Tromsø domkirke: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen redigeringsforklaring
Linje 8: Linje 8:
'''[[Tromsø domkirke]]''', et av Tromsøs monumentalbygg, ligger sentralt i byen med adresse [[Kirkegata (Tromsø)|Kirkegata 7]]. Kirken ble innviet i 1861, for øvrig samme år som den [[katolske]] [[domkirke]]n [[Vår Frue kirke (Tromsø)|Vår Frue kirke]] i byen.
'''[[Tromsø domkirke]]''', et av Tromsøs monumentalbygg, ligger sentralt i byen med adresse [[Kirkegata (Tromsø)|Kirkegata 7]]. Kirken ble innviet i 1861, for øvrig samme år som den [[katolske]] [[domkirke]]n [[Vår Frue kirke (Tromsø)|Vår Frue kirke]] i byen.


== Håkon Håkonsson ==
== Håkon Håkonsson og pave Clemens 5 ==
I Håkon Håkonssons saga finner vi den første omtale av Troms i skrevne kilder: «Kong Håkon la meir vinn på å styrkje Guds kristendom i Noreg enn nokon annan konge før han etter den heilage Olav. Han let gjere ei kyrkje nord i Troms og kristna heile den kyrkjesokna». Kong Håkon døde i 1263 og det antas at kirken ble bygd midt på 1200-tallet. – Det har også vært antatt at festningsanlegget på Skansen er fra samme periode, men om dette er det uenighet.
I Håkon Håkonssons saga finner vi den første omtale av Troms i skrevne kilder: «Kong Håkon la meir vinn på å styrkje Guds kristendom i Noreg enn nokon annan konge før han etter den heilage Olav. Han let gjere ei kyrkje nord i Troms og kristna heile den kyrkjesokna». Kong Håkon døde i 1263 og det antas at kirken ble bygd midt på 1200-tallet. – Det har også vært antatt at festningsanlegget på Skansen er fra samme periode, men om dette er det uenighet.


I et konstitusjonsbrev fra pave Clemens 5 av 5. februar 1308, som omhandler organiseringen av kapellene, nevnes også en kirke nordpå: «Ecclesia Sanctae Mariae de Trinis juxta paganos» <ref>Norges Gamle Love IV 1885, s 364-365</ref>. Tradisjonelt har historikerne endret navnet «Trinis» til «Trums», og oversatt dette til: «Den hellige Marias kirke i Troms nær hedningene». Grunnen til denne endringen har vært at man har antatt at «Trinis» er en feilskriving av «Trums». Denne navneendringen er trukket i tvil <ref>Masteroppgaven "Riksombudsmenn i Nord-Norge 850-1350", Trond Gabrielsen, 2007, Institutt for arkeologi, konservering og historiske studier, IAKH, Universitetet i Oslo</ref>. Det påpekes at det står «Trinis» i originaldokumentet, og at dette ikke er en feilskriving. Trinnes / Trennes lå ved utløpet av elven Ponoi, helt øst på Kola <ref>Mervi Koskela Vasaru, Bjarmaland, University of Oulu, Faculty of Humanities, History</ref>.
I et konstitusjonsbrev fra pave Clemens 5 av 5. februar 1308, som omhandler organiseringen av kapellene, nevnes også en kirke nordpå: «Ecclesia Sanctae Mariae de Trinis juxta paganos» <ref>Norges Gamle Love IV 1885, s 364-365</ref>. Tradisjonelt har historikerne endret navnet «Trinis» til «Trums», og oversatt dette til: «Den hellige Marias kirke i Troms nær hedningene». Grunnen til denne endringen har vært at man har antatt at «Trinis» er en feilskriving av «Trums». Denne navneendringen er trukket i tvil <ref>Masteroppgaven "Riksombudsmenn i Nord-Norge 850-1350", Trond Gabrielsen, 2007, Institutt for arkeologi, konservering og historiske studier, IAKH, Universitetet i Oslo</ref>. Det påpekes at det står «Trinis» i originaldokumentet, og at dette ikke er en feilskriving. Trinnes / Trennes lå ved utløpet av elven Ponoi, helt øst på Kola <ref>Mervi Koskela Vasaru, Bjarmaland, University of Oulu, Faculty of Humanities, History</ref>.
I 1486 kalles den «ecclesia ville seu oppidi Trumps», (kirken i landsbyen eller byen Troms).  Fra seinmiddelalderen av var det en av kannikene ved domkirken i Trondheim som satt med sognekallet.


== Kirker før år 1711 ==
== Kirker før år 1711 ==