Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 640
redigeringer
(lenker, småredigering) |
(Lenker) |
||
(4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Trond Ryen]]''' ([[1829]]-[[1899]]) var gårdbruker, skytterlagsformann og ordfører i [[Skedsmo]]. | '''[[Trond Ryen]]''' ([[1829]]-[[1899]]) var gårdbruker, skytterlagsformann og ordfører i [[Skedsmo]]. | ||
Han var sønn av Holm Knudsen Ryen, som i [[1843]] overtok gården [[Bråte (Skedsmo)|Bråte]]. Trond Ryen satte spor etter seg på en rekke områder i [[Strømmen]]. For det første drev han Bråte på en utmerket måte fra han overtok den etter faren i [[1858]] til han solgte gården til Otto Bjelke i [[1884]]. Sammen med sin kone Bolette født [[Haneborg (Lørenskog)|Haneborg]] ([[1830]]-[[1898]]) anla han det meste av den store hagen som fortsatt ligger der i [[2011]], med granhekken som en markant innramming. De forbedret leirejorden med matjord fra egen grunn etter å brent skog og laget bråte, og kjøpte inn frukttrær fra Tyskland. Foruten gården drev han [[Bråte mølle]] inntil denne ble solgt til [[Strømmen Trævarefabrik]] i [[1884]]. | Han var sønn av Holm Knudsen Ryen, som i [[1843]] overtok gården [[Bråte (Skedsmo)|Bråte]]. Trond Ryen satte spor etter seg på en rekke områder i [[Strømmen]]. For det første drev han Bråte på en utmerket måte fra han overtok den etter faren i [[1858]] til han solgte gården til Otto Bjelke i [[1884]]. Sammen med sin kone [[Bolette Ryen|Bolette]], født [[Haneborg (Lørenskog)|Haneborg]] ([[1830]]-[[1898]]), anla han det meste av den store [[hagebruk i Skedsmo|hagen]] som fortsatt ligger der i [[2011]], med granhekken som en markant innramming. De forbedret leirejorden med matjord fra egen grunn etter å brent skog og laget bråte, og kjøpte inn frukttrær fra Tyskland. Foruten gården drev han [[Bråte mølle]] inntil denne ble solgt til [[Strømmen Trævarefabrik]] i [[1884]]. | ||
Trond Ryen er ellers kjent for å ha skildret [[plankekjøring]]en inngående gjennom flere artikler i [[Folkebladet]]. Videre var han [[Ordførere i Skedsmo kommune|ordfører i Skedsmo]] i årene [[1866]] og [[1867]], etter først å ha vært viseordfører fra [[1862]]. Også innen idretten gjorde han seg bemerket: Han skal ha vært en meget god skytter, og 12. mai [[1861]] var han med og stiftet [[Skedsmo Skytterlag]], hvor han senere ble valgt til formann. Laget arrangerte i september 1861 et skytterstevne på [[Slora (Skedsmo)|Slora]] ved [[Strømmen stasjon]] med over 500 deltakere fra hele landet – et kjempearrangement for sin tid. Også innen skiidrett var han tidlig ute, og i [[1864]] arrangerte han det første kjente skirenn i distriktet, det foregikk i bakkene fra [[Nordre Skjetten]] mot [[Nitelva]]. | Trond Ryen er ellers kjent for å ha skildret [[plankekjøring]]en inngående gjennom flere artikler i [[Folkebladet]]. Videre var han [[Ordførere i Skedsmo kommune|ordfører i Skedsmo]] i årene [[1866]] og [[1867]], etter først å ha vært viseordfører fra [[1862]]. Som oppnevnt av Skedsmo kommunestyre var Ryen med og utarbeidet planer og vedtekter for [[Skedsmo Sparebank]] som ble opprettet i 1865. Også innen idretten gjorde han seg bemerket: Han skal ha vært en meget god skytter, og 12. mai [[1861]] var han med og stiftet [[Skedsmo Skytterlag]], hvor han senere ble valgt til formann. Laget arrangerte i september 1861 et skytterstevne på [[Slora (Skedsmo)|Slora]] ved [[Strømmen stasjon]] med over 500 deltakere fra hele landet – et kjempearrangement for sin tid. Også innen skiidrett var han tidlig ute, og i [[1864]] arrangerte han det første kjente skirenn i distriktet, det foregikk i bakkene fra [[Nordre Skjetten]] mot [[Nitelva]]. | ||
I [[1883]] solgte han Bråte og bygde [[Skovly pensjonat]], som var Strømmens første i sitt slag. Han har også fått en vei oppkalt etter seg. Trond Ryens vei gikk opprinnelig fra Bråte til Roald Amundsens vei, som etter [[1962]] heter [[Martin Linges vei]]. Mye av veien er senere lagt ut til jordbruk, men to hus har fortsatt adressen Trond Ryens vei. | I [[1883]] solgte han Bråte og bygde [[Skovly pensjonat]], som var Strømmens første i sitt slag. Han har også fått en vei oppkalt etter seg. Trond Ryens vei gikk opprinnelig fra Bråte til Roald Amundsens vei, som etter [[1962]] heter [[Martin Linges vei]]. Mye av veien er senere lagt ut til jordbruk, men to hus har fortsatt adressen Trond Ryens vei. | ||
Linje 12: | Linje 12: | ||
*[[Bunæs, Steinar]] og Alf Stefferud: ''Sagelva med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Hefte utgitt av Sagelvas Venner. Strømmen 2004. | *[[Bunæs, Steinar]] og Alf Stefferud: ''Sagelva med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Hefte utgitt av Sagelvas Venner. Strømmen 2004. | ||
*Bunæs, Steinar og Alf Stefferud: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. Strømmen 2006. | *Bunæs, Steinar og Alf Stefferud: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. Strømmen 2006. | ||
*{{folketelling | * {{hbr1-1|pf01038019003579|Trond Ryen}}. | ||
*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Fra bondegårder til by: vannsaga – storindustri''. | *{{folketelling|pf01038019003579|Tron Ryen|1865|Skedsmo prestegjeld}} | ||
*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Fra bondegårder til by: vannsaga – storindustri''. Lillestrøm 1955. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011120208123}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Ryen, Trond}} | {{DEFAULTSORT:Ryen, Trond}} | ||
Linje 22: | Linje 24: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1829]] | [[Kategori:Fødsler i 1829]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1899]] | [[Kategori:Dødsfall i 1899]] | ||
{{bm}} |