Totenvika kirkegard

Sideversjon per 18. mai 2012 kl. 12:10 av Kallrustad (samtale | bidrag) (Historie)
Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.


Totenvika kirkegard ble innvia 30. september 1864, etter at Østre Toten kommune hadde kjøpt tomt til gravplass fra garden Vang. Kirkegarden, som brukes av innbyggerne i Totenvika og tilgrensende deler av Balke sokn, var den første på Toten-bygdene som ble anlagt som rein gravplass. Kirka i Totenvika ble innvia først i 1896, på ei tomt i tilknytning til gravplassen.

Historie

Innbyggerne i Totenvika sokna til Balke kirke, og på kirkegarden der hadde de også gravstedene sine. Midt på 1800-tallet var imidlertid gravplassen ved Balke temmelig full, så kommunestyret bestemte at den skulle utvides.

Fra Totenvika kom det i februar 1863 et forslag om at vedtaket om utvidelse skulle oppheves, og at kommunen i stedet burde kjøpe et «Jordstykke paa omtrent 4 Maal [....] af Gaarden Vangs Grund for at benyttes til dette Øiemed, da det dertil utseede Stykke ved Balke ansees bade mindre Hensigtsmæssig og særdeles bekosteligt at faa bragt i den Stand som Hensigten udfordrer.» Han som fremma forslaget, var ordfører og stortingsmann Ole Larsen Hammerstad (1817-73). Han argumenterte altså med at en utvidelse på Balke ville bli kostbar, men også lite «Hensigtsmæssig». Det er ikke helt åpenbart hva Hammerstad mente med uhensiktsmessig, men han kan ha tenkt på lokale forhold som topografi, jordbotn e.l. Han kan samtidig ha ment at det var upraktisk for vikværingene å ha gravplass på Balke, da det var relativt lang reiseveg dit. Fra ytterst i Totenvika var det godt og vel ei mil til kirkegarden ved Balke. Lokalpatriotisme kan ha forsterka de praktiske argumentene; Hammerstad bodde sjøl på en gard i Totenvika (