276 671
redigeringer
m
Robot: Endrer mal: Kolonner slutt
m (Robot: Endrer mal: Kolonner slutt) |
|||
| (18 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{ | <onlyinclude> | ||
{{Thumb|Lars Mikal Hansen.jpg|Lars Mikal Hansen, Kulseng var en mann med mange jern i ilden. Blant annet var han blant initiativtakerne til dannelsen av Trondenes Bondelag, og ble lagets første formann.}} | |||
{{Thumb|Okse 2.jpg |På vei fra Kilhus til dyrskue på Åsegarden i 1920-årene. Når denne ruggen skulle forflyttes, var den ikke å spøke med. Da måtte det fem sterke menn med kjetting og tauverk til for å holde den i sjakk. Fra venstre: Ole Bendiksen, Ingebrigt Ingebrigtsen, Dygve Andreassen, Arthur Amundsen og Peder Kilhus. |Ole Toften}} | |||
'''[[Trondenes Bondelag]]''' ble stiftet [[24. juni]] [[1900]] av [[Lars Mikal Hansen]], Kulseng, Jacob Johnsen, Sama og dyrlege A. Buck med førstnevnte som lagets første formann. Foreningen skulle være en underavdeling av [[Tromsø Amts Landhusholdningssekskab]], og formålet var «at søge Landbruget og dets Bedringer fremmet».</onlyinclude> | '''[[Trondenes Bondelag]]''' ble stiftet [[24. juni]] [[1900]] av [[Lars Mikal Hansen]], Kulseng, Jacob Johnsen, Sama og dyrlege A. Buck med førstnevnte som lagets første formann. Foreningen skulle være en underavdeling av [[Tromsø Amts Landhusholdningssekskab]], og formålet var «at søge Landbruget og dets Bedringer fremmet».</onlyinclude> | ||
| Linje 8: | Linje 10: | ||
I [[1946]] ble det vedtektsfestet av landsmøtet i Norges Bondelag at lokallagene i de enkelte fylker skulle sluttes sammen i fylkeslag. På basis av dette var Trondenes Bondelag med på å starte [[Troms Bondelag]] den [[14. januar]] [[1948]]. Samme året ble det vedtektsført at laget ikke skulle drive partipolitisk virksomhet og heller ikke ta imot støtte fra noe politisk parti. | I [[1946]] ble det vedtektsfestet av landsmøtet i Norges Bondelag at lokallagene i de enkelte fylker skulle sluttes sammen i fylkeslag. På basis av dette var Trondenes Bondelag med på å starte [[Troms Bondelag]] den [[14. januar]] [[1948]]. Samme året ble det vedtektsført at laget ikke skulle drive partipolitisk virksomhet og heller ikke ta imot støtte fra noe politisk parti. | ||
I tilknytning til bondelaget har det vært både kvinnelag ungdomslag. Sistnevnte fikk navnet [[Trondenes bygdeungdomslag]] og ble stiftet [[2. september]] [[1971]] med [[Reidulf Solbakken]] som den drivende kraft. | I tilknytning til bondelaget har det vært både kvinnelag og ungdomslag. Sistnevnte fikk navnet [[Trondenes bygdeungdomslag]] og ble stiftet [[2. september]] [[1971]] med [[Reidulf Solbakken]] som den drivende kraft. | ||
== Samarbeidende organisasjoner == | == Samarbeidende organisasjoner == | ||
| Linje 17: | Linje 19: | ||
:Harstad meieri, som ble opprettet i [[1894]], var et aksjeselskap, men fungerte i praksis som et andelslag, da aksjene ble fordelt etter antall kyr på båsen. Bøndene hadde leveringsplikt. Dette medførte at mange av de bynære brukene ikke ble medlemmer, men heller leverte til private for en bedre pris enn meieriet ga. I [[1931]] var [[Harstad meieri]] med i starten av [[Nord-Norges melkesentral]], et samarbeidsorgan for meieriene i [[Nordland]] og [[Troms]], som sammen med de øvrige melkesentralen i landet dannet [[Norske Melkeprodusenters Landsforbund]]. Formålet var å utjevne melkprisen mellom produsentene. Utviklingen har medført at de små meieriene har blitt spist opp av de større. I [[1947]] ble [[Kvæfjord meieri]] underlagt [[Harstad meieri]], og i [[1964]] gikk det samme veien med [[Skånland meieri]]. Fusjonspolitikken sluttet ikke med det, for i [[1994]] – 100 år etter opprettelsen – ble Harstad meieri fusjonert inn i [[Tine Nord-Norge BA]] fra [[1. januar]] [[1995]]. | :Harstad meieri, som ble opprettet i [[1894]], var et aksjeselskap, men fungerte i praksis som et andelslag, da aksjene ble fordelt etter antall kyr på båsen. Bøndene hadde leveringsplikt. Dette medførte at mange av de bynære brukene ikke ble medlemmer, men heller leverte til private for en bedre pris enn meieriet ga. I [[1931]] var [[Harstad meieri]] med i starten av [[Nord-Norges melkesentral]], et samarbeidsorgan for meieriene i [[Nordland]] og [[Troms]], som sammen med de øvrige melkesentralen i landet dannet [[Norske Melkeprodusenters Landsforbund]]. Formålet var å utjevne melkprisen mellom produsentene. Utviklingen har medført at de små meieriene har blitt spist opp av de større. I [[1947]] ble [[Kvæfjord meieri]] underlagt [[Harstad meieri]], og i [[1964]] gikk det samme veien med [[Skånland meieri]]. Fusjonspolitikken sluttet ikke med det, for i [[1994]] – 100 år etter opprettelsen – ble Harstad meieri fusjonert inn i [[Tine Nord-Norge BA]] fra [[1. januar]] [[1995]]. | ||
;Nordnorges Salgslag | |||
:Allerede i [[1909]] lanserte [[Einar Kaarbø]] forslag om at det burde opprettes et fellesslakteri i Harstad, og i [[1913]] kom det en henvendelse fra [[Harstad havnestyre]] om behov for et kjølelager, bl.a. for slakt. Men først i [[1938]] ble det holdt konstituerende møte om dannelsen av [[S/L Nord-Norges Salgslag]]. Det var landbruksselskapene i Nordland og Troms med sin engasjerte sekretærer, Hovde og Solli, som ved siden av [[Norges Kjøtt- og Fleskesentral]] var de sterkeste pådriverne i saken. Det var delte meninger om hvor hovedkontoret skulle ligge – i Harstad eller i [[Bodø]]. Det ble Harstad, antakelig på grunn av beliggenheten og fordi hovedkontoret for landsdelens meieribruk med melkesentral var etablert i Harstad. | :Allerede i [[1909]] lanserte [[Einar Kaarbø]] forslag om at det burde opprettes et fellesslakteri i Harstad, og i [[1913]] kom det en henvendelse fra [[Harstad havnestyre]] om behov for et kjølelager, bl.a. for slakt. Men først i [[1938]] ble det holdt konstituerende møte om dannelsen av [[S/L Nord-Norges Salgslag]]. Det var landbruksselskapene i Nordland og Troms med sin engasjerte sekretærer, Hovde og Solli, som ved siden av [[Norges Kjøtt- og Fleskesentral]] var de sterkeste pådriverne i saken. Det var delte meninger om hvor hovedkontoret skulle ligge – i Harstad eller i [[Bodø]]. Det ble Harstad, antakelig på grunn av beliggenheten og fordi hovedkontoret for landsdelens meieribruk med melkesentral var etablert i Harstad. | ||
;Feavl | ;Feavl | ||
:Det var urasjonelt å ha egen avlsokse | :Det var urasjonelt å ha egen avlsokse på hvert bruk, og man gikk sammen og dannet kvegavlsforeninger med stambokførte okser. I [[1899]] ble Vågen Feavlslag stiftet, og i [[1900]] kom [[Kilhus og Tofta Kvegavlsforening]]. | ||
;Sauhold | ;Sauhold | ||
:I [[1972]] ble det dannet et eget sausankerlag innenfor bondelaget for dermed å få tilskudd gjennom [[Norsk Sau- og Geitavlslag]] I [[1975]] ble [[Trondenes | :I [[1972]] ble det dannet et eget sausankerlag innenfor bondelaget for dermed å få tilskudd gjennom [[Norsk Sau- og Geitavlslag]] I [[1975]] ble [[Trondenes Sauavlslag]] stiftet med Rolf Gabrielsen som formann. | ||
;Hest | |||
:I [[1942]] ble [[Trondenes Bondelags hesteavlslag]] stiftet. Dette ble i [[1944]] skilt ut fra bondelaget som [[Trondenes hesteavlslag]] med Peder Pedersen, Kaltdalen som formann | |||
;Fjærfe | |||
:I [[1921]] holdt landbruksforeningen møte for dannelse av [[Harstad og Omegns Fjærfeforening]] som ble tilsluttet [[Norsk Fjærfeavlslag]]. Det var ikke mange hønene på hver gård, så foreningen fikk ingen langvarig betydning. | :I [[1921]] holdt landbruksforeningen møte for dannelse av [[Harstad og Omegns Fjærfeforening]] som ble tilsluttet [[Norsk Fjærfeavlslag]]. Det var ikke mange hønene på hver gård, så foreningen fikk ingen langvarig betydning. | ||
;Ansettelse av herredsagronom | ;Ansettelse av herredsagronom | ||
:En av oppgavene til bondelaget var å undervise bøndene i faglige forhold, og Jacob Johnsen, som var agronom, virket i flere år som vandrelærer. I [[1914]] annonserte man etter en «fjøsregnskapsfører og herredsagronom i Trondenes», og Andreas Andersen Solbakken, [[Undlandet]], ble ansatt og hadde stillingen helt til [[1948]], da ble han avløst av Ole Sjøbakken. | :En av oppgavene til bondelaget var å undervise bøndene i faglige forhold, og Jacob Johnsen, som var agronom, virket i flere år som vandrelærer. I [[1914]] annonserte man etter en «fjøsregnskapsfører og herredsagronom i Trondenes», og Andreas Andersen Solbakken, [[Undlandet]], ble ansatt og hadde stillingen helt til [[1948]], da ble han avløst av Ole Sjøbakken. | ||
;Fellesbeite | ;Fellesbeite | ||
:I [[1971]] ble [[Drøsshågen beitelag]] stiftet, og sju brukere ble med på et felles opplegg for beite på Kvæfjordeidet. | :I [[1971]] ble [[Drøsshågen beitelag]] stiftet, og sju brukere ble med på et felles opplegg for beite på Kvæfjordeidet. | ||
{{Thumb|Utflukt fra Trondenes i 1927.jpg|Kommunistavisa [[Dagens Nyheter]] i Harstad harselerte med småbrukerbetegnelsen som jordstyret i Trondenes ga noen av sine største bønder.|[[Gunnar E. Kristiansen]] (Skannet fra Dagens Nyheter).}} | |||
== Dyrskuer, travbane, fotballbane og festlokale == | == Dyrskuer, travbane, fotballbane og festlokale == | ||
Fra midt på [[1800-tallet]] var det vanlig med [[dyrskue]]r rundt om i landet. | Fra midt på [[1800-tallet]] var det vanlig med [[dyrskue]]r rundt om i landet. Det første dyrskuet i distriktet ble holdt på Sjøvollen i [[Ervik (Harstad)|Ervik]] i [[1864]]. Siden ble [[Åsegarden]] brukt til arena for arrangementene. Det pågikk helt til 1940 da tyskerne la beslag på Åsegarden. Da fant man at [[Oldersletta]] egnet seg godt for ny utstillingsplass, og bondelaget fikk leie Oldersletta hos grunneieren Aron Aronsen, [[Gamnes]]. På dette området fikk [[Harstad og Oppland Travselskap]] opparbide travbane, og [[Idrettslaget Lia-Brage]] fikk anlegge fotballbane. Bondelaget bygde også eget forsamlingshus her, som bl.a. ble leid ut til inntektsfester for ulike foreninger og lag. Dette huset ble i [[1990]] utsatt for brann og kondemnert. Det ble tatt kontakt med [[Vågen skytterlag]], Forsvaret og [[Harstad Jeger- og Fiskeforening]] om et samarbeid for å reise nytt bygg, men det lyktes ikke. I stedet ble det til at bondelaget fikk en avtale med [[Harstad Oppland Travlag]] om rettigheter i travlagets hus ved [[Langmoan travbane]]. | ||
== Lagets formenn == | == Lagets formenn == | ||
{{ | {{Spalter start|3}} | ||
*1900: Lars Mikal Hansen | *1900: [[Lars Mikal Hansen]] | ||
*1901-1902: Ingen generalforsamling avholdt | *1901-1902: Ingen generalforsamling avholdt | ||
*1903: Jacob Johnsen | *1903: Jacob Johnsen | ||
*1909: Einar Kaarbø | *1909: [[Einar Kaarbø]] | ||
*1910: Leif Kulseng | *1910: [[Leif Kulseng]] | ||
*1912: Jacob Johnsen | *1912: Jacob Johnsen | ||
*1913: Edvard Olsen | *1913: Edvard Olsen | ||
*1914: Leif Kulseng | *1914: [[Leif Kulseng]] | ||
*1915-1916: Ingen generalforsamling avholdt | *1915-1916: Ingen generalforsamling avholdt | ||
*1917: Andreas Andersen | *1917: [[Andreas Andersen (1888–1980)|Andreas Andersen]] | ||
*1919-1937: Ingen generalfosamling avholdt | *1919-1937: Ingen generalfosamling avholdt | ||
*1938: Terje Normann | *1938: Terje Normann | ||
| Linje 65: | Linje 71: | ||
*1980: Hans Olsen | *1980: Hans Olsen | ||
*1985: Arild Kulseng-Hansen | *1985: Arild Kulseng-Hansen | ||
*1988: Tore Ruud | |||
*1991: Arild Kulseng-Hansen | |||
*1994: Eivind Sivertsen | *1994: Eivind Sivertsen | ||
*1996: Ole Pedersen | *1996: Ole Pedersen | ||
{{ | {{Spalter slutt}} | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*Nilsen, Arne: ''Med Trondenes Bondelag gjennom 100 år 1900-2000''. Harstad 2000. | *[[Arne Nilsen |Nilsen, Arne]]: ''Med Trondenes Bondelag gjennom 100 år 1900-2000''. Harstad 2000. | ||
*Reppen, Gunnar: «[[Kilhus og Tofta Kvegavlsforening]]». ''[[Årbok for Harstad]]'' 2009. | *[[Reppen, Gunnar]]: «[[Kilhus og Tofta Kvegavlsforening]]». ''[[Årbok for Harstad]]'' 2009. | ||
{{DEFAULTSORT:Trondenes Bondelag}} | {{DEFAULTSORT:Trondenes Bondelag}} | ||
[[Kategori:Norges Bondelag]] | |||
[[Kategori:Harstad kommune]] | [[Kategori:Harstad kommune]] | ||
[[Kategori:Trondenes (tidligere kommune)]] | |||
[[Kategori:Etableringer i 1900]] | [[Kategori:Etableringer i 1900]] | ||
{{bm}} | |||