106
redigeringer
→Oppstarten
| Linje 4: | Linje 4: | ||
== Oppstarten == | == Oppstarten == | ||
Toten Historielag ble stifta i 1948, med [[Johannes Sivesind]] som styreformann. Det var tidligere to instutisjoner som drev med samling og historiegranskning: Totens Bygdebok stiftet i 1918, Toten Museum fra 24.10.1923. I 1955 gikk disse tre sammen i en organisasjon under navnet Toten Historielag. I dag heter organisasjonen Stiftelsen Toten Økomuseum og Historielag. Styreledere i Toten Museum/Historielag: 1923-26: Kristian Tollersrud, 1926-53: Gudbrand Kjølseth, 1954-1959: Einar Roland,1960-73: Pål Gihle, 1976-81: Einar Hermannrud, 1982-92: Ivar Hagen, 1993-2002: Olaf Nøkleby, 2003-04: Hans Bjerregård, 2005-07: Hanne Jorunn Heggsum, fra 2008: Ingeborg Granlund Klundby. | Toten Historielag ble stifta i 1948, med [[Johannes Sivesind]] som styreformann. Det var tidligere to instutisjoner som drev med samling og historiegranskning: Totens Bygdebok stiftet i 1918, Toten Museum fra 24.10.1923. I 1955 gikk disse tre sammen i en organisasjon under navnet Toten Historielag. I dag heter organisasjonen Stiftelsen Toten Økomuseum og Historielag. Formenn i Totens bygdebok var fra 1918-28: dyrlege Ole Enger, 1929-45: Kirkesanger Olav Gjørvad, 1945-55: Paul Alm. Styreledere i Toten Museum/Historielag: 1923-26: Kristian Tollersrud, 1926-53: Gudbrand Kjølseth, 1954-1959: Einar Roland,1960-73: Pål Gihle, 1976-81: Einar Hermannrud, 1982-92: Ivar Hagen, 1993-2002: Olaf Nøkleby, 2003-04: Hans Bjerregård, 2005-07: Hanne Jorunn Heggsum, fra 2008: Ingeborg Granlund Klundby. | ||
I 1949 begynte de å gi ut Totn, men ikke uten rabalder. Sivesind har fortalt at "bygdebokkomiteen mente vi trykte kilder de skulle bruke. Men ei bygdebok skal jo romme en bearbeidd historieframstilling, - et tidsskrift kan derimot gjengi utvalg av kildestoff direkte" (Totn 1991, s. 23). Språkviteren Sivesind var også mannen som bestemte at tidsskriftet skulle hete ''Totn'', og ikke ''Toten''. Dette begrunna han slik: | I 1949 begynte de å gi ut Totn, men ikke uten rabalder. Sivesind har fortalt at "bygdebokkomiteen mente vi trykte kilder de skulle bruke. Men ei bygdebok skal jo romme en bearbeidd historieframstilling, - et tidsskrift kan derimot gjengi utvalg av kildestoff direkte" (Totn 1991, s. 23). Språkviteren Sivesind var også mannen som bestemte at tidsskriftet skulle hete ''Totn'', og ikke ''Toten''. Dette begrunna han slik: | ||