Tromsø Samvirkelag: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Tromsø Samvirkelag]]''' ble opprettet den [[6. november]] [[1926]] – som [[Tromsø Forbrukerlag av 1926]] (se dette). Medlemmene ville ha et mer moderne navn, mer i samsvar med de øvrige NKL-tilsuttede [[samvirkelag]] rundt omkring i [[Norge]]. Og navneendringen ble virksom fra 1. januar 1955, i samsvar med vedtak på medlemsmøte den 6. november 1954. De samme kreftene som hadde virket for Tromsø Forbrukerlag virket nå for Samvirkelaget, og igjen finner vi Erik Vangbergs navn blant ildsjelene. Avdeling etter avdeling ble etablert i 1950 og -60-årene, noen sågar med fryseboksutleie! Samtidig var det som en ny giv kom over laget: Eget bakeri og økt omsetning; laget ble den 5. største innkjøperen fra [[Coop NKL|NKL]], som nok medvirket til av det store varelageret ble etablert og utvidet på [[Langnes]]. Men laget beholdt bakkekontakten, og satset og satte sin lit til det lokale kulturlivet, både internt og eksternt - ved at man blant annet distribuerte billetter til Riksteatrets forestillinger gjennom Samvirkelaget, samtidig som medlemsmøtene var preget av allsang og lokale variabler av kaffe og kaker.</onlyinclude>   

== Avdelingenes inntogsmarsj ==

*Laget åpnet ny filial, avdeling 2 i lagets nybygg i [[Idrettsveien (Tromsø)|Idrettsveien]] 17 den [[1. august]] 1955. Dette bygget inneholdt ellers tre leiligheter, og en stor kjeller der det var planer om et fiskmatkjøkken. Den nye avdelinga erstattet filialen i [[Erik Vangberg]]s kjeller i [[Conrad Holmboes vei (Tromsø)|Conrad Holmboes vei]]. Foreløpig noterte Tromsø Samvirkelag seg at nyinvesteringene økte nettoomsetningen med 130%. Men planene var mange: Leie av lokaler i [[Strandveien (Tromsø)|Strandveien]] og kjøp av tomt på [[Bjerkaker]].  

*[[3. desember]] [[1956]] åpnet avdeling 3 på Strandveien. Man leide lokalene som var på 130 kvadratmeter og huset kolonial, brød, melk og kjøttavdelinger hos [[Brødrene Hemmingsen]].  

I [[1970]] åpnet laget eget utsalg på [[Elverhøy]]. Og i [[1972]] kjøpte man den 16,5 mål store tomta på Langnes.  

== Kultur er viktig ==

Miljøtiltak har vel alltid vært et kooperativt kulturkjennetegn, kanskje først og fremst rettet mot egne medlemmer og ansatte. Men samfunns- engasjementet og –orienteringen har selvsagt hele tiden ligget som en understrøm. Best har man sett dette i form av varesortissement, service og tilgjengelighet. På kulturfronten kom dette til uttrykk ved at årsmøtet i 1969 innstiftet en pokal til beste idrettsutøver i Tromsø. Den 15 år gamle turnjenta [[Kirsti Olsen]] var den første som fikk pokalen, i 1970. Men for all del; husmorkvelden på Folkets Hus, med framvisning av klær og foredrag av [[Norges Kooperative Kvinneforbund]]s leder [[Ella Larsen]], ble rett og slett en festaften – som i følge årsmeldingen fikk positive ringvirkninger. [[10. november]] 1968 kunne medlemmene kjøpe billetter til sterkt reduserte priser på [[Riksteatret]]s forestilling i Tromsø.

[[Kategori:Coop NKL]]

[[Kategori:Etableringer i 1926]]

{{F1}}