563
redigeringer
→Kirken etter år 1861
| Linje 109: | Linje 109: | ||
Kirken ble vigslet den 1. desember 1861 av den nye biskop [[Carl Peter Parelius Essendrop]], men da var den langt fra ferdig. Ennå var den ikke bordkledt eller malt utvendig. Tårnet ble først reist i 1862, kirkeklokkene, som var laget i [[Hamburg]], kom på plass i 1864, sammen med urverket fra den gamle rådstua. 6. juni 1864 kunne det ringes fra tårnet for første gang. Byens kjøpmenn bidro sterkt til at orgelet (bygget av [http://brtorkildsen.no/Restaurering/jensen-orgelet%20i%20troms%C3%B8%20domkirke.html Claus Jensen]) kom i 1863, til at kirken fikk ovner i 1873 og til at altertavlen kom i 1884, en kopi av Tiedemands ”Opstandelsen” i [[Bragernes kirke]], utført av [[Christen Brun]]. | Kirken ble vigslet den 1. desember 1861 av den nye biskop [[Carl Peter Parelius Essendrop]], men da var den langt fra ferdig. Ennå var den ikke bordkledt eller malt utvendig. Tårnet ble først reist i 1862, kirkeklokkene, som var laget i [[Hamburg]], kom på plass i 1864, sammen med urverket fra den gamle rådstua. 6. juni 1864 kunne det ringes fra tårnet for første gang. Byens kjøpmenn bidro sterkt til at orgelet (bygget av [http://brtorkildsen.no/Restaurering/jensen-orgelet%20i%20troms%C3%B8%20domkirke.html Claus Jensen]) kom i 1863, til at kirken fikk ovner i 1873 og til at altertavlen kom i 1884, en kopi av Tiedemands ”Opstandelsen” i [[Bragernes kirke]], utført av [[Christen Brun]]. | ||
Mot slutten av 2. verdenskrig ble kirka brukt som innkvartering for flyktninge-transportene. Kirkebenkene ble satt sammen to og to og familier hadde sin adresse etter nummer på kirkebenkene. Mange ble avvist siden der ikke var plass til flere. Vaktholdet i kirkedøra besto av en norsk og en tysk vakt og det hendte de måtte sende bud på Feltgendarmeriet som måtte skyte skremmeskudd for å få ro og orden. Det sies at gulvet og linoleumsbelegget i kirka var så nedslitt at vaskevannet forsvant mellom sprekkene. | I februar 1942 ble biskopen avsatt av de tyske okkupantene. Prestene fortsatte sine tjenester som menighetsprester. NS-domprost Sivertsen begynte sitt virke. Det var stor oppslutning om gudstjenestene når menighetens prester forrettet. NS-prost Sivertsen hadde derimot nesten ingen tilhørere. <ref> "Tromsø Domkirke 125 år, 1861 – 1986", E. Borch.</ref> | ||
Mot slutten av 2. verdenskrig ble kirka brukt som innkvartering for flyktninge-transportene, sammen med Metodistkirken. Kirkebenkene ble satt sammen to og to og familier hadde sin adresse etter nummer på kirkebenkene. Mange ble avvist siden der ikke var plass til flere. Vaktholdet i kirkedøra besto av en norsk og en tysk vakt og det hendte de måtte sende bud på Feltgendarmeriet som måtte skyte skremmeskudd for å få ro og orden. Det sies at gulvet og linoleumsbelegget i kirka var så nedslitt at vaskevannet forsvant mellom sprekkene. | |||
Tromsø kommune vurderte i 1956 at Domkirka var så nedslitt etter krigen, at en omfattende restaurering av kirka måtte til. I tillegg var det problemer med bygnings-strukturen. Taket hadde sal-form, og veggene stod i tydelige buer. Etter restaureringen ble Domkirka gjenåpnet av biskop Alf Wiig den 7. desember 1958.<ref>Liv Vik, Kirkeparken under endring, 4 tidsbilder fra Tromsø sentrum – fra 1800-tallet og til i dag, Masteroppgave i kunsthistorie, 2018, UiT</ref> | Tromsø kommune vurderte i 1956 at Domkirka var så nedslitt etter krigen, at en omfattende restaurering av kirka måtte til. I tillegg var det problemer med bygnings-strukturen. Taket hadde sal-form, og veggene stod i tydelige buer. Etter restaureringen ble Domkirka gjenåpnet av biskop Alf Wiig den 7. desember 1958.<ref>Liv Vik, Kirkeparken under endring, 4 tidsbilder fra Tromsø sentrum – fra 1800-tallet og til i dag, Masteroppgave i kunsthistorie, 2018, UiT</ref> | ||