Skribenter
15 705
redigeringer
m
→Samarbeidende organisasjoner
mIngen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
*NORD NORGES SALGSLAG. Allerede i [[1909]] lanserte [[Einar Kaarbø]] forslag om at det burde opprettes et fellesslakteri i Harstad, og i [[1913]] kom det en henvendelse fra [[Harstad havnestyre]] om behov for et kjølelager, bl.a. for slakt. Men først i [[1938]] ble det holdt konstituerende møte om dannelsen av [[S/L Nord-Norges Salgslag]]. Det var landbruksselskapene i Nordland og Troms med sin engasjerte sekretærer, Hovde og Solli, som ved siden av [[Norges Kjøtt- og Fleskesentral]] var de sterkeste pådriverne i saken. Det var delte meninger om hvor hovedkontoret skulle ligge – i Harstad eller i [[Bodø]]. Det ble Harstad, antakelig på grunn av beliggenheten og fordi hovedkontoret for landsdelens meieribruk med melkesentral var etablert i Harstad. | *NORD NORGES SALGSLAG. Allerede i [[1909]] lanserte [[Einar Kaarbø]] forslag om at det burde opprettes et fellesslakteri i Harstad, og i [[1913]] kom det en henvendelse fra [[Harstad havnestyre]] om behov for et kjølelager, bl.a. for slakt. Men først i [[1938]] ble det holdt konstituerende møte om dannelsen av [[S/L Nord-Norges Salgslag]]. Det var landbruksselskapene i Nordland og Troms med sin engasjerte sekretærer, Hovde og Solli, som ved siden av [[Norges Kjøtt- og Fleskesentral]] var de sterkeste pådriverne i saken. Det var delte meninger om hvor hovedkontoret skulle ligge – i Harstad eller i [[Bodø]]. Det ble Harstad, antakelig på grunn av beliggenheten og fordi hovedkontoret for landsdelens meieribruk med melkesentral var etablert i Harstad. | ||
*FEAVL. Det var urasjonelt å ha egen avlsokse pÅ hvert bruk, og man gikk sammen og dannet kvegavlsforeninger med stambokførte okser. I [[1899]] ble Vågen Feavlslag stiftet, og i [[1900]] kom [[Tofta | *FEAVL. Det var urasjonelt å ha egen avlsokse pÅ hvert bruk, og man gikk sammen og dannet kvegavlsforeninger med stambokførte okser. I [[1899]] ble Vågen Feavlslag stiftet, og i [[1900]] kom [[Kilhus og Tofta Kvegavlsforening]]. | ||
*SAUHOLD. I [[1972]] ble det dannet et eget sausankerlag innenfor bondelaget for dermed å få tilskudd gjennom [[Norsk Sau- og Geitavlslag]] I [[1975]] ble [[Trondenes Saualvsla]]g stiftet med Rolf Gabrielsen som formann, og i [[1942]] ble [[Trondenes Bondelags hesteavlslag]] stiftet. Dette ble i [[1944]] skilt ut fra bondelaget som [[Trondenes hesteavlslag]] med Peder Pedersen, Kaltdalen som formann | *SAUHOLD. I [[1972]] ble det dannet et eget sausankerlag innenfor bondelaget for dermed å få tilskudd gjennom [[Norsk Sau- og Geitavlslag]] I [[1975]] ble [[Trondenes Saualvsla]]g stiftet med Rolf Gabrielsen som formann, og i [[1942]] ble [[Trondenes Bondelags hesteavlslag]] stiftet. Dette ble i [[1944]] skilt ut fra bondelaget som [[Trondenes hesteavlslag]] med Peder Pedersen, Kaltdalen som formann | ||
| Linje 30: | Linje 30: | ||
*ANSETTELSE AV HERREDSAGRONOM. En av oppgavene til bondelaget var å undervise bøndene i faglige forhold, og Jacob Johnsen, som var agronom, virket i flere år som vandrelærer. I [[1914]] annonserte man etter en «fjøsregnskapsfører og herredsagronom i Trondenes», og Andreas Andersen Solbakken, [[Undlandet]], ble ansatt og hadde stillingen helt til [[1948]], da ble han avløst av Ole Sjøbakken | *ANSETTELSE AV HERREDSAGRONOM. En av oppgavene til bondelaget var å undervise bøndene i faglige forhold, og Jacob Johnsen, som var agronom, virket i flere år som vandrelærer. I [[1914]] annonserte man etter en «fjøsregnskapsfører og herredsagronom i Trondenes», og Andreas Andersen Solbakken, [[Undlandet]], ble ansatt og hadde stillingen helt til [[1948]], da ble han avløst av Ole Sjøbakken | ||
== Dyrskuer, travbane, fotballbane og festlokale == | == Dyrskuer, travbane, fotballbane og festlokale == | ||