Veiledere, Administratorer
173 291
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
De fleste av de drepte hadde blitt henrettet etter dom, men det var også mange som var skutt uten dom. De første henrettelsene ble utført på [[Flatnermoen]], men etterhvert begynte man å gjennomføre dem i Trandumskogen. Nordmenn som jobbet i [[Trandum leir]] ble underlagt portforbud når henrettelser ble utført, slik at det ikke skulle komme ut hva man drev med der. | De fleste av de drepte hadde blitt henrettet etter dom, men det var også mange som var skutt uten dom. De første henrettelsene ble utført på [[Flatnermoen]], men etterhvert begynte man å gjennomføre dem i Trandumskogen. Nordmenn som jobbet i [[Trandum leir]] ble underlagt portforbud når henrettelser ble utført, slik at det ikke skulle komme ut hva man drev med der. | ||
Etter krigens slutt ble nordmenn som var tiltalt for landssvik hentet fra [[Grini fangeleir|Ilebu]] for å sammen med ledende medlemmer av [[Nasjonal Samling]] på [[Jessheim]] grave opp de døde. Andre nazister i viktige posisjoner, blant annet de på [[Gjøvik]], ble kjørt til Trandumskogen for å se hvilke ugjerninger tyskerne og de sjøl hadde bidratt til. Før de kom til stedet, var det flere av disse NS-toppene som benekta at det kunne ha vært et slikt rettersted ved Trandum. | Etter krigens slutt ble nordmenn som var tiltalt for landssvik hentet fra [[Grini fangeleir|Ilebu]] for å sammen med ledende medlemmer av [[Nasjonal Samling]] på [[Jessheim]] grave opp de døde. Andre nazister i viktige posisjoner, blant annet de på [[Gjøvik]], ble kjørt til Trandumskogen for å se hvilke ugjerninger tyskerne og de sjøl hadde bidratt til. Før de kom til stedet, var det flere av disse NS-toppene som benekta at det kunne ha vært et slikt rettersted ved Trandum.</onlyinclude> | ||
</onlyinclude> | |||
Likene ble ført til [[Rikshospitalet]] for identifisering. Der arbeidet en kommisjon bestående av dr. med. G. Waaler, tannlege Ferdinand Strøm og politifullmektig Helge Lindboe Nordtømme. Hele 155 av de døde måtte identifiseres primært eller alene på tennene. Etter identifikasjon ble likene ført til ulike krematorier på Østlandet. | Likene ble ført til [[Rikshospitalet]] for identifisering. Der arbeidet en kommisjon bestående av dr. med. G. Waaler, tannlege Ferdinand Strøm og politifullmektig Helge Lindboe Nordtømme. Hele 155 av de døde måtte identifiseres primært eller alene på tennene. Etter identifikasjon ble likene ført til ulike krematorier på Østlandet. | ||
Det er reist et minnesmerke på stedet hvor gravene lå. Deler av området ble fredet i 1968. 8. mai 2020, ved 75-årsjubileet for [[Frigjøringen av Norge]], ble fredningen utvidet. Den omfatter nå selve retterstedet med gravmarkører, en tanksskytebane og en seremoniplass.At retterstedet ble lagt ved siden av skytebanen, kamuflerte skytestøyen fra henrettelsene. I forbindelse med fredningsvedtalet skriver Riksantikvaren at «Tanksskytebanen er den eneste kjente bevarte skytebane av sitt slag».<ref>https://www.riksantikvaren.no/siste-nytt/pressemeldinger/krigsminnet-trandumskogen-fredet/ Riksantikvaren: «Krigsminnet Trandumskogen fredet».]</ref> | Det er reist et minnesmerke på stedet hvor gravene lå. Deler av området ble fredet i 1968. 8. mai 2020, ved 75-årsjubileet for [[Frigjøringen av Norge]], ble fredningen utvidet. Den omfatter nå selve retterstedet med gravmarkører, en tanksskytebane og en seremoniplass. At retterstedet ble lagt ved siden av skytebanen, kamuflerte skytestøyen fra henrettelsene. I forbindelse med fredningsvedtalet skriver [[Riksantikvaren]] at «Tanksskytebanen er den eneste kjente bevarte skytebane av sitt slag».<ref>[https://www.riksantikvaren.no/siste-nytt/pressemeldinger/krigsminnet-trandumskogen-fredet/ Riksantikvaren: «Krigsminnet Trandumskogen fredet».]</ref> | ||
== Galleri == | == Galleri == | ||
| Linje 261: | Linje 261: | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
{{reflist}} | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||