Veiledere, Administratorer
173 321
redigeringer
→Omfanget: lenke
mIngen redigeringsforklaring |
(→Omfanget: lenke) |
||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
== Omfanget == | == Omfanget == | ||
I Totens bygdebok skriver Kristian Tollersrud at skjearbeidet var på sitt høgste i åra 1870-80, men at det hadde gått betydelig tilbake rundt 1900. Det er noe usikkert hva Tollersrud bygger dette på, men det kan være folketellingene. Dessuten refererer han til sogneprest Arnesen i Vestre Toten, som i 1881 hevda at 28 personer gjorde treskjeer. 8 av dem hadde skjearbeidet som hovednæring, og 20 som bierverv. Eilert Sundt hevda i 1867 at tallet var langt høgere: «det heder sig, at der er for tiden ved mellem et og to hundrede mennesker, som arbeide kjøbe-skeer». Hva sier folketellingene? | I Totens bygdebok skriver [[Kristian Tollersrud]] at skjearbeidet var på sitt høgste i åra 1870-80, men at det hadde gått betydelig tilbake rundt 1900. Det er noe usikkert hva Tollersrud bygger dette på, men det kan være folketellingene. Dessuten refererer han til sogneprest Arnesen i Vestre Toten, som i 1881 hevda at 28 personer gjorde treskjeer. 8 av dem hadde skjearbeidet som hovednæring, og 20 som bierverv. Eilert Sundt hevda i 1867 at tallet var langt høgere: «det heder sig, at der er for tiden ved mellem et og to hundrede mennesker, som arbeide kjøbe-skeer». Hva sier folketellingene? | ||
I folketellinga for 1865, den digitale utgaven, har det vært mulig å finne 12 personer i de to Toten-kommunene som hadde skjearbeid som næring, enten hoved- eller bigeskjeft. 5-6 av dem må sies å tilhøre Ole Skattums nabolag på Nordlihøgda, blant annet de to husmannsplassene under garden hans. 1875-tellinga er ikke digitalisert, men en stikkprøve i [[Nordli skole]]krets viser at Nordlihøgda fortsatt har flest skjemakere. | I folketellinga for 1865, den digitale utgaven, har det vært mulig å finne 12 personer i de to Toten-kommunene som hadde skjearbeid som næring, enten hoved- eller bigeskjeft. 5-6 av dem må sies å tilhøre Ole Skattums nabolag på Nordlihøgda, blant annet de to husmannsplassene under garden hans. 1875-tellinga er ikke digitalisert, men en stikkprøve i [[Nordli skole]]krets viser at Nordlihøgda fortsatt har flest skjemakere. | ||