Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
m
Teksterstatting – «{{nordsam.}}» til «nordsamisk»
(Fylkesreformen. Denne artikkelen bør gås gjennom og ses i sammenheng med den om Trondheim kommune. Har vi riktig "arbeidsdeling" mellom de to?) |
m (Teksterstatting – «{{nordsam.}}» til «nordsamisk») |
||
| (11 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{innhold høyre}} | |||
<onlyinclude>{{thumb|135 Trondheim. Torvet - no-nb digifoto 20150623 00217 bldsa PK16943.jpg|«Torget sett fra Hotell Phoenix mot Vor Frues kirke».|ukjent|1920-åra}} | <onlyinclude>{{thumb|135 Trondheim. Torvet - no-nb digifoto 20150623 00217 bldsa PK16943.jpg|«Torget sett fra Hotell Phoenix mot Vor Frues kirke».|ukjent|1920-åra}} | ||
'''[[Trondheim]]''' (tidligere '''Trondhjem''' og '''Nidaros'''; | '''[[Trondheim]]''' (tidligere '''Trondhjem''' og '''Nidaros'''; [[sørsamisk]] '''Tråante''', [[pitesamisk]] ''Råndem'', [[lulesamisk]] ''Roandem'' og [[nordsamisk]] ''Troanddin'') er en [[Liste over norske byer|by]] i [[Trøndelag]] (før 1. januar 2018 i [[Sør-Trøndelag]]), som har gitt navn til [[Trondheim kommune]]. Kommunen består foruten selve Trondheim by også av både urbane og landlige strøk som har blitt innlemma i kommunen. Trondheim ligger ved utløpet av [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]] ved [[Trondheimsfjorden]].</onlyinclude> | ||
Trøndelag fylkeskommune har sine kontorer i Trondheim. [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet]] (NTNU) og [[Nidarosdomen]] ligger i byen. | Trøndelag fylkeskommune har sine kontorer i Trondheim. [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet]] (NTNU) og [[Nidarosdomen]] ligger i byen. | ||
| Linje 59: | Linje 60: | ||
===Nordre avlastningsvei=== | ===Nordre avlastningsvei=== | ||
[[Nordre avlastningsvei]] er en | [[Nordre avlastningsvei]] er en øst-vest forbindelse i Trondheim. Krysset i [[Ila (Trondheim)|Ila-området]] stod ferdig i april 2007, hele forbindelsen over [[Brattøra]] ble åpnet i [[2010]]. | ||
===Buss=== | ===Buss=== | ||
| Linje 71: | Linje 72: | ||
===Fly=== | ===Fly=== | ||
Trondheims flyplass heter [[Trondheim lufthavn, Værnes|Værnes]] og ligger i [[Stjørdal kommune]] nord-øst for byen. En rekke flyselskaper betjener Værnes, bl.a. [[SAS]], [[Norwegian]], [[Widerøe]], [[KLM]] og [[Coast Air]]. Trondheim | Trondheims flyplass heter [[Trondheim lufthavn, Værnes|Værnes]] og ligger i [[Stjørdal kommune]] nord-øst for byen. En rekke flyselskaper betjener Værnes, bl.a. [[SAS]], [[Norwegian]], [[Widerøe]], [[KLM]] og [[Coast Air]]. Trondheim hadde i perioden 1967 til 2013 også en sjøflyplass; [[Jonsvatnet#Trondheim sjøflyplass, Jonsvatnet|Trondheim sjøflyplass, Jonsvatnet]] beliggende på [[Jonsvatnet]]. | ||
== Utdanning == | == Utdanning == | ||
| Linje 80: | Linje 81: | ||
Katedralskolen ble grunnlagt i [[1152]] og er således Norges eldste skole. Heimdal vg skole er kjent for at mange av landets beste ski-idrettsutøvere og sangere har vært elever der. | Katedralskolen ble grunnlagt i [[1152]] og er således Norges eldste skole. Heimdal vg skole er kjent for at mange av landets beste ski-idrettsutøvere og sangere har vært elever der. | ||
===Universitet og | ===Universitet og høgskoler=== | ||
* [[Høgskolen i Sør-Trøndelag]] | * [[Høgskolen i Sør-Trøndelag]] | ||
* [[Dronning Mauds Minne]], Høgskolen for førskolelærerutdanning | * [[Dronning Mauds Minne]], Høgskolen for førskolelærerutdanning | ||
| Linje 107: | Linje 108: | ||
Trondheim ble ifølge historien grunnlagt av [[Olav Tryggvason]] i år [[997]], men mye tyder på at det på det tidspunktet var et betydelig [[tettsted]] der allerede. Byen var Norges hovedstad i perioden [[1030]]–[[1217]]. I [[1070]] startet byggingen av [[Nidarosdomen]], over [[Olav den hellige|Olav den helliges]] grav. Kirka stod ferdig for første gang ca. [[1320]]. Trondheim ble sete for den norske [[erkebiskop|erkebiskopen]] da Norge ble en egen [[kirkeprovins]] i [[1152]]. [[Reformasjonen]] ble fullført da den siste katolske erkebiskop, [[Olav Engelbrektsson]], måtte flykte fra landet i [[1537]]. | Trondheim ble ifølge historien grunnlagt av [[Olav Tryggvason]] i år [[997]], men mye tyder på at det på det tidspunktet var et betydelig [[tettsted]] der allerede. Byen var Norges hovedstad i perioden [[1030]]–[[1217]]. I [[1070]] startet byggingen av [[Nidarosdomen]], over [[Olav den hellige|Olav den helliges]] grav. Kirka stod ferdig for første gang ca. [[1320]]. Trondheim ble sete for den norske [[erkebiskop|erkebiskopen]] da Norge ble en egen [[kirkeprovins]] i [[1152]]. [[Reformasjonen]] ble fullført da den siste katolske erkebiskop, [[Olav Engelbrektsson]], måtte flykte fra landet i [[1537]]. | ||
{{thumb|Johan Caspar Cicignon.png|[[Johan Caspar de Cicignon]]|[[Trøndelag Folkemuseum|Trøndelag Folkemuseum Sverresborg]]}} | |||
Byen er blitt hjemsøkt av [[bybranner i Trondheim|bybranner]] utallige ganger; den mest kjente brannen var [[Hornemansbrannen]] [[19. april]] [[1681]]. Etter denne brannen ble [[Johan Caspar de Cicignon]] tilkalt for å lage en ny plan over byen. Trondheims byplan regnes som det fremste eksemplet på [[barokken|barokke]] byplanidealer i Norge. Mellom de brede gatene fra [[1600-tallet]] ligger fortsatt mange av de gamle [[middelalderen|middelalderske]] gateløpene i form av ''[[veit|veiter]]''. | Byen er blitt hjemsøkt av [[bybranner i Trondheim|bybranner]] utallige ganger; den mest kjente brannen var [[Hornemansbrannen]] [[19. april]] [[1681]]. Etter denne brannen ble [[Johan Caspar de Cicignon]] tilkalt for å lage en ny plan over byen. Trondheims byplan regnes som det fremste eksemplet på [[barokken|barokke]] byplanidealer i Norge. Mellom de brede gatene fra [[1600-tallet]] ligger fortsatt mange av de gamle [[middelalderen|middelalderske]] gateløpene i form av ''[[veit|veiter]]''. | ||
| Linje 114: | Linje 115: | ||
I [[1901]] fikk kvinner for første gang stemmerett ved kommunevalg, og ble også valgbare. Dette året ble seks kvinner valgt inn til bystyret i Trondheim, nemlig [[Sofie Dessen]], [[Henriette Kindt]] og [[Wilhelmine Midelfart]] for [[Høyre]], [[Antonie Løchen]] og [[Thora Storm]] for [[Venstre]], og [[Alise Schare]] for Avholdspartiet. | I [[1901]] fikk kvinner for første gang stemmerett ved kommunevalg, og ble også valgbare. Dette året ble seks kvinner valgt inn til bystyret i Trondheim, nemlig [[Sofie Dessen]], [[Henriette Kindt]] og [[Wilhelmine Midelfart]] for [[Høyre]], [[Antonie Løchen]] og [[Thora Storm]] for [[Venstre]], og [[Alise Schare]] for Avholdspartiet. | ||
Opprinnelig utgjorde Trondheim by bare selve byhalvøya, mens områdene rundt tilhørte [[Strinda]] herred. Trondheim ble utvidet en rekke ganger, og fikk sine nåværende grenser 1. januar [[1964]] da kommunene [[Strinda kommune|Srinda]], [[Byneset kommune|Byneset]], [[Leinstrand kommune|Leinstrand]] og [[Tiller kommune|Tiller]] ble innlemmet i Trondheim. Kommunens areal ble dermed mangedoblet. Mye av de senere års utbygging har foregått i disse nyervervede områdene. | Opprinnelig utgjorde Trondheim by bare selve byhalvøya, mens områdene rundt tilhørte [[Strinda]] herred. Trondheim ble utvidet en rekke ganger, og fikk sine nåværende grenser 1. januar [[1964]] da kommunene [[Strinda kommune|Srinda]], [[Byneset kommune|Byneset]], [[Leinstrand kommune|Leinstrand]] og [[Tiller kommune|Tiller]] ble innlemmet i Trondheim. Kommunens areal ble dermed mangedoblet. Mye av de senere års utbygging har foregått i disse nyervervede områdene. I 2020 ble [[Klæbu kommune|Klæbu]] også innlemmet i Trondheim komune. | ||
==Kultur== | ==Kultur== | ||
| Linje 215: | Linje 216: | ||
[[Kategori:Hurtigrutens anløpssteder]] | [[Kategori:Hurtigrutens anløpssteder]] | ||
{{F1}} | {{F1}} | ||
{{bm}} | |||