og kona Amanda Hansen.<ref>Folketellinga 1910 for Østre Toten. I denne tellinga et totalt fire menn og ei kvinne titulert som bryggeriarbeidere. Se også Tollersrud 1952, s. 438.</ref>  


Råvarene kom til dels fra Toten, til dels ble de importert via [[Kristiania]]. Lokalt byggmalt ble brukt når kvaliteten var god nok; ellers måtte det skaffes utenfra. Dette gjaldt alltid humle og ølgjær.
Råvarene kom til dels fra Toten, til dels ble de importert via [[Kristiania]]. Lokalt byggmalt ble brukt når kvaliteten var god nok; ellers måtte det skaffes utenfra. Dette gjaldt alltid humle og ølgjær.
Linje 18: Linje 19:


== Avsetning ==
== Avsetning ==
{{Thumb|Totens Bryggeri flaske.jpg|Lagerøl fra Totens Bryggeri. Ølet på denne flaska ble nok drukket opp på Hadeland.|Hadeland Folkemuseum}}
Totens Bryggeri var det eneste bryggeriet på Toten, og mye av produksjonen ble følgelig avsatt der. Samtidig ble det ansatt selgere i blant annet [[Land]], [[Hamar]], [[Østerdalen]], [[Gudbrandsdalen]] og på [[Ringerike]].<ref>Listerud 1995, s. 74 og 78.</ref> Det skal ha blitt solgt mye Toten-øl i nabodistrikter som [[Hadeland]] og [[Valdres]]. I Totens bygdebok gjengis en historie om hvordan oppfinnsomme direksjonsmedlemmer sørga for at ølet fikk innpass i Valdres:
Totens Bryggeri var det eneste bryggeriet på Toten, og mye av produksjonen ble følgelig avsatt der. Samtidig ble det ansatt selgere i blant annet [[Land]], [[Hamar]], [[Østerdalen]], [[Gudbrandsdalen]] og på [[Ringerike]].<ref>Listerud 1995, s. 74 og 78.</ref> Det skal ha blitt solgt mye Toten-øl i nabodistrikter som [[Hadeland]] og [[Valdres]]. I Totens bygdebok gjengis en historie om hvordan oppfinnsomme direksjonsmedlemmer sørga for at ølet fikk innpass i Valdres:


Linje 30: Linje 32:


== Fruktmat, bilopphogging og bruktmarked ==
== Fruktmat, bilopphogging og bruktmarked ==
{{thumb|No-nb digibok 2012010308072 0484 1.jpg|Faksmilie fra ''Totens bygdebok''. Norsk Fruktmat tok over bryggeribygningene.}}
Interessentselskapet Totens Bryggeri solgte i 1920 bygningene til det nystarta selskapet A/S Vestopland Garveri og Skofabrik. På grunn av [[Mellomkrigstida|trøblete tider]] kom imidlertid ikke bedriften i gang, og [[Totens Sparebank]] måtte ta over.
Interessentselskapet Totens Bryggeri solgte i 1920 bygningene til det nystarta selskapet A/S Vestopland Garveri og Skofabrik. På grunn av [[Mellomkrigstida|trøblete tider]] kom imidlertid ikke bedriften i gang, og [[Totens Sparebank]] måtte ta over.


Banken solgte i 1932 bryggerieiendommen til Skreia-kjøpmannen Conrad Lie,<ref>Aftenposten, 7. januar 1932.</ref> som alt året etter overdrog den til [[Norsk Fruktmat|Norsk Fruktmat A/S]]. Dette var en ny bedrift, med [[Freia|Freia Chocoladefabrik]] i [[Oslo]] som hovedaksjonær. Norsk Fruktmat konserverte grønnsaker og framstilte syltetøy basert på ny konserveringsteknologi, under ledelse av [[Torleif Sangnes]]. Bedriften, som i 1939 ble solgt til Oslo-mannen [[Thor Hannevig]], hadde betydning lokalt på Toten, da den tok imot hageprodukter og skogsbær, og dessuten hadde stort behov for arbeidsfolk i sesongene. I den travleste tida på året var om lag 60-70 personer sysselsatt her (ca. 1950).<ref>Tollersrud 1952, s. 439-440.</ref>
Banken solgte i 1932 bryggerieiendommen til Skreia-kjøpmannen Conrad Lie,<ref>Aftenposten, 7. januar 1932.</ref> som alt året etter overdrog den til [[Norsk Fruktmat|Norsk Fruktmat A/S]]. Dette var en ny bedrift, med [[Freia|Freia Chocoladefabrik]] i [[Oslo]] som hovedaksjonær. Norsk Fruktmat konserverte grønnsaker og framstilte syltetøy basert på ny konserveringsteknologi, under ledelse av [[Torleif Sangnæs]]. Bedriften, som i 1939 ble solgt til Oslo-mannen [[Thor Hannevig]], hadde betydning lokalt på Toten, da den tok imot hageprodukter og skogsbær, og dessuten hadde stort behov for arbeidsfolk i sesongene. I den travleste tida på året var om lag 60-70 personer sysselsatt her (ca. 1950).<ref>Tollersrud 1952, s. 439-440.</ref>


I 1954 kjøpte Sørsdal (?) Skofabrikk i Oslo en del av fabrikkomplekset for å flytte produksjonen til Toten.<ref>Aftenposten, 30. desember 1954.</ref> I seinere tid har den gamle bryggerieiendommen blitt brukt som bilopphoggeri og verksted, eid av Gunnar Alm og seinere Tor Alm.<ref>Listerud 1995, s. 79; Oppland Arbeiderblad, 12. januar 2011.</ref>
I 1954 kjøpte Sørsdal (?) Skofabrikk i Oslo en del av fabrikkomplekset for å flytte produksjonen til Toten.<ref>Aftenposten, 30. desember 1954.</ref> I seinere tid har den gamle bryggerieiendommen blitt brukt som bilopphoggeri og verksted, eid av Gunnar Alm og seinere Tor Alm.<ref>Listerud 1995, s. 79; Oppland Arbeiderblad, 12. januar 2011.</ref>
Linje 58: Linje 61:
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Alfred_K_Heilmann/utdypning Bolin, Fredrik Th.: «Alfred K. Heilmann», i ''Norsk biografisk leksikon II''.]
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Alfred_K_Heilmann/utdypning Bolin, Fredrik Th.: «Alfred K. Heilmann», i ''Norsk biografisk leksikon II''.]
*[[Feiring, Trond]]: [http://www.byavis.no/index.php?option=com_content&task=view&id=3391&Itemid=31 «Brenneriet blir et bryggeri», artikkel i Lillehammer Byavis, 4. desember 2008.]
*[[Feiring, Trond]]: [http://www.byavis.no/index.php?option=com_content&task=view&id=3391&Itemid=31 «Brenneriet blir et bryggeri», artikkel i Lillehammer Byavis, 4. desember 2008.]
*[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=22&filnamn=f60528&gardpostnr=258&personpostnr=1557&merk=1557#ovre Folketellinga 1865 for Østre Toten (garden Øver-Alm, der bryggerimester Haagen Kjølseth bodde)]
*{{folketelling|pf01038068002024|Haagen Paulsen|1865|Østre Toten prestegjeld}}.
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01036441002169/ Folketellinga 1910 for Østre Toten (bruket Solbakken under Kjølset)]
*{{folketelling|bf01036441002169|Solbakken af Kjølseth|1910|Østre Toten herred}}.
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036441002189/ Folketellinga 1910 for Østre Toten (Totens Bryggeri, der bryggerimester Heilmann og familien bodde)]
*{{folketelling|pf01036441002189|Alfred Heilmann|1910|Østre Toten herred}} (Totens Bryggeri, der bryggerimester Heilmann og familien bodde).
*[[Granvin, Johan]]: [http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2011120512001#&struct=DIV20 ''Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914'', s. 31.]
*{{Granvin 1914}}
*Listerud, John: «Ølbrygging og Toten Ølbryggeri, Skreia - utdrag av den første protokollen 1855-1892», i årboka [[Totn]] 1995, s. 73-79. Ifølge Listerud er protokollen for tida etter 1892 tapt.
*Listerud, John: «Ølbrygging og Toten Ølbryggeri, Skreia - utdrag av den første protokollen 1855-1892», i årboka [[Totn]] 1995, s. 73-79. Ifølge Listerud er protokollen for tida etter 1892 tapt.
*[[Norske Intelligenssedler]], 13. mai 1918.
*[[Norske Intelligenssedler]], 13. mai 1918.
Linje 67: Linje 70:
*[[Oppland Arbeiderblad]], 22. oktober 2012: «Haug ILs tiende bruktsalg».
*[[Oppland Arbeiderblad]], 22. oktober 2012: «Haug ILs tiende bruktsalg».
*[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=13773&idx_side=144 Panteregister for Toten sorenskriveri (Digitalarkivet)]
*[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=13773&idx_side=144 Panteregister for Toten sorenskriveri (Digitalarkivet)]
*[http://sv.wikipedia.org/wiki/Stockholmsutst%C3%A4llningen_1866 «Stockholmsutställningen 1866» (artikkel på svensk Wikipedia, besøkt 10/1 2012).]
*{{WP-lenke|Stockholmsutställningen 1866|sv}}, besøkt 10. januar 2012).
*[[Tollersrud, Kristian]]: «Totens Bryggeri og Norsk Fruktmat A/S», i [[Totens bygdebok]] I, Oslo 1952 s. 443.
*{{Totens bygdebok I}}, s. 443.
*Vogt, Nils: ''Schous bryggeri : mindeskrift til hundreaarsjubilæet 1921'', Schous bryggeri 1922.  
*Vogt, Nils: ''Schous bryggeri : mindeskrift til hundreaarsjubilæet 1921'', Schous bryggeri 1922.  




[[Kategori:Bryggerier]]
[[Kategori:Bryggerier]]
[[Kategori:Industri og handverk i Østre Toten kommune]]
 
[[Kategori:Østre Toten kommune]]
[[Kategori:Etableringer i 1857]]
[[Kategori:Etableringer i 1857]]
[[Kategori:Opphør i 1918]]
[[Kategori:Opphør i 1918]]
{{f1}}
{{f1}}
{{bm}}
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/293280...2100497»