Tromsø prestegjeld: Forskjell mellom sideversjoner

Sideversjonen fra 3. sep. 2018 kl. 14:11

Opprinnelig var Tromsø prestegjeld meget omfattende og hadde åtte kirker og fire prester. Reskr. av 18.01.1776 skilte ut Karlsøy med Helgøy, Lyngen og Skjervøy som selvstendige prestegjeld adskilt fra Tromsø. Senere skilte kgl. res. 18.10.1856 også ut Balsfjord med Malangen som et eget prestegjeld. Tromsø prestegjeld/domprosti omfattet inntil slutten av 1850-årene både Tromsø by og landdistriktet Tromsøysund. Vedd kgl. res. 18.10.1856 ble det fastsatt at disse to skulle skilles, og dette skjedde i 1860 (kgl. res. 10.11.1860). Tromsøysund (landdist- riktet) ble nå eget prestegjeld og lagt under Troms prosti, mens Tromsø (byen) fort- satte som eget stiftsprosti. Soknepresten i Tromsø hadde siden opprettelsen av bispesetet vært stiftsprost (fra 1919 domprost). I 1963 ble Trømsøysund tilbakeført fra Troms prosti til Tromsø domprosti, sammen med Kvaløya og Tromsdalen.

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-Det lå to Tromsø-kommuner i Tromsø prestegjeld: Tromsø bykommune og Tromsø landkommune.
+Opprinnelig var Tromsø prestegjeld meget omfattende og hadde åtte kirker og fire prester. Reskr. av 18.01.1776 skilte ut Karlsøy med Helgøy, Lyngen og Skjervøy som selvstendige prestegjeld adskilt fra Tromsø. Senere skilte kgl. res. 18.10.1856 også ut Balsfjord med Malangen som et eget prestegjeld. Tromsø prestegjeld/domprosti omfattet inntil slutten av 1850-årene både Tromsø by og landdistriktet Tromsøysund. Vedd kgl. res. 18.10.1856 ble det fastsatt at disse to skulle skilles, og dette skjedde i 1860 (kgl. res. 10.11.1860). Tromsøysund (landdist- riktet) ble nå eget prestegjeld og lagt under Troms prosti, mens Tromsø (byen) fort- satte som eget stiftsprosti. Soknepresten i Tromsø hadde siden opprettelsen av bispesetet vært stiftsprost (fra 1919 domprost). I 1963 ble Trømsøysund tilbakeført fra Troms prosti til Tromsø domprosti, sammen med Kvaløya og Tromsdalen.
-Tromsø prestegjelds område ble redusert i utstrekning ved kgl.res. 22.2.1853, da gårdene Engenes, Greipstad, Sandøy, Buvik og Torsnes tilhørende Tromsø prestegjeld ble lagt til Hillesøy sogn.
-Ved kgl.res. 18.10.1856 ble annekssognene Balsfjord og Malangen utskilt som eget prestegjeld med Balsfjorden sogn som hovedsogn, dette prestegjeldet fikk da etter loven eget kommunalt styre. (Jfr. også kgl.res. 2.2.1852 (Departementstidende 1852 s. 194f) da Balsfjorden og Malangen ble anekssogn under Tromsø prestegjeld. Her er sognegrensene antydet).
-Samme resolusjon bestemte at Tromsø prestegjeld skulle deles i to: Tromsø (byen) og Tromsøysund (landsognet). Ved kgl.res. 10.11.1860 ble dette satt i kraft. Nå kom Tromsøysund inn som navn på kommunen.
-Kgl.res. 24.2.1872 bestemte at gårdene Bentsjord, Brokskar, Nord-og Sør-Mjelde, Logslet (Lauksletta), Kvalnes og Bakkejord fra 1.1.1873 skulle overføres fra Malangen annekssogn til Tromsøysund prestegjeld. Gårdene ble altså overført fra Malangen herred (utskilt fra Balsfjord herred 1870) til Tromsøysund herred.

Tromsø prestegjeld: Forskjell mellom sideversjoner

Sideversjonen fra 3. sep. 2018 kl. 14:11

Navigasjonsmeny

Søk