Skribenter
11 425
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
(Rettet Slora (Skedsmo)) |
||
Linje 3: | Linje 3: | ||
'''Trond Ryen''' ([[1829]]-[[1899]]) var sønn av Holm Knudsen Ryen, som i [[1843]] overtok [[Bråte (Skedsmo)|Bråte]] gård. Trond Ryen satte spor etter seg på en rekke områder i [[Strømmen]]. For det første drev han Bråte på en utmerket måte fra han overtok den etter faren i [[1858]] til han solgte gården til Otto Bjelke i [[1884]]. Sammen med sin kone Bolette født Haneborg ([[1830]]-[[1898]]) anla han det meste av den store hagen som fortsatt ligger der i [[2011]], med granhekken som en markant innramming. De forbedret leirejorden med matjord fra egen grunn etter å brent skog og laget bråte, og kjøpte inn frukttrær fra Tyskland. Foruten gården drev han [[Bråte mølle]] inntil denne ble solgt til [[Strømmen Trævarefabrik]] i [[1884]]. | '''Trond Ryen''' ([[1829]]-[[1899]]) var sønn av Holm Knudsen Ryen, som i [[1843]] overtok [[Bråte (Skedsmo)|Bråte]] gård. Trond Ryen satte spor etter seg på en rekke områder i [[Strømmen]]. For det første drev han Bråte på en utmerket måte fra han overtok den etter faren i [[1858]] til han solgte gården til Otto Bjelke i [[1884]]. Sammen med sin kone Bolette født Haneborg ([[1830]]-[[1898]]) anla han det meste av den store hagen som fortsatt ligger der i [[2011]], med granhekken som en markant innramming. De forbedret leirejorden med matjord fra egen grunn etter å brent skog og laget bråte, og kjøpte inn frukttrær fra Tyskland. Foruten gården drev han [[Bråte mølle]] inntil denne ble solgt til [[Strømmen Trævarefabrik]] i [[1884]]. | ||
Trond Ryen er ellers kjent for å ha skildret [[plankekjøring]]en inngående gjennom flere artikler i [[Folkebladet]]. Videre var han ordfører i [[Skedsmo]] i årene [[1866]] og [[1867]], etter først å ha vært viceordfører fra [[1862]]. Også innen idretten gjorde han seg bemerket: Han skal ha vært en meget god skytter, og 12. mai [[1861]] var han med og stiftet [[Skedsmo Skytterlag]], hvor han senere ble valgt til formann. Laget arrangerte i september 1861 et skytterstevne på [[Slora]] ved [[Strømmen stasjon]] med over 500 deltakere fra hele landet – et kjempearrangement for sin tid. Også innen skiidrett var han tidlig ute, og i [[1864]] arrangerte han det første kjente skirenn i distriktet, det foregikk i bakkene fra [[Nordre Skjetten]] mot [[Nitelva]]. | Trond Ryen er ellers kjent for å ha skildret [[plankekjøring]]en inngående gjennom flere artikler i [[Folkebladet]]. Videre var han ordfører i [[Skedsmo]] i årene [[1866]] og [[1867]], etter først å ha vært viceordfører fra [[1862]]. Også innen idretten gjorde han seg bemerket: Han skal ha vært en meget god skytter, og 12. mai [[1861]] var han med og stiftet [[Skedsmo Skytterlag]], hvor han senere ble valgt til formann. Laget arrangerte i september 1861 et skytterstevne på [[Slora (Skedsmo)|Slora]] ved [[Strømmen stasjon]] med over 500 deltakere fra hele landet – et kjempearrangement for sin tid. Også innen skiidrett var han tidlig ute, og i [[1864]] arrangerte han det første kjente skirenn i distriktet, det foregikk i bakkene fra [[Nordre Skjetten]] mot [[Nitelva]]. | ||
I [[1883]] solgte han Bråte og bygde [[Skovly pensjonat]], som var Strømmens første i sitt slag. Han har også fått en vei oppkalt etter seg. Trond Ryens vei gikk opprinnelig fra Bråte til Roald Amundsens vei, som etter [[1962]] heter [[Martin Linges vei]]. Mye av veien er senere lagt ut til jordbruk, men to hus har fortsatt adressen Trond Ryens vei. | I [[1883]] solgte han Bråte og bygde [[Skovly pensjonat]], som var Strømmens første i sitt slag. Han har også fått en vei oppkalt etter seg. Trond Ryens vei gikk opprinnelig fra Bråte til Roald Amundsens vei, som etter [[1962]] heter [[Martin Linges vei]]. Mye av veien er senere lagt ut til jordbruk, men to hus har fortsatt adressen Trond Ryens vei. |