Tromsø domkirke: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 116: Linje 116:


Et så stort og gammelt bygg i tre krever godt vedlikehold, og selv om kirken har gjennomgått flere ansiktsløftinger, sies behovet for en ny restaurering å være stort. <ref>N.A. Ytreberg, Tromsø bys historie Bind 1</ref> <ref>O. Nicolaissen, Kirker i Nord-Norge, Tromsø Museums Aarshefter nr 38/39 1915 — 16</ref>
Et så stort og gammelt bygg i tre krever godt vedlikehold, og selv om kirken har gjennomgått flere ansiktsløftinger, sies behovet for en ny restaurering å være stort. <ref>N.A. Ytreberg, Tromsø bys historie Bind 1</ref> <ref>O. Nicolaissen, Kirker i Nord-Norge, Tromsø Museums Aarshefter nr 38/39 1915 — 16</ref>
== Kirkeparken ==
Fra gammelt av var kirkene omkranset av kirkebakken og kirkegården. I de gamle beskrivelsene og avbildningene av kirken, var det en åpen plass rundt kirken. Området var delvis Kirkebakken, og delvis kirkegård. I gamle tekster om kirken i Tromsø, nevnes det at det var et gjerde rundt kirkegården, sannsynligvis for å holde husdyrene ute.
Kirkebakken var et viktig møtested. Man traff slekt og venner, og forretningsavtaler ble inngått. Fram til 1920 hadde kirkebakken også offisiell funksjon hvor lensmannen kunne lese opp offisielle kunngjøringer. Før 1848 kunne også folk straffes med gapestokk, som også fantes i Tromsø.
Da den nye kirke ble bygget i 1861, ble det opparbeidet en park rundt kirka, som også var den første offisielle parken i byen. Den vises på foto og kart i årene etterpå. Til å begynne med var den inngjerdet. En del av den gamle gravlunden inngår den dag i dag som en del av parken.
En skildring fra 1872 sier at «kirka lå smukt til på en åpen plass, men denne var skjemmet av forpjuskede trær med brukne grener og et forfallent stakitt.». Foran kirken i Storgata var det satt opp en tjoringspåle for hester.
I 1885 satte Tromsø bys vel ny innhegning om «Kirkeplassen» som ennå var temmelig overgrodd med en blanding av bjørk og Heracleum. Først i 1888 ble det ryddet og plantet mer planmessig her, og Kirkeparken sto ferdig med pyntelige gjerder og pene benker. Et foto fra denne tiden viser kirkeparken gjengrodd med Tromsøpalmer.
I 1931, etter at Tromsø bys vel hadde stått for beplanting, skriver de: «Trærne og det grønne teppe, som nu dekker de forrige nøkne flekker og «luker», er en fryd og hvile for øiet, de er til pryd for omgivelserne og hæver disses verdi baade estetisk og reelt.»
Etter krigen var parken nedtråkket og ødelagt. I hjørnet Storgata / Kirkegata hadde tyskerne satt opp en mitraljøsestilling med tilhørende bunker. Tyskerne ble satt til å hakke den bort sommeren 1945.
Bygartner Rolf Sundstrøm fikk i oppdrag å få orden på parken. I 1946 la bygartneren fram en plan for parkvesenets arbeid i en femårsperiode.
Høsten 1946 fikk Tromsø en gave fra Holland på 5000 tulipanløk, som ble plantet i Kirkeparken og de øvrige parker i byen. Sundstrøm uttalte: «Det kunne bli lenge til byen ville oppleve maken til blomsterflor som han forventet til våren, så nå var det viktig at ingen tråkket i bedene hans, selv om de så svarte og tomme ut, for de gjemte på en skatt.»
Da det ble besluttet at Televerket skulle bygge på tomta inntil østsiden av Domkirkeparken, kom det mengder av protester. Kirken som før lå åpent og fritt til, var i ferd med å bli innebygd.
En ny oppgraderingen av Domkirkeparken og området rundt ble prosjektert i 2015 og 2016 og restaureringsarbeidet ble påbegynt i 2017 og ble ferdigstillt i 2018. Under arbeidet er det gjort 65 likfunn i tillegg til en gravstein. Resultatet har vært omdiskutert. <ref>Liv Vik, Kirkeparken under endring, 4 tidsbilder fra Tromsø sentrum – fra 1800-tallet og til i dag, Masteroppgave i kunsthistorie, 2018, UiT</ref> <ref>https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/13524/thesis.pdf?sequence=2&isAllowed=y</ref>


== Galleri ==
== Galleri ==