563
redigeringer
→Kirken 1803-1861
| Linje 69: | Linje 69: | ||
== Kirken 1803-1861 == | == Kirken 1803-1861 == | ||
Prost [[Rasmus Schjelderup]] tok oppgaven med å bygge ny kirke, og kirken ble bygget i årene 1801-1803. Den sto ferdig i 1803. Byggmester var sannsynligvis [https://nkl.snl.no/Johan_Bernhard_Kreutzer Johan Bernhard Kreutzer]. I 1861 ble kirkebygningen flyttet like sør for Tromsø sentrum med navnet «Tromsøysund kirke» (også kalt «Landskirka»), som kirke for Tromsøysund sogn. I 1965 ble navnet endret til «Tromsøy kirke». I | Prost [[Rasmus Schjelderup]] tok oppgaven med å bygge ny kirke, og kirken ble bygget i årene 1801-1803. Den sto ferdig i 1803. Byggmester var sannsynligvis [https://nkl.snl.no/Johan_Bernhard_Kreutzer Johan Bernhard Kreutzer]. I 1861 ble kirkebygningen flyttet like sør for Tromsø sentrum med navnet «Tromsøysund kirke» (også kalt «Landskirka»), som kirke for Tromsøysund sogn. I 1965 ble navnet endret til «Tromsøy kirke». I 1975 ble kirken flyttet til toppen av Tromsøya, og hvor den fortsatt står under navnet «Elverhøy kirke». | ||
Den opprinnelige plasseringen av kirken var plassen foran den nuværende domkirken mot Storgata. Tårnfoten på dagens kirke står der hvor koret til denne kirken stod. Det var en rødmalt korskirke, bygd i tømmer, til sammen 39 alen lang og 37 alen bred, 10 ¼ alen høy. Veggen til korsarmene var ikke parallelle, de var bredes inn mot hovedskipet. Årsaken til dette har kanskje vært å gi bedre innsyn mot alteret. Kun i korsendene var det vinduer, noe som gav kirken et besynderlig utseende, og sannsynliggjør en forenkling i forhold til den opprinnelig prosjekterte bygning. | Den opprinnelige plasseringen av kirken var plassen foran den nuværende domkirken mot Storgata. Tårnfoten på dagens kirke står der hvor koret til denne kirken stod. Det var en rødmalt korskirke, bygd i tømmer, til sammen 39 alen lang og 37 alen bred, 10 ¼ alen høy. Veggen til korsarmene var ikke parallelle, de var bredes inn mot hovedskipet. Årsaken til dette har kanskje vært å gi bedre innsyn mot alteret. Kun i korsendene var det vinduer, noe som gav kirken et besynderlig utseende, og sannsynliggjør en forenkling i forhold til den opprinnelig prosjekterte bygning. | ||
| Linje 77: | Linje 77: | ||
Allerede ved en befaring i 1805 klages det over tilstanden. Det mangler sakristi, bislag for de tre dørene, bordkledning utvendig, taket er forfallent, 8 blyvinduer mangler, og klokkehuset er forfallent. | Allerede ved en befaring i 1805 klages det over tilstanden. Det mangler sakristi, bislag for de tre dørene, bordkledning utvendig, taket er forfallent, 8 blyvinduer mangler, og klokkehuset er forfallent. | ||
Leopold von Buch beskriver en kirkesøndag i Tromsø i år 1807: "Unge og gamle stimer i de tallrike gatene; her møtes gamle kjenninger, der gjøres nye bekjentskaper; her sluttes en handel, hist kontrakter. De unge svermer og danser på engene, de eldre samler seg om lotteribord eller forteller hverandre med glasset i hånd om sin fiskelykke. Kirken er midtpunktet, ja nesten eneste bindeleddet mellom disse menneskene som bor så langt fra hverandre. -" | Leopold von Buch beskriver en kirkesøndag i Tromsø i år 1807: "Unge og gamle stimer i de tallrike gatene; her møtes gamle kjenninger, der gjøres nye bekjentskaper; her sluttes en handel, hist kontrakter. De unge svermer og danser på engene, de eldre samler seg om lotteribord eller forteller hverandre med glasset i hånd om sin fiskelykke. Kirken er midtpunktet, ja nesten eneste bindeleddet mellom disse menneskene som bor så langt fra hverandre. -" | ||
I 1814 ble første runde av valgene til Riksforsamlingen gjennomført i kirken. Dette var Norges første nasjonale valg. | |||
I 1823 vises kirken på et oljemaleri av Kristine Colban Aas. | I 1823 vises kirken på et oljemaleri av Kristine Colban Aas. | ||
| Linje 83: | Linje 85: | ||
Av Gustav P. Blom omtalt slik i 1827: ”Hva der på Tromsø støter øyet, er kirken. Det er en mørk, uanselig bygning uten tårn, der stikker ubehageligen av mot dens pyntelige omgivelser”. | Av Gustav P. Blom omtalt slik i 1827: ”Hva der på Tromsø støter øyet, er kirken. Det er en mørk, uanselig bygning uten tårn, der stikker ubehageligen av mot dens pyntelige omgivelser”. | ||
I 1834 ble Tromsø bispesete og | I 1834 ble Tromsø bispesete og kirken ble domkirke. | ||
Før 1839 ble de døde gravlagt på kirkegården rundt kirka. Etter hvert ble kirkegården for liten, og «Strandkirkegaarden» for Tromsøysund kommune ble etablert. Den lå sør for bygrensen, nedenfor der den gamle domkirka senere ble flyttet. Grunnforholdene til den nye kirkegården var fuktige og lite egnet som gravplass. Kirkegården ble derfor i 1853 flyttet til dagens plassering oppe på Tromsøya. <ref> Liv Vik, Kirkeparken under endring, 4 tidsbilder fra Tromsø sentrum – fra 1800-tallet og til i dag, Masteroppgave i kunsthistorie, 2018, UiT</ref> | Før 1839 ble de døde gravlagt på kirkegården rundt kirka. Etter hvert ble kirkegården for liten, og «Strandkirkegaarden» for Tromsøysund kommune ble etablert. Den lå sør for bygrensen, nedenfor der den gamle domkirka senere ble flyttet. Grunnforholdene til den nye kirkegården var fuktige og lite egnet som gravplass. Kirkegården ble derfor i 1853 flyttet til dagens plassering oppe på Tromsøya. <ref> Liv Vik, Kirkeparken under endring, 4 tidsbilder fra Tromsø sentrum – fra 1800-tallet og til i dag, Masteroppgave i kunsthistorie, 2018, UiT</ref> | ||
| Linje 96: | Linje 98: | ||
Kirken var uten tårn fram til flyttingen i 1861. Nytt tårn og sakristi ble bygget, kors-veggen ble rettet opp, og kirken ble høyere. Kirken ble vigslet 26.7.1863. | Kirken var uten tårn fram til flyttingen i 1861. Nytt tårn og sakristi ble bygget, kors-veggen ble rettet opp, og kirken ble høyere. Kirken ble vigslet 26.7.1863. | ||
Da kirken ble flyttet til Elverhøy i | Da kirken ble flyttet til Elverhøy i 1975, ble den restaurert. Det er nå 350 plasser. Inne i kirken finnes det flere klenodium fra ulike kirker som har stått i Tromsø gjennom århundrene, den eldste gjenstanden er en madonna fra middelalderen. <ref>N.A. Ytreberg, Tromsø bys historie Bind 1</ref> <ref>O. Nicolaissen, Kirker i Nord-Norge, Tromsø Museums Aarshefter nr. 38/39 1915 — 16</ref> <ref>N.A. Ytreberg, Tromsø som kirkested og by gjennom syv hundre år 1252-1952</ref> <ref>http://www.elverhoykirke.no/om-elvehoy/</ref> | ||
== Kirken etter år 1861 == | == Kirken etter år 1861 == | ||