Tromsø domkirke: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
(14 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 19: Linje 19:
6. Tromsø i 1878, etter et samtidig litografi. Nå er den nye domkirka ferdig og dominerer sentrum.  Ellers markerer alle bryggene seg. Ennå er alle hus bygget i tre.
6. Tromsø i 1878, etter et samtidig litografi. Nå er den nye domkirka ferdig og dominerer sentrum.  Ellers markerer alle bryggene seg. Ennå er alle hus bygget i tre.
(Maleri av Karl Rudolf Gebhardt (1903 – 1990), Perspektivet museum. Hentet fra boka "Tromsø Domkirke 125 år, 1861 – 1986", E. Borch.)|thumb]]
(Maleri av Karl Rudolf Gebhardt (1903 – 1990), Perspektivet museum. Hentet fra boka "Tromsø Domkirke 125 år, 1861 – 1986", E. Borch.)|thumb]]
'''[[Tromsø domkirke]]''', et av [[Tromsø]]s monumentalbygg, ligger sentralt i byen med adresse [[Kirkegata (Tromsø)|Kirkegata 7]]. Kirken ble innviet i 1861, for øvrig samme år som den [[katolske]] [[domkirke]]n [[Vår Frue kirke (Tromsø)|Vår Frue kirke]] i byen.
'''[[Tromsø domkirke]]''', et av [[Tromsø]]s monumentalbygg, ligger sentralt i byen med adresse [[Kirkegata (Tromsø)|Kirkegata 7]]. Kirken ble innviet i 1861, for øvrig samme år som den [[katolske]] [[domkirke]]n [[Vår Frue kirke (Tromsø)|Vår Frue kirke]] i byen. Den ble oppført som domkirke for [[Hålogaland bispedømme]], og er siden 1952 domkirke for [[Nord-Hålogaland bispedømme]].


== Håkon Håkonsson og pave Clemens 5 ==
== Håkon Håkonsson og pave Clemens 5 ==
Linje 25: Linje 25:
I Håkon Håkonssons saga finner vi den første omtale av Troms i skrevne kilder: «Han lod gjøre Kristkirken i Trums kristnede der kirkesognet». <ref>Snorre Sturlesons Norske konger sagaer», Jacob Hall 1838 s. 381</ref>. Kong Håkon døde i 1263 og det antas at kirken ble bygd midt på 1200-tallet. – Det har også vært antatt at festningsanlegget på Skansen er fra samme periode, men om dette er det uenighet.
I Håkon Håkonssons saga finner vi den første omtale av Troms i skrevne kilder: «Han lod gjøre Kristkirken i Trums kristnede der kirkesognet». <ref>Snorre Sturlesons Norske konger sagaer», Jacob Hall 1838 s. 381</ref>. Kong Håkon døde i 1263 og det antas at kirken ble bygd midt på 1200-tallet. – Det har også vært antatt at festningsanlegget på Skansen er fra samme periode, men om dette er det uenighet.


I et konstitusjonsbrev fra pave Clemens 5 av 5. februar 1308, som omhandler organiseringen av kapellene, nevnes også en kirke nordpå: «Ecclesia Sanctae Mariae de Trinis juxta paganos» <ref>Norges Gamle Love IV 1885, s 364-365</ref>. Tradisjonelt har historikerne endret navnet «Trinis» til «Trums», og oversatt dette til: «Den hellige Marias kirke i Troms nær hedningene». Grunnen til denne endringen har vært at man har antatt at «Trinis» er en feilskriving av «Trums». Denne navneendringen er trukket i tvil <ref>Masteroppgaven "Riksombudsmenn i Nord-Norge 850-1350", Trond Gabrielsen, 2007, Institutt for arkeologi, konservering og historiske studier, IAKH, Universitetet i Oslo</ref>. Det påpekes at det står «Trinis» i originaldokumentet, og at dette ikke er en feilskriving. Trinnes / Trennes lå ved utløpet av elven Ponoi, helt øst på Kola <ref>Mervi Koskela Vasaru, Bjarmaland, University of Oulu, Faculty of Humanities, History</ref>.
I et konstitusjonsbrev fra pave Clemens 5 av 5. februar 1308, som omhandler organiseringen av kapellene, nevnes også en kirke nordpå: «Ecclesia Sanctae Mariae de Trinis juxta paganos» <ref>Norges Gamle Love IV 1885, s 364-365</ref>. Tradisjonelt har historikerne endret navnet «Trinis» til «Trums», og oversatt dette til: «Den hellige Marias kirke i Troms nær hedningene». Grunnen til denne endringen har vært at man har antatt at «Trinis» er en feilskriving av «Trums». Denne navneendringen er trukket i tvil <ref>Masteroppgaven "Riksombudsmenn i Nord-Norge 850-1350", Trond Gabrielsen, 2007, Institutt for arkeologi, konservering og historiske studier, IAKH, Universitetet i Oslo</ref>. Det påpekes at det står «Trinis» i originaldokumentet, og at dette ikke er en feilskriving. Trinnes / Trennes lå ved utløpet av elven Ponoi, helt øst på Kola <ref>Mervi Koskela Vasaru, Bjarmaland, University of Oulu, Faculty of Humanities, History</ref>. I tillegg omtaler Håkon Håkonssons Saga "Kristkirken" i Tromsø, ikke "Mariakirken", noe som underbygger at pavebrevet omtaler en annen kirke.


== Kirker før år 1711 ==
== Kirker før år 1711 ==
Linje 34: Linje 34:
Ifølge den «Trondhjemske reformats» av 1589 hadde Tromsø prestegjeld den gang 8 kirker. Under hovedkirken i Tromsø hørte det syv annekserr: Melvik, Torsvåg, Helgøy, Karlsøy, Kvitnes, Vannvåg og Skjervøy. Det er ikke kjent når disse ble opprettet. Alle lå ute ved havet eller langs leia. En sogneprest bodde ved Tromsø domkirke og betjente annekskirken i Melvik.  Det var dessuten residerende kapellanier i Torsvåg, Karlsøy og Skjervøy, med annekskirker.
Ifølge den «Trondhjemske reformats» av 1589 hadde Tromsø prestegjeld den gang 8 kirker. Under hovedkirken i Tromsø hørte det syv annekserr: Melvik, Torsvåg, Helgøy, Karlsøy, Kvitnes, Vannvåg og Skjervøy. Det er ikke kjent når disse ble opprettet. Alle lå ute ved havet eller langs leia. En sogneprest bodde ved Tromsø domkirke og betjente annekskirken i Melvik.  Det var dessuten residerende kapellanier i Torsvåg, Karlsøy og Skjervøy, med annekskirker.


Vi vet lite om kirkebyggene opp gjennom middelalderen, men det antas at kirken har hatt beliggenhet ved Prostneset i sentrum hele tiden, hvor de enste spor etter eldre kirker i Tromsø er funnet. Muligens lå den ved Skansen, som ble bygget omtrent samtidig, men det finnes ingen spor som kan bekrefte dette.  
Vi vet lite om kirkebyggene opp gjennom middelalderen, men det antas at kirken har hatt beliggenhet ved Prostneset i sentrum hele tiden, hvor de eneste spor etter eldre kirker i Tromsø er funnet. Muligens lå den ved Skansen, som ble bygget omtrent samtidig. I middelalderen var strategisk viktige kapell befestet (f.eks. i Bergen, Oslo og Tønsberg). Tromsøya var strategisk viktig, noe som kan indikere at kirken stod på Skansen. Kartet Carta Marina av Olaus Magnus fra 1532, viser også en befestet kirke i Tromsø. <ref>Ottar 68/1971 nr 2</ref> . Det finnes ingen spor som kan bekrefte dette.


Reformatsen av 1589 sier ikke noe om tilstanden. I 1621 var Anders Mortensen prest i Troms. Han skriver da en alvorlig klage på tilstanden. Kallet stod ofte ledig, og barn døde uten dåp, og fattige uten sakrament. Prestegården og mange av kirkene stod til nedfalls.
Reformatsen av 1589 sier ikke noe om tilstanden. I 1621 var Anders Mortensen prest i Troms. Han skriver da en alvorlig klage på tilstanden. Kallet stod ofte ledig, og barn døde uten dåp, og fattige uten sakrament. Prestegården og mange av kirkene stod til nedfalls.
Linje 69: Linje 69:
== Kirken 1803-1861 ==  
== Kirken 1803-1861 ==  


Prost [[Rasmus Schjelderup]] tok oppgaven med å bygge ny kirke, og kirken ble bygget i årene 1801-1803. Den sto ferdig i 1803, og fikk navnet «Tromsø kirke». Byggmester var sannsynligvis [https://nkl.snl.no/Johan_Bernhard_Kreutzer Johan Bernhard Kreutzer]. Tømmeret kom fra Målselv <ref> "Tromsø Domkirke 125 år, 1861 – 1986", E. Borch.</ref>. I 1863 ble kirkebygningen flyttet like sør for Tromsø sentrum med navnet «Tromsøysund kirke» (også kalt «Landskirka»), som kirke for Tromsøysund sogn. I 1967 ble navnet endret til «Tromsøy kirke». I 1975 ble kirken flyttet til toppen av Tromsøya, og hvor den fortsatt står under navnet «Elverhøy kirke».
Prost [[Rasmus Schjelderup]] tok oppgaven med å bygge ny kirke, og kirken ble bygget i årene 1801-1803. Den sto ferdig i 1803, og fikk navnet «Tromsø kirke». Byggmester var sannsynligvis [https://nkl.snl.no/Johan_Bernhard_Kreutzer Johan Bernhard Kreutzer]. Tømmeret kom fra Målselv <ref> "Tromsø Domkirke 125 år, 1861 – 1986", E. Borch.</ref>. I 1863 ble kirkebygningen flyttet like sør for Tromsø sentrum med navnet «Tromsøysund kirke» (også kalt «Landskirka»), som kirke for Tromsøysund sogn. I 1965 ble navnet endret til «Tromsøy kirke». I 1975 ble kirken flyttet til toppen av Tromsøya, og hvor den fortsatt står under navnet «Elverhøy kirke».


Den opprinnelige plasseringen av kirken var plassen foran den nuværende domkirken mot Storgata. Tårnfoten på dagens kirke står der hvor koret til denne kirken stod. Det var en rødmalt korskirke, bygd i tømmer, til sammen 39 alen lang og 37 alen bred, 10 ¼ alen høy. Veggen til korsarmene var ikke parallelle, de var bredes inn mot hovedskipet. Årsaken til dette har kanskje vært å gi bedre innsyn mot alteret. Kun i korsendene var det vinduer, noe som gav kirken et besynderlig utseende, og sannsynliggjør en forenkling i forhold til den opprinnelig prosjekterte bygning.
Den opprinnelige plasseringen av kirken var plassen foran den nuværende domkirken mot Storgata. Tårnfoten på dagens kirke står der hvor koret til denne kirken stod. Det var en rødmalt korskirke, bygd i tømmer, til sammen 39 alen lang og 37 alen bred, 10 ¼ alen høy. Veggen til korsarmene var ikke parallelle, de var bredes inn mot hovedskipet. Årsaken til dette har kanskje vært å gi bedre innsyn mot alteret. Kun i korsendene var det vinduer, noe som gav kirken et besynderlig utseende, og sannsynliggjør en forenkling i forhold til den opprinnelig prosjekterte bygning.
Linje 98: Linje 98:
Kirken var uten tårn fram til flyttingen i 1861. Nytt tårn og sakristi ble bygget, kors-veggen ble rettet opp, og kirken ble høyere. Kirken ble vigslet 26.7.1863.
Kirken var uten tårn fram til flyttingen i 1861. Nytt tårn og sakristi ble bygget, kors-veggen ble rettet opp, og kirken ble høyere. Kirken ble vigslet 26.7.1863.


Etter hvert ble kirken innebygget av større bygg i nabolaget, og det var lenge snakk om å flytte den. Forberedelsene til flyttingen startet i 1967, grunnsteinen ble lagt ned 3. juni 1973, rivningen startet våren 1974, og gjenreisingen på Elverhøy ble fullført i 1975. Kirken ble gjeninnviet den 30. november 1975 av biskop Kristen Kyrre Bremer.
Etter hvert ble kirken innebygget av større bygg i nabolaget, og det var lenge snakk om å flytte den. Forberedelsene til flyttingen startet i 1967, grunnsteinen på Elverhøy ble lagt ned 3. juni 1973, rivningen startet våren 1974, og gjenreisingen på Elverhøy ble fullført i 1975. Kirken ble gjeninnviet den 30. november 1975 av biskop Kristen Kyrre Bremer.


Stort sett ble bygningen gjenreist slik den stod på Strandveien, men en del endringer og moderniseringer ble gjort.
Stort sett ble bygningen gjenreist slik den stod på Strandveien, men en del endringer og moderniseringer ble gjort.
Linje 155: Linje 155:
<gallery widths=175 heights=175>
<gallery widths=175 heights=175>
Fil:Tromsø domkirke 2016.png|Tromsø domkirke i november 2016.{{byline|Lars Egil Sørsdal}}
Fil:Tromsø domkirke 2016.png|Tromsø domkirke i november 2016.{{byline|Lars Egil Sørsdal}}
Fil:Tromsø domkirke mai 2019.jpg|Tromsø domkirke en kveld i mai 2019.{{byline|Elin Olsen}}
Fil:Heiberg Meyer gravminne ved Tromsø domkirke.jpg|Toller [[Harrier Heiberg Meyer|Harrier (Harier) Heiberg Meyer]] (1781-1845), gravminne ved Tromsø domkirke.{{byline|Elin Olsen}}
Fil:Heiberg Meyer gravminne ved Tromsø domkirke.jpg|Toller [[Harrier Heiberg Meyer|Harrier (Harier) Heiberg Meyer]] (1781-1845), gravminne ved Tromsø domkirke.{{byline|Elin Olsen}}
Fil:Adolf Thomsen byste Tromsø.jpg|Adolf Thomsen (1852-1903) var organist i Tromsø domkirke. Som komponist er han mest kjent for melodien til "Nord-Norges nasjonalsang" ''Barndomsminne frå Nordland'' (Å eg veit meg eit land) med tekst av Eias Blix.{{byline|Siri Iversen}}
Fil:Tromsø krigsminnesmerke.jpg|Krigsminnesmerket står like ved Tromsø domkirke. {{byline|Siri Iversen}}
Fil:Johan Caspar Preus Jordan gravminne Tromsø.jpg|Johan Caspar Preus Jordans gravminne ved Tromsø domkirke. Født 13.september 1847, død 15. november 1851.{{byline|Siri Iversen}}
Fil:Mathilde Wiwecke Mack gravminne Trmsø.jpg|Mathilde Wiwecke Macks gravminne. Født 1816, død 1833. {{byline|Siri Iversen}}
Fil:Tromsø domkirke gravminner.jpg|Gravminner ved Tromsø domkirke.{{byline|Siri Iversen}}
Fil:Rasmussen gravminne Tromsø domkirke.jpg|Sogneprest Rasmussens gravminne.{{byline|Siri Iversen}}
</gallery>
</gallery>
==Referanser==
<references/>


== Kilder ==
== Kilder ==
Linje 165: Linje 176:
* Tromsø domkirke 125 år, 1861 - 1986. Tromsø.
* Tromsø domkirke 125 år, 1861 - 1986. Tromsø.


[[Kategori:Bygninger]]
[[Kategori:Kirker]]
[[Kategori:Kirker]]
[[Kategori:Tromsø kommune]]
[[Kategori:Tromsø kommune]]
[[Kategori:Kirker fra 1800-tallet]]
[[Kategori:Kirker fra 1800-tallet]]
[[Kategori:Bygninger fra 1860-åra]]
[[Kategori:Domkirker]]
[[Kategori:Domkirker]]
{{bm}}

Navigasjonsmeny