Skribenter
15 705
redigeringer
m
→Samarbeidende organisasjoner
mIngen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
*FELLESKJØPET. I 1914 opprettet Fellesforeningen, senere [[Felleskjøpet i Trondheim]] eget lager i [[Harstad]]. Dette ble drevet til [[1918]], da [[Trondenes Provianteringsråd]] leide lokalene og overtok omsetningen. Dette rådet opphørte imidlertid raskt, og firmaet [[Troms Fylkes Gros- og Felleskjøp]] ble opprettet med fylket som pådriver, og det ble satt i gang arbeid med å opprette innkjøpslag rundt om i fylket. I [[1927]] vedtok fylkestinget at firmaet skulle over i et andelslag, [[S/L Troms Felleskjøp]]. Hovedkontoret var i [[Tromsø]], og lageret i Harstad ble overtatt og drevet videre av «Felleskjøpet». I [[1952]] bygde Harstad-avdelingen nytt lagerbygg på [[Hamnneset]], et lager som ble utvidet i [[1964]] på grunn av en rivende utvikling av avdelingens virksomhet. I [[1973]] overtok Felleskjøpet i Trondheim virksomheten etter turbulente fusjonsforhandlinger, og kontor og lager ble flyttet til [[Stangnes]]. | *FELLESKJØPET. I 1914 opprettet Fellesforeningen, senere [[Felleskjøpet i Trondheim]] eget lager i [[Harstad]]. Dette ble drevet til [[1918]], da [[Trondenes Provianteringsråd]] leide lokalene og overtok omsetningen. Dette rådet opphørte imidlertid raskt, og firmaet [[Troms Fylkes Gros- og Felleskjøp]] ble opprettet med fylket som pådriver, og det ble satt i gang arbeid med å opprette innkjøpslag rundt om i fylket. I [[1927]] vedtok fylkestinget at firmaet skulle over i et andelslag, [[S/L Troms Felleskjøp]]. Hovedkontoret var i [[Tromsø]], og lageret i Harstad ble overtatt og drevet videre av «Felleskjøpet». I [[1952]] bygde Harstad-avdelingen nytt lagerbygg på [[Hamnneset]], et lager som ble utvidet i [[1964]] på grunn av en rivende utvikling av avdelingens virksomhet. I [[1973]] overtok Felleskjøpet i Trondheim virksomheten etter turbulente fusjonsforhandlinger, og kontor og lager ble flyttet til [[Stangnes]]. | ||
*HARSTAD MEIERI, som ble opprettet i [[1894]], var et aksjeselskap, men fungerte i praksis som et andelslag, da aksjene ble fordelt etter antall kyr på båsen. Bøndene hadde leveringsplikt. Dette medførte at mange av de bynære brukene ikke ble medlemmer, men heller leverte til private for en bedre pris enn meieriet ga. I [[1931]] var [[Harstad meieri]] med i starten av [[Nord-Norges melkesentral]], et samarbeidsorgan for meieriene i [[Nordland]] og [[Troms]], som sammen med de øvrige melkesentralen i landet dannet [[Norske Melkeprodusenters Landsforbund]]. Formålet var å utjevne melkprisen mellom produsentene. | *HARSTAD MEIERI, som ble opprettet i [[1894]], var et aksjeselskap, men fungerte i praksis som et andelslag, da aksjene ble fordelt etter antall kyr på båsen. Bøndene hadde leveringsplikt. Dette medførte at mange av de bynære brukene ikke ble medlemmer, men heller leverte til private for en bedre pris enn meieriet ga. I [[1931]] var [[Harstad meieri]] med i starten av [[Nord-Norges melkesentral]], et samarbeidsorgan for meieriene i [[Nordland]] og [[Troms]], som sammen med de øvrige melkesentralen i landet dannet [[Norske Melkeprodusenters Landsforbund]]. Formålet var å utjevne melkprisen mellom produsentene. Utviklingen har medført at de små meieriene har blitt spist opp av de større. I [[1947]] ble [[Kvæfjord meieri]] underlagt [[Harstad meieri]], og i [[1964]] gikk det samme veien med [[Skånland meieri]]. Fusjonspolitikken sluttet ikke med det, for i [[1994]] – 100 år etter opprettelsen – ble Harstad meieri fusjonert inn i [[Tine Nord-Norge BA]] fra [[1. januar]] [[1995]]. | ||
*NORD NORGES SALGSLAG. Allerede i [[1909]] lanserte [[Einar Kaarbø]] forslag om at det burde opprettes et fellesslakteri i Harstad, og i [[1913]] kom det en henvendelse fra [[Harstad havnestyre]] om behov for et kjølelager, bl.a. for slakt. Men først i [[1938]] ble det holdt konstituerende møte om dannelsen av [[S/L Nord-Norges Salgslag]]. Det var landbruksselskapene i Nordland og Troms med sin engasjerte sekretærer, Hovde og Solli, som ved siden av [[Norges Kjøtt- og Fleskesentral]] var de sterkeste pådriverne i saken. Det var delte meninger om hvor hovedkontoret skulle ligge – i Harstad eller i [[Bodø]]. Det ble Harstad, antakelig på grunn av beliggenheten og fordi hovedkontoret for landsdelens meieribruk med melkesentral var etablert i Harstad. | *NORD NORGES SALGSLAG. Allerede i [[1909]] lanserte [[Einar Kaarbø]] forslag om at det burde opprettes et fellesslakteri i Harstad, og i [[1913]] kom det en henvendelse fra [[Harstad havnestyre]] om behov for et kjølelager, bl.a. for slakt. Men først i [[1938]] ble det holdt konstituerende møte om dannelsen av [[S/L Nord-Norges Salgslag]]. Det var landbruksselskapene i Nordland og Troms med sin engasjerte sekretærer, Hovde og Solli, som ved siden av [[Norges Kjøtt- og Fleskesentral]] var de sterkeste pådriverne i saken. Det var delte meninger om hvor hovedkontoret skulle ligge – i Harstad eller i [[Bodø]]. Det ble Harstad, antakelig på grunn av beliggenheten og fordi hovedkontoret for landsdelens meieribruk med melkesentral var etablert i Harstad. | ||
| Linje 26: | Linje 25: | ||
*FJÆRFE. I [[1921]] holdt landbruksforeningen møte for dannelse av [[Harstad og Omegns Fjærfeforening]] som ble tilsluttet [[Norsk Fjærfeavlslag]]. Det var ikke mange hønene på hver gård, så foreningen fikk ingen langvarig betydning. | *FJÆRFE. I [[1921]] holdt landbruksforeningen møte for dannelse av [[Harstad og Omegns Fjærfeforening]] som ble tilsluttet [[Norsk Fjærfeavlslag]]. Det var ikke mange hønene på hver gård, så foreningen fikk ingen langvarig betydning. | ||
*ANSETTELSE AV HERREDSAGRONOM. En av oppgavene til bondelaget var å undervise bøndene i faglige forhold, og Jacob Johnsen, som var agronom, virket i flere år som vandrelærer. I [[1914]] annonserte man etter en «fjøsregnskapsfører og herredsagronom i Trondenes», og Andreas Andersen Solbakken, [[Undlandet]], ble ansatt og hadde stillingen helt til [[1948]], da ble han avløst av Ole Sjøbakken. | |||
*FELLESBEITE. I [[1971]] ble [[Drøsshågen beitelag]] stiftet, og sju brukere ble med på et felles opplegg for beite på Kvæfjordeidet. | *FELLESBEITE. I [[1971]] ble [[Drøsshågen beitelag]] stiftet, og sju brukere ble med på et felles opplegg for beite på Kvæfjordeidet. | ||
== Dyrskuer, travbane, fotballbane og festlokale == | == Dyrskuer, travbane, fotballbane og festlokale == | ||