Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 828
redigeringer
m
Legger til bilde i anledning reklamering på Facebook. Kan fjernes om det ikke passer!
m (Legger til bilde i anledning reklamering på Facebook. Kan fjernes om det ikke passer!) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Treskjemakerne på Toten]]''' hadde si storhetstid i andre halvdel av 1800-tallet. Flere titalls personer var da sysselsatt med å gjøre treskjeer. Toten var på denne tida regna som landets ledende distrikt for denne produksjonen. De fleste skjemakerne holdt til i grenda [[Nordlihøgda]] og tilgrensende deler av [[Vestre Toten]], den gamle [[Fjellsmarka]]. Bonden [[Ole Skattum]] regnes som foregangsmannen. Samfunnsforskeren [[Eilert Sundt]] skreiv en hyllest til Ole Skattum og de andre skjemakerne i boka [[Om husfliden i Norge]]. | [[Bilde:Treskje Skattum.JPG|thumb|Treskje gjort på Skattum i Nordlia.]]'''[[Treskjemakerne på Toten]]''' hadde si storhetstid i andre halvdel av 1800-tallet. Flere titalls personer var da sysselsatt med å gjøre treskjeer. Toten var på denne tida regna som landets ledende distrikt for denne produksjonen. De fleste skjemakerne holdt til i grenda [[Nordlihøgda]] og tilgrensende deler av [[Vestre Toten]], den gamle [[Fjellsmarka]]. Bonden [[Ole Skattum]] regnes som foregangsmannen. Samfunnsforskeren [[Eilert Sundt]] skreiv en hyllest til Ole Skattum og de andre skjemakerne i boka [[Om husfliden i Norge]]. | ||
Treskjeproduksjonen var bare ei av de mange husflidsgreinene som bygdene på vestsida av Mjøsa var kjent for. Eilert Sundt kalte distriktet for "landets mest industrielle bygdelag" og mente da den omfattende produksjonen av blant annet vevtøy, blikktøy, karder, ur, kniver, knapper og andre metallprodukter. Etter Sundt har husflidsnæringa blitt studert av blant annet bygdebokforfatter [[Kristian Tollersrud]], museologen [[John Aage Gjestrum]] og historikeren [[Anna Tranberg]]. Etnologen [[Anne-Lise Svendsen]] har sett spesielt på blikkenslagerne. | Treskjeproduksjonen var bare ei av de mange husflidsgreinene som bygdene på vestsida av Mjøsa var kjent for. Eilert Sundt kalte distriktet for "landets mest industrielle bygdelag" og mente da den omfattende produksjonen av blant annet vevtøy, blikktøy, karder, ur, kniver, knapper og andre metallprodukter. Etter Sundt har husflidsnæringa blitt studert av blant annet bygdebokforfatter [[Kristian Tollersrud]], museologen [[John Aage Gjestrum]] og historikeren [[Anna Tranberg]]. Etnologen [[Anne-Lise Svendsen]] har sett spesielt på blikkenslagerne. | ||