Veiledere, Administratorer
172 749
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
== Oppstarten == | == Oppstarten == | ||
Toten Historielag ble stifta i 1948, med [[Johannes Sivesind]] som styreformann. I 1949 begynte de også å gi ut Totn, men ikke uten rabalder. Sivesind har fortalt at "bygdebokkomiteen mente vi trykte kilder de skulle bruke. Men ei bygdebok skal jo romme en bearbeidd historieframstilling, - et tidsskrift kan derimot gjengi utvalg av kildestoff direkte" (Totn 1991, s. 23). Språkviteren Sivesind var også mannen som bestemte at tidsskriftet skulle hete Totn, og ikke Toten. | Toten Historielag ble stifta i 1948, med [[Johannes Sivesind]] som styreformann. I 1949 begynte de også å gi ut Totn, men ikke uten rabalder. Sivesind har fortalt at "bygdebokkomiteen mente vi trykte kilder de skulle bruke. Men ei bygdebok skal jo romme en bearbeidd historieframstilling, - et tidsskrift kan derimot gjengi utvalg av kildestoff direkte" (Totn 1991, s. 23). Språkviteren Sivesind var også mannen som bestemte at tidsskriftet skulle hete ''Totn'', og ikke ''Toten''. Dette begrunna han slik: | ||
"Mange stusser kanskje over måten navnet er skrevet på. Det er ikke trykkfeil. I gammel tid ble bygdenavnet skrevet Thotn. Thotn er et gammelt, ærverdig navn. En kan vel trygt si at det hører blant de eldste stedsnavn vi har. Ved den vanlige skrivemåte ''Toten'' er det ikke lett å se at navnet er så gammelt. Det ser tvert imot ut til å være sammensatt med den bestemte artikkel som f.eks. ''åsen''. Og artikkelen er forholdsvis ung i norsk. Fremmede oppfatter i alle fall endelsen -en som artikkel og lager avledningen ''toting'' istedenfor ''totning''.[...]Når vi ikke skriver Thotn med th, er det fordi vi vil gi navnet en tidsmessig form på det gamle grunnlag." (Totn, hefte 1, 1949, s. 3). | |||