563
redigeringer
→Kirker før år 1711
| Linje 34: | Linje 34: | ||
Ifølge den «Trondhjemske reformats» av 1589 hadde Tromsø prestegjeld den gang 8 kirker. Under hovedkirken i Tromsø hørte det syv annekserr: Melvik, Torsvåg, Helgøy, Karlsøy, Kvitnes, Vannvåg og Skjervøy. Det er ikke kjent når disse ble opprettet. Alle lå ute ved havet eller langs leia. En sogneprest bodde ved Tromsø domkirke og betjente annekskirken i Melvik. Det var dessuten residerende kapellanier i Torsvåg, Karlsøy og Skjervøy, med annekskirker. | Ifølge den «Trondhjemske reformats» av 1589 hadde Tromsø prestegjeld den gang 8 kirker. Under hovedkirken i Tromsø hørte det syv annekserr: Melvik, Torsvåg, Helgøy, Karlsøy, Kvitnes, Vannvåg og Skjervøy. Det er ikke kjent når disse ble opprettet. Alle lå ute ved havet eller langs leia. En sogneprest bodde ved Tromsø domkirke og betjente annekskirken i Melvik. Det var dessuten residerende kapellanier i Torsvåg, Karlsøy og Skjervøy, med annekskirker. | ||
Vi vet lite om kirkebyggene opp gjennom middelalderen, men det antas at kirken har hatt beliggenhet ved Prostneset i sentrum hele tiden, hvor de | Vi vet lite om kirkebyggene opp gjennom middelalderen, men det antas at kirken har hatt beliggenhet ved Prostneset i sentrum hele tiden, hvor de eneste spor etter eldre kirker i Tromsø er funnet. Muligens lå den ved Skansen, som ble bygget omtrent samtidig. I middelalderen var strategisk viktige kapell befestet (f.eks. i Bergen, Oslo og Tønsberg). Tromsøya var strategisk viktig, noe som kan indikere at kirken stod på Skansen. Kartet Carta Marina av Olaus Magnus fra 1532, viser også en befestet kirke i Tromsø. <ref>Ottar 68/1971 nr 2</ref> . Det finnes ingen spor som kan bekrefte dette. | ||
Reformatsen av 1589 sier ikke noe om tilstanden. I 1621 var Anders Mortensen prest i Troms. Han skriver da en alvorlig klage på tilstanden. Kallet stod ofte ledig, og barn døde uten dåp, og fattige uten sakrament. Prestegården og mange av kirkene stod til nedfalls. | Reformatsen av 1589 sier ikke noe om tilstanden. I 1621 var Anders Mortensen prest i Troms. Han skriver da en alvorlig klage på tilstanden. Kallet stod ofte ledig, og barn døde uten dåp, og fattige uten sakrament. Prestegården og mange av kirkene stod til nedfalls. | ||