Veiledere, Administratorer
114 950
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude> | <onlyinclude> | ||
{{thumb høyre| Trondenessesminariet.jpg|Den første skolestua på Trondenes Seminar.|}} | {{thumb høyre| Trondenessesminariet.jpg|Den første skolestua på Trondenes Seminar.|}} | ||
'''[[Trondenes Seminar]]''' var forløperen for [[Tromsø lærerskole]] og ble drevet på [[Trondenes]] fra [[1826]] til [[1848]] da det ble flyttet til Tromsø. I 1994 ble [[Tromsø Seminar]] omdannet til Avdeling for lærerutdanning ved [[Høgskolen I Tromsø]], som ble fusjonert med [[Universitetet i Tromsø]] 2009. | '''[[Trondenes Seminar]]''' var forløperen for [[Tromsø lærerskole]] og ble drevet på [[Trondenes]] fra [[1826]] til [[1848]] da det ble flyttet til Tromsø. I 1994 ble [[Tromsø Seminar]] omdannet til Avdeling for lærerutdanning ved [[Høgskolen I Tromsø]], som ble fusjonert med [[Universitetet i Tromsø]] 2009. </onlyinclude> | ||
En viktig bakgrunn for opprettelsen av Trondenes Seminar var et forslag om utdanning av lærere i Nord-Norge som ble fremmet for Stortinget i 1821 av [[Peter Vogelius Deinboll]], representant for [[Finmarkens amt]], og vedtatt i 1822. Det første frøet var dermed sådd for fremveksten av [[Universitetet i Tromsø]]. | <onlyinclude>En viktig bakgrunn for opprettelsen av Trondenes Seminar var et forslag om utdanning av lærere i Nord-Norge som ble fremmet for Stortinget i 1821 av [[Peter Vogelius Deinboll]], representant for [[Finmarkens amt]], og vedtatt i 1822. Det første frøet var dermed sådd for fremveksten av [[Universitetet i Tromsø]]. </onlyinclude> | ||
Opprettelsen av seminaret hadde et klart samisk formål, da det primært var beregnet for samefolket. Dette skjedde 15 år etter at landets første universitet ble opprettet i Kristiania. | <onlyinclude>Opprettelsen av seminaret hadde et klart samisk formål, da det primært var beregnet for [[samer|samefolket]]. Dette skjedde 15 år etter at landets første universitet ble opprettet i Kristiania. Myndighetenes kompromissløse fornorskingspolitikk overfor samer og kvener fra midten av 1800-tallet førte til at samisktalende lærere ble uønsket i samisk distrikter. I 1904 ble friplassordningen for elever som forpliktet seg til å undervise i samiske områder, opphevet av Stortinget. Noe som første til at all undervisning i samisk og kvensk opphørte. Denne undervisningen ble tatt opp igjen etter 1945. Men det var først ved opprettelsen av Universitetet i Tromsø i 1972 at samisk ble et sentralt tema for høyere utdannelse. </onlyinclude> | ||
Myndighetenes kompromissløse fornorskingspolitikk overfor samer og kvener fra midten av 1800-tallet førte til at samisktalende lærere ble uønsket i samisk distrikter. I 1904 ble friplassordningen for elever som forpliktet seg til å undervise i samiske områder, opphevet av Stortinget. Noe som første til at all undervisning i samisk og kvensk opphørte. Denne undervisningen ble tatt opp igjen etter 1945. Men det var først ved opprettelsen av Universitetet i Tromsø i 1972 at samisk ble et sentralt tema for høyere utdannelse. | |||
I seminarets første år var det prostene som plukket ut elever til seminariet. Øst- og Vest-Finnmark prostier kunne sende to elever hver, en norsk og en samisk. De færreste av de første elevene ved seminaret klarte å gjennomføre utdannelsen på normert tid, og mange falt fra underveis. Men i 2011 ble Nordens samer av FN regnet som det urfolket som har best utdannelse. | I seminarets første år var det prostene som plukket ut elever til seminariet. Øst- og Vest-Finnmark prostier kunne sende to elever hver, en norsk og en samisk. De færreste av de første elevene ved seminaret klarte å gjennomføre utdannelsen på normert tid, og mange falt fra underveis. Men i 2011 ble Nordens samer av FN regnet som det urfolket som har best utdannelse. | ||
Elevene fikk reisepenger og 50 spd. året mens de gikk på seminaret. Dette var en særordning for dette seminaret og ble begrunnet med de spesielle forholdene i nord. Etter endt utdanning hadde kandidatene plikt til å undervise i minst sju år i det prostiet de var sendt fra. | Elevene fikk reisepenger og 50 spd. året mens de gikk på seminaret. Dette var en særordning for dette seminaret og ble begrunnet med de spesielle forholdene i nord. Etter endt utdanning hadde kandidatene plikt til å undervise i minst sju år i det prostiet de var sendt fra. | ||
Seminaret varte fra to til fire år og i noen få tilfeller mer. Elever med relativt gode forkunnskaper som i tillegg nyttet tida godt, kunne bli dimittert etter to år. For de samiske elevene var det ekstra vanskelig å følge med i undervisninga, fordi deres norskspråklige ferdigheter ofte var begrenset. Det gikk opptil halvannet år før de med utbytte kunne delta i undervisningen hos samtlige lærere. De blei sett på som et problem og ekstrabyrde for seminaret. Og den første styreren foreslo at en i stedet for å rekruttere samisk ungdom burde ta opp elever sørfra som fikk opplæring i samisk og plikt til å undervise i samiske distrikter. | Seminaret varte fra to til fire år og i noen få tilfeller mer. Elever med relativt gode forkunnskaper som i tillegg nyttet tida godt, kunne bli dimittert etter to år. For de samiske elevene var det ekstra vanskelig å følge med i undervisninga, fordi deres norskspråklige ferdigheter ofte var begrenset. Det gikk opptil halvannet år før de med utbytte kunne delta i undervisningen hos samtlige lærere. De blei sett på som et problem og ekstrabyrde for seminaret. Og den første styreren foreslo at en i stedet for å rekruttere samisk ungdom burde ta opp elever sørfra som fikk opplæring i samisk og plikt til å undervise i samiske distrikter. | ||