Tromsø domkirke: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
(19 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 19: Linje 19:
6. Tromsø i 1878, etter et samtidig litografi. Nå er den nye domkirka ferdig og dominerer sentrum.  Ellers markerer alle bryggene seg. Ennå er alle hus bygget i tre.
6. Tromsø i 1878, etter et samtidig litografi. Nå er den nye domkirka ferdig og dominerer sentrum.  Ellers markerer alle bryggene seg. Ennå er alle hus bygget i tre.
(Maleri av Karl Rudolf Gebhardt (1903 – 1990), Perspektivet museum. Hentet fra boka "Tromsø Domkirke 125 år, 1861 – 1986", E. Borch.)|thumb]]
(Maleri av Karl Rudolf Gebhardt (1903 – 1990), Perspektivet museum. Hentet fra boka "Tromsø Domkirke 125 år, 1861 – 1986", E. Borch.)|thumb]]
'''[[Tromsø domkirke]]''', et av Tromsøs monumentalbygg, ligger sentralt i byen med adresse [[Kirkegata (Tromsø)|Kirkegata 7]]. Kirken ble innviet i 1861, for øvrig samme år som den [[katolske]] [[domkirke]]n [[Vår Frue kirke (Tromsø)|Vår Frue kirke]] i byen.
'''[[Tromsø domkirke]]''', et av [[Tromsø]]s monumentalbygg, ligger sentralt i byen med adresse [[Kirkegata (Tromsø)|Kirkegata 7]]. Kirken ble innviet i 1861, for øvrig samme år som den [[katolske]] [[domkirke]]n [[Vår Frue kirke (Tromsø)|Vår Frue kirke]] i byen. Den ble oppført som domkirke for [[Hålogaland bispedømme]], og er siden 1952 domkirke for [[Nord-Hålogaland bispedømme]].


== Håkon Håkonsson og pave Clemens 5 ==
== Håkon Håkonsson og pave Clemens 5 ==
Linje 25: Linje 25:
I Håkon Håkonssons saga finner vi den første omtale av Troms i skrevne kilder: «Han lod gjøre Kristkirken i Trums kristnede der kirkesognet». <ref>Snorre Sturlesons Norske konger sagaer», Jacob Hall 1838 s. 381</ref>. Kong Håkon døde i 1263 og det antas at kirken ble bygd midt på 1200-tallet. – Det har også vært antatt at festningsanlegget på Skansen er fra samme periode, men om dette er det uenighet.
I Håkon Håkonssons saga finner vi den første omtale av Troms i skrevne kilder: «Han lod gjøre Kristkirken i Trums kristnede der kirkesognet». <ref>Snorre Sturlesons Norske konger sagaer», Jacob Hall 1838 s. 381</ref>. Kong Håkon døde i 1263 og det antas at kirken ble bygd midt på 1200-tallet. – Det har også vært antatt at festningsanlegget på Skansen er fra samme periode, men om dette er det uenighet.


I et konstitusjonsbrev fra pave Clemens 5 av 5. februar 1308, som omhandler organiseringen av kapellene, nevnes også en kirke nordpå: «Ecclesia Sanctae Mariae de Trinis juxta paganos» <ref>Norges Gamle Love IV 1885, s 364-365</ref>. Tradisjonelt har historikerne endret navnet «Trinis» til «Trums», og oversatt dette til: «Den hellige Marias kirke i Troms nær hedningene». Grunnen til denne endringen har vært at man har antatt at «Trinis» er en feilskriving av «Trums». Denne navneendringen er trukket i tvil <ref>Masteroppgaven "Riksombudsmenn i Nord-Norge 850-1350", Trond Gabrielsen, 2007, Institutt for arkeologi, konservering og historiske studier, IAKH, Universitetet i Oslo</ref>. Det påpekes at det står «Trinis» i originaldokumentet, og at dette ikke er en feilskriving. Trinnes / Trennes lå ved utløpet av elven Ponoi, helt øst på Kola <ref>Mervi Koskela Vasaru, Bjarmaland, University of Oulu, Faculty of Humanities, History</ref>.
I et konstitusjonsbrev fra pave Clemens 5 av 5. februar 1308, som omhandler organiseringen av kapellene, nevnes også en kirke nordpå: «Ecclesia Sanctae Mariae de Trinis juxta paganos» <ref>Norges Gamle Love IV 1885, s 364-365</ref>. Tradisjonelt har historikerne endret navnet «Trinis» til «Trums», og oversatt dette til: «Den hellige Marias kirke i Troms nær hedningene». Grunnen til denne endringen har vært at man har antatt at «Trinis» er en feilskriving av «Trums». Denne navneendringen er trukket i tvil <ref>Masteroppgaven "Riksombudsmenn i Nord-Norge 850-1350", Trond Gabrielsen, 2007, Institutt for arkeologi, konservering og historiske studier, IAKH, Universitetet i Oslo</ref>. Det påpekes at det står «Trinis» i originaldokumentet, og at dette ikke er en feilskriving. Trinnes / Trennes lå ved utløpet av elven Ponoi, helt øst på Kola <ref>Mervi Koskela Vasaru, Bjarmaland, University of Oulu, Faculty of Humanities, History</ref>. I tillegg omtaler Håkon Håkonssons Saga "Kristkirken" i Tromsø, ikke "Mariakirken", noe som underbygger at pavebrevet omtaler en annen kirke.


== Kirker før år 1711 ==
== Kirker før år 1711 ==
Linje 34: Linje 34:
Ifølge den «Trondhjemske reformats» av 1589 hadde Tromsø prestegjeld den gang 8 kirker. Under hovedkirken i Tromsø hørte det syv annekserr: Melvik, Torsvåg, Helgøy, Karlsøy, Kvitnes, Vannvåg og Skjervøy. Det er ikke kjent når disse ble opprettet. Alle lå ute ved havet eller langs leia. En sogneprest bodde ved Tromsø domkirke og betjente annekskirken i Melvik.  Det var dessuten residerende kapellanier i Torsvåg, Karlsøy og Skjervøy, med annekskirker.
Ifølge den «Trondhjemske reformats» av 1589 hadde Tromsø prestegjeld den gang 8 kirker. Under hovedkirken i Tromsø hørte det syv annekserr: Melvik, Torsvåg, Helgøy, Karlsøy, Kvitnes, Vannvåg og Skjervøy. Det er ikke kjent når disse ble opprettet. Alle lå ute ved havet eller langs leia. En sogneprest bodde ved Tromsø domkirke og betjente annekskirken i Melvik.  Det var dessuten residerende kapellanier i Torsvåg, Karlsøy og Skjervøy, med annekskirker.


Vi vet lite om kirkebyggene opp gjennom middelalderen, men det antas at kirken har hatt beliggenhet ved Prostneset i sentrum hele tiden, hvor de enste spor etter eldre kirker i Tromsø er funnet. Muligens lå den ved Skansen, som ble bygget omtrent samtidig, men det finnes ingen spor som kan bekrefte dette.  
Vi vet lite om kirkebyggene opp gjennom middelalderen, men det antas at kirken har hatt beliggenhet ved Prostneset i sentrum hele tiden, hvor de eneste spor etter eldre kirker i Tromsø er funnet. Muligens lå den ved Skansen, som ble bygget omtrent samtidig. I middelalderen var strategisk viktige kapell befestet (f.eks. i Bergen, Oslo og Tønsberg). Tromsøya var strategisk viktig, noe som kan indikere at kirken stod på Skansen. Kartet Carta Marina av Olaus Magnus fra 1532, viser også en befestet kirke i Tromsø. <ref>Ottar 68/1971 nr 2</ref> . Det finnes ingen spor som kan bekrefte dette.


Reformatsen av 1589 sier ikke noe om tilstanden. I 1621 var Anders Mortensen prest i Troms. Han skriver da en alvorlig klage på tilstanden. Kallet stod ofte ledig, og barn døde uten dåp, og fattige uten sakrament. Prestegården og mange av kirkene stod til nedfalls.
Reformatsen av 1589 sier ikke noe om tilstanden. I 1621 var Anders Mortensen prest i Troms. Han skriver da en alvorlig klage på tilstanden. Kallet stod ofte ledig, og barn døde uten dåp, og fattige uten sakrament. Prestegården og mange av kirkene stod til nedfalls.
Linje 41: Linje 41:


Det ble gjennomført en befaring i 1661, og det stod dårlig til: koret måtte ”forferdiges”, det manglet vindskier på taket, og korets røst måtte ”fortificeres och wel bebindes”. «Benhuset» måtte også repareres.  
Det ble gjennomført en befaring i 1661, og det stod dårlig til: koret måtte ”forferdiges”, det manglet vindskier på taket, og korets røst måtte ”fortificeres och wel bebindes”. «Benhuset» måtte også repareres.  
Kirka hadde på denne tiden to klokker, og nødvendig utstyr: messeklær, lysestaker med talg og vokslys, alterkalker osv. I 1689 forærte Jon Steffensen Kiil fra Bentsjord altertavlen som fortsatt står i Elverhøykirken.
Kirka hadde på denne tiden to klokker, og nødvendig utstyr: messeklær, lysestaker med talg og vokslys, alterkalker osv. I 1689 forærte Jon Steffensen Kiil fra Bentsjord altertavlen som fortsatt står i Elverhøykirken. Altertavlen ble laget i Trondheim av snekker Gran og maleren Peder Andreas Lilje. <ref>En kirke på flyttefot, Munch, Jens Storm</ref>


I 1697 beskrives kirken som svært falleferdig, og den ble revet omkrig 1710-1711. Det er ikke kjent hvordan kirkebygningene så ut, men sannsynligvis var det stavkirker helt fram til år 1711. Kirken stod sannsynligvis der dagens domkirke står. Da den ble revet ble de brukbare materialene brukt til to nye kammer på prestegården.<ref>Ytreberg, Nils A.: Tromsø som kirkested og by gjennom syv hundre år : 1252-1952</ref> <ref>Vidar Trædal: Kirkesteder og kirkebygninger i Troms og Finnmark før 1800, Avhandling levert for graden philosophiae doctor, Universitet i Tromsø 2008</ref>
I 1697 beskrives kirken som svært falleferdig, og den ble revet omkrig 1710-1711. Det er ikke kjent hvordan kirkebygningene så ut, men sannsynligvis var det stavkirker helt fram til år 1711. Kirken stod sannsynligvis der dagens domkirke står. Da den ble revet ble de brukbare materialene brukt til to nye kammer på prestegården.<ref>Ytreberg, Nils A.: Tromsø som kirkested og by gjennom syv hundre år : 1252-1952</ref> <ref>Vidar Trædal: Kirkesteder og kirkebygninger i Troms og Finnmark før 1800, Avhandling levert for graden philosophiae doctor, Universitet i Tromsø 2008</ref>
Linje 69: Linje 69:
== Kirken 1803-1861 ==  
== Kirken 1803-1861 ==  


Prost [[Rasmus Schjelderup]] tok oppgaven med å bygge ny kirke, og kirken ble bygget i årene 1801-1803. Den sto ferdig i 1803. Byggmester var sannsynligvis [https://nkl.snl.no/Johan_Bernhard_Kreutzer Johan Bernhard Kreutzer]. Tømmeret kom fra Målselv <ref> "Tromsø Domkirke 125 år, 1861 – 1986", E. Borch.</ref>. I 1861 ble kirkebygningen flyttet like sør for Tromsø sentrum med navnet «Tromsøysund kirke» (også kalt «Landskirka»), som kirke for Tromsøysund sogn. I 1965 ble navnet endret til «Tromsøy kirke». I 1975 ble kirken flyttet til toppen av Tromsøya, og hvor den fortsatt står under navnet «Elverhøy kirke».
Prost [[Rasmus Schjelderup]] tok oppgaven med å bygge ny kirke, og kirken ble bygget i årene 1801-1803. Den sto ferdig i 1803, og fikk navnet «Tromsø kirke». Byggmester var sannsynligvis [https://nkl.snl.no/Johan_Bernhard_Kreutzer Johan Bernhard Kreutzer]. Tømmeret kom fra Målselv <ref> "Tromsø Domkirke 125 år, 1861 – 1986", E. Borch.</ref>. I 1863 ble kirkebygningen flyttet like sør for Tromsø sentrum med navnet «Tromsøysund kirke» (også kalt «Landskirka»), som kirke for Tromsøysund sogn. I 1965 ble navnet endret til «Tromsøy kirke». I 1975 ble kirken flyttet til toppen av Tromsøya, og hvor den fortsatt står under navnet «Elverhøy kirke».


Den opprinnelige plasseringen av kirken var plassen foran den nuværende domkirken mot Storgata. Tårnfoten på dagens kirke står der hvor koret til denne kirken stod. Det var en rødmalt korskirke, bygd i tømmer, til sammen 39 alen lang og 37 alen bred, 10 ¼ alen høy. Veggen til korsarmene var ikke parallelle, de var bredes inn mot hovedskipet. Årsaken til dette har kanskje vært å gi bedre innsyn mot alteret. Kun i korsendene var det vinduer, noe som gav kirken et besynderlig utseende, og sannsynliggjør en forenkling i forhold til den opprinnelig prosjekterte bygning.
Den opprinnelige plasseringen av kirken var plassen foran den nuværende domkirken mot Storgata. Tårnfoten på dagens kirke står der hvor koret til denne kirken stod. Det var en rødmalt korskirke, bygd i tømmer, til sammen 39 alen lang og 37 alen bred, 10 ¼ alen høy. Veggen til korsarmene var ikke parallelle, de var bredes inn mot hovedskipet. Årsaken til dette har kanskje vært å gi bedre innsyn mot alteret. Kun i korsendene var det vinduer, noe som gav kirken et besynderlig utseende, og sannsynliggjør en forenkling i forhold til den opprinnelig prosjekterte bygning.
Linje 94: Linje 94:
Kirken var etter hvert i dårlig stand. I en klage fra 1859 klages det over snøfokk og slagregn inn i vestenden mot havet.
Kirken var etter hvert i dårlig stand. I en klage fra 1859 klages det over snøfokk og slagregn inn i vestenden mot havet.


Byen utviklet seg kraftig i perioden. Det ble behov for en ny og større kirke og i 1855 ble det fattet vedtak om bygging. Vegg i vegg med kirkebygningen ble det i 1860 igangsatt bygging av ny kirke. Det ble først vedtatt at den gamle kirken skulle flyttes over sundet til Tromsøysund. Lokaliseringsdiskusjoner er vanskelige, og det endte med at kirken ble flyttet noen hundre meter sørover på øya. Den gamle kirken var i bruk inntil våren 1861, da den ble tatt ned og flyttet til «Strandkirkegaarden» like sør for bygrensen. Forsamlingshuset ble innvidd som interims-kirke for begge menigheter, inntil begge kirkene var ferdig høsten 1861. Tromsøysund prestegjeld ble utskilt fra Tromsø prestegjeld fra 10.11.1860.
Byen utviklet seg kraftig i perioden. Det ble behov for en ny og større kirke og i 1855 ble det fattet vedtak om bygging. Vegg i vegg med kirkebygningen ble det i 1860 igangsatt bygging av ny kirke. Det ble først vedtatt at den gamle kirken skulle flyttes til fastlandet, og bli sognekirke for Tromsøysund sogn. Lokaliseringsdiskusjoner er vanskelige, og det endte med at kirken ble flyttet noen hundre meter sørover på øya. Den gamle kirken var i bruk inntil våren 1861, da den ble tatt ned og flyttet til «Strandkirkegaarden» like sør for bygrensen. Forsamlingshuset ble innvidd som interims-kirke for begge menigheter, inntil begge kirkene var ferdig høsten 1861. Tromsøysund prestegjeld ble utskilt fra Tromsø prestegjeld fra 10.11.1860.


Kirken var uten tårn fram til flyttingen i 1861. Nytt tårn og sakristi ble bygget, kors-veggen ble rettet opp, og kirken ble høyere. Kirken ble vigslet 26.7.1863.
Kirken var uten tårn fram til flyttingen i 1861. Nytt tårn og sakristi ble bygget, kors-veggen ble rettet opp, og kirken ble høyere. Kirken ble vigslet 26.7.1863.


Da kirken ble flyttet til Elverhøy i 1975, ble den restaurert. Det er nå 350 plasser. Inne i kirken finnes det flere klenodium fra ulike kirker som har stått i Tromsø gjennom århundrene, den eldste gjenstanden er en madonna fra middelalderen. <ref>N.A. Ytreberg, Tromsø bys historie Bind 1</ref> <ref>O. Nicolaissen, Kirker i Nord-Norge, Tromsø Museums Aarshefter nr. 38/39 1915 — 16</ref> <ref>N.A. Ytreberg, Tromsø som kirkested og by gjennom syv hundre år 1252-1952</ref> <ref>http://www.elverhoykirke.no/om-elvehoy/</ref>
Etter hvert ble kirken innebygget av større bygg i nabolaget, og det var lenge snakk om å flytte den. Forberedelsene til flyttingen startet i 1967, grunnsteinen på Elverhøy ble lagt ned 3. juni 1973, rivningen startet våren 1974, og gjenreisingen på Elverhøy ble fullført i 1975. Kirken ble gjeninnviet den 30. november 1975 av biskop Kristen Kyrre Bremer.
 
Stort sett ble bygningen gjenreist slik den stod på Strandveien, men en del endringer og moderniseringer ble gjort.
 
Kirken har nå 350 plasser. Det bygget en full kjeller, som inneholder kontorer, menighets-sal mv. Utvendig panel ble skiftet. En av de gamle kirkestuene på Nerstranda ble flyttet og bygget om til bårehus. Noe av den gamle bordkledningen ble brukt som utvendig kledning på bårehuset. Mesteparten av innvendig kledning er også ny, bortsett fra gavlveggen under orgelgalleriet, og under galleriene i sideskipet. Skorsteinen og de gamle ovnene ble fjernet. Isoleringen ble bedre, og vinduene skiftet ut. Høydeforskjellen mellom skip og kor ble fjernet. Benkene i skipet er nye, de gamle kirkebenkene er plassert på galleriene.
 
Inne i kirken finnes det flere klenodium fra ulike kirker som har stått i Tromsø gjennom århundrene, den eldste gjenstanden er en madonna fra middelalderen, som nå er plassert på en hylle over døpefonten. <ref>N.A. Ytreberg, Tromsø bys historie Bind 1</ref> <ref>O. Nicolaissen, Kirker i Nord-Norge, Tromsø Museums Aarshefter nr. 38/39 1915 — 16</ref> <ref>N.A. Ytreberg, Tromsø som kirkested og by gjennom syv hundre år 1252-1952</ref> <ref>En kirke på flyttefot, Munch, Jens Storm</ref>


== Kirken etter år 1861 ==
== Kirken etter år 1861 ==
Linje 109: Linje 115:
Kirken ble vigslet den 1. desember 1861 av den nye biskop [[Carl Peter Parelius Essendrop]], men da var den langt fra ferdig. Ennå var den ikke bordkledt eller malt utvendig. Tårnet ble først reist i 1862, kirkeklokkene, som var laget i [[Hamburg]], kom på plass i 1864, sammen med urverket fra den gamle rådstua.  6. juni 1864 kunne det ringes fra tårnet for første gang. Byens kjøpmenn bidro sterkt til at orgelet (bygget av [http://brtorkildsen.no/Restaurering/jensen-orgelet%20i%20troms%C3%B8%20domkirke.html Claus Jensen]) kom i 1863, til at kirken fikk ovner i 1873 og til at altertavlen kom i 1884, en kopi av Tiedemands ”Opstandelsen” i [[Bragernes kirke]], utført av [[Christen Brun]].
Kirken ble vigslet den 1. desember 1861 av den nye biskop [[Carl Peter Parelius Essendrop]], men da var den langt fra ferdig. Ennå var den ikke bordkledt eller malt utvendig. Tårnet ble først reist i 1862, kirkeklokkene, som var laget i [[Hamburg]], kom på plass i 1864, sammen med urverket fra den gamle rådstua.  6. juni 1864 kunne det ringes fra tårnet for første gang. Byens kjøpmenn bidro sterkt til at orgelet (bygget av [http://brtorkildsen.no/Restaurering/jensen-orgelet%20i%20troms%C3%B8%20domkirke.html Claus Jensen]) kom i 1863, til at kirken fikk ovner i 1873 og til at altertavlen kom i 1884, en kopi av Tiedemands ”Opstandelsen” i [[Bragernes kirke]], utført av [[Christen Brun]].


Mot slutten av 2. verdenskrig ble kirka brukt som innkvartering for flyktninge-transportene. Kirkebenkene ble satt sammen to og to og familier hadde sin adresse etter nummer på kirkebenkene. Mange ble avvist siden der ikke var plass til flere. Vaktholdet i kirkedøra besto av en norsk og en tysk vakt og det hendte de måtte sende bud på Feltgendarmeriet som måtte skyte skremmeskudd for å få ro og orden. Det sies at gulvet og linoleumsbelegget i kirka var så nedslitt at vaskevannet forsvant mellom sprekkene.  
I februar 1942 ble biskopen avsatt av de tyske okkupantene. Prestene fortsatte sine tjenester som menighetsprester. NS-domprost Sivertsen begynte sitt virke. Det var stor oppslutning om gudstjenestene når menighetens prester forrettet. NS-prost Sivertsen hadde derimot nesten ingen tilhørere. <ref> "Tromsø Domkirke 125 år, 1861 – 1986", E. Borch.</ref>
 
Mot slutten av 2. verdenskrig ble kirka brukt som innkvartering for flyktninge-transportene, sammen med Metodistkirken. Kirkebenkene ble satt sammen to og to og familier hadde sin adresse etter nummer på kirkebenkene. Mange ble avvist siden der ikke var plass til flere. Vaktholdet i kirkedøra besto av en norsk og en tysk vakt og det hendte de måtte sende bud på Feltgendarmeriet som måtte skyte skremmeskudd for å få ro og orden. Det sies at gulvet og linoleumsbelegget i kirka var så nedslitt at vaskevannet forsvant mellom sprekkene.  


Tromsø kommune vurderte i 1956 at Domkirka var så nedslitt etter krigen, at en omfattende restaurering av kirka måtte til. I tillegg var det problemer med bygnings-strukturen. Taket hadde sal-form, og veggene stod i tydelige buer. Etter restaureringen ble Domkirka gjenåpnet av biskop Alf Wiig den  7. desember 1958.<ref>Liv Vik, Kirkeparken under endring, 4 tidsbilder fra Tromsø sentrum – fra 1800-tallet og til i dag, Masteroppgave i kunsthistorie, 2018, UiT</ref>
Tromsø kommune vurderte i 1956 at Domkirka var så nedslitt etter krigen, at en omfattende restaurering av kirka måtte til. I tillegg var det problemer med bygnings-strukturen. Taket hadde sal-form, og veggene stod i tydelige buer. Etter restaureringen ble Domkirka gjenåpnet av biskop Alf Wiig den  7. desember 1958.<ref>Liv Vik, Kirkeparken under endring, 4 tidsbilder fra Tromsø sentrum – fra 1800-tallet og til i dag, Masteroppgave i kunsthistorie, 2018, UiT</ref>
Linje 147: Linje 155:
<gallery widths=175 heights=175>
<gallery widths=175 heights=175>
Fil:Tromsø domkirke 2016.png|Tromsø domkirke i november 2016.{{byline|Lars Egil Sørsdal}}
Fil:Tromsø domkirke 2016.png|Tromsø domkirke i november 2016.{{byline|Lars Egil Sørsdal}}
Fil:Tromsø domkirke mai 2019.jpg|Tromsø domkirke en kveld i mai 2019.{{byline|Elin Olsen}}
Fil:Heiberg Meyer gravminne ved Tromsø domkirke.jpg|Toller [[Harrier Heiberg Meyer|Harrier (Harier) Heiberg Meyer]] (1781-1845), gravminne ved Tromsø domkirke.{{byline|Elin Olsen}}
Fil:Heiberg Meyer gravminne ved Tromsø domkirke.jpg|Toller [[Harrier Heiberg Meyer|Harrier (Harier) Heiberg Meyer]] (1781-1845), gravminne ved Tromsø domkirke.{{byline|Elin Olsen}}
Fil:Adolf Thomsen byste Tromsø.jpg|Adolf Thomsen (1852-1903) var organist i Tromsø domkirke. Som komponist er han mest kjent for melodien til "Nord-Norges nasjonalsang" ''Barndomsminne frå Nordland'' (Å eg veit meg eit land) med tekst av Eias Blix.{{byline|Siri Iversen}}
Fil:Tromsø krigsminnesmerke.jpg|Krigsminnesmerket står like ved Tromsø domkirke. {{byline|Siri Iversen}}
Fil:Johan Caspar Preus Jordan gravminne Tromsø.jpg|Johan Caspar Preus Jordans gravminne ved Tromsø domkirke. Født 13.september 1847, død 15. november 1851.{{byline|Siri Iversen}}
Fil:Mathilde Wiwecke Mack gravminne Trmsø.jpg|Mathilde Wiwecke Macks gravminne. Født 1816, død 1833. {{byline|Siri Iversen}}
Fil:Tromsø domkirke gravminner.jpg|Gravminner ved Tromsø domkirke.{{byline|Siri Iversen}}
Fil:Rasmussen gravminne Tromsø domkirke.jpg|Sogneprest Rasmussens gravminne.{{byline|Siri Iversen}}
</gallery>
</gallery>
==Referanser==
<references/>


== Kilder ==
== Kilder ==
Linje 157: Linje 176:
* Tromsø domkirke 125 år, 1861 - 1986. Tromsø.
* Tromsø domkirke 125 år, 1861 - 1986. Tromsø.


[[Kategori:Bygninger]]
[[Kategori:Kirker]]
[[Kategori:Kirker]]
[[Kategori:Tromsø kommune]]
[[Kategori:Tromsø kommune]]
[[Kategori:Kirker fra 1800-tallet]]
[[Kategori:Kirker fra 1800-tallet]]
[[Kategori:Bygninger fra 1860-åra]]
[[Kategori:Domkirker]]
[[Kategori:Domkirker]]
{{bm}}

Navigasjonsmeny