Tromsø Forbrukerlag av 1926: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Tromsø Forbrukerlag av 1926]]''' ble så å si bygd på ruinene av [[Tromsø Forbrukerlag]]. Stiftelsesmøtet ble avviklet søndag den [[24. oktober]] [[1926]] i Folkets Hus’ store sal. Dette er i røynda det som seinere ble til [[Tromsø Samvirkelag]], det vil si at de gode kooperatører i [[Tromsø]] ikke per se ville overta konkursboet etter det opprinnelige Forbrukerlaget som kom i drift fra [[1923]] - og gikk konkurs i oktober 1926. Likevel altså - laget fikk samme navn, tok tilbake samme butikklokale og kjøpte sogar den gamle vekta som kanskje var den egentlige grunnen til konkursen. I «styre og stell» finner vi at mange av de som hadde stått i bresjen for Forbrukerlaget også var de som dro lasset denne gang.</onlyinclude> Spesielt vil vi trekke fram Erik Vangberg, som ble med i lagets alle omskiftelige tider. Men dette laget har hatt mange ildsjeler, både organisatorer og blant de ansatte har det vært «glødet» for kooperativ tenkning og vandel. Byen og distriktets arbeiderbevegelse har til alle tider stått last og brast med «koopen», selv om det ikke skal underslås at kampen om hegemoniet også her ga seg sine utslag.  

== Lagets første styre ==

Seks styremedlemmer ble valgt, der [[politibetjent]] [[Ivar S. Haugli]], Tromsø ble formann og [[typograf]] [[Karl Nilsen]], Tromsø nestformann. [[Lærer]] Hjalmar Høyem, Tromsø ble lagets første forretningsfører og disse ble også med i styret: [[bonde]] David Paulsen, [[Tromsøysund]], verftsarbeider [[Ole Paulsen]], Tromsø og [[tømmermann]] [[Erik Vangberg]], Tromsø. Dette styret registrerte Tromsø forbrukerlag i firmaregisteret hos [[byfogd]]en i Tromsø den [[17. desember]] 1926.

Årsmøtet i februar [[1928]] konstaterte at laget gikk med underskudd. Skulle man fortsette? Medlemmene ga seg selv en prøvetid på et halvårs tid lenger. Analysen var klar: Kredittsalget måtte ned, og prisene måtte justeres, selv om det gikk på bekostning av mange kooperatørers forståelse av handelsnæringens profittjag. Svinnet måtte man også holde et våkent øye med. Sluttligen gjorde man det grepet som til syvende og sist ble det som berget laget. Man koblet seg til [[NKL]]s revisjonsavdeling. Etter at distriktsrevisoren kom på besøk i mars 1928 tilrådde han laget å tilsette bestyrer i full stilling. I tillegg anbefalte revisoren å skifte ut vekta som var årsak til det betydelige varesvinnet.

Datidens vektvidunder av merket Berkel var svindyr, men noen av styremedlemmene spleisa på ei, og inngikk en leieavtale med Forbrukerlaget.  

Lærer Høyem, som til da hadde vært deltidsansatt som bestyrer, gikk av og inn kom den da 24-årige [[Johan Leithe]] som var førstebetjent ved [[Bodø Samvirkelag]]. Leithe tiltrådte stillingen den [[11. september]] [[1929]].