Trondheim: Forskjell mellom sideversjoner

I perioden 1925–1930 ble flere bynavn fornorsket som ledd i den språklige [[nasjonalisme]]n som var utbredt i Norge i første del av det [[20. århundre]] ([[1925]]: [[Oslo]], [[1927]]: [[Halden]], [[1930]]: [[Stavern]]). Ved lov 14. juni 1929 ble det bestemt at byen ''Trondhjem'' fra [[1. januar]] [[1930]] skulle ha ''Nidaros'' som offisielt navn. Det var tidligere, i [[1928]], avholdt en avstemming om bynavnet: 17 163 stemte mot endring, og 1508 for. Befolkningen og [[bystyre]]t, som ønsket å beholde Trondhjem som navn, følte seg overkjørt og protestene lot ikke vente på seg.

Etter en opprivende navnestrid ble saken tatt opp på ny i [[Stortinget]]. Dette endte med et kompromiss: ved lov 6. mars 1931 med virkning fra samme dag ble formen ''Trondheim'' innført, et «fornorsket» alternativ lansert av [[Ivar Lykke]], lokal kjøpmann, [[statsminister]] 1926–28 og stortingsrepresentant 1915–35.

Trondheim heter på [[Sørsamisk språk|sørsamisk]] ''Råante''; byen var også en av få norske steder med en særlig skrivemåte på [[tysk]]: ''Drontheim'', men denne formen ble ikke lenger brukt etter 1945.

*Skjetne, Steinar Haga. Navnestrid og partipolitikk i Trondheim under Stortingsvalget 1930. I: ''Trondhjemske samlinger 1974''

*Slapgard, Bjarne. ''Omkring namnestriden Trondhjem – Nidaros – Trondheim'' (1977)

[[Trondheimsfjorden]] og vassdragene har gitt næringsgrunnlaget for denne regionen. Berggrunnen i [[Trøndelag]] tilhører [[Trondheimsfeltet]] som består av [[kaledonsk]]e [[skifer|skifre]].

Trondheim har fra [[2004]] vært [http://www.trondheim.com/psmaler/side_med_bilde.asp?thisId=93081934 vennskapsby] med [[Ramallah]] på [[Vestbredden]] samtidig som kontakten er styrket med [[Petah Tikva]] i [[Israel]]. Den er også vennskapsby med [[Odense]] i [[Danmark]], [[Norrköping]] i [[Sverige]], [[Dunfermline]] i [[Skottland]], [[Tampere]] i [[Finland]], [[Darmstadt]] i [[Tyskland]], [[Graz]] i [[Østerrike]], [[Vallejo]] i [[California]], [[USA]], [[Tiraspol]] i [[Moldova]]/[[Transnistria]], [[Klaksvík]] på [[Færøyene]], og [[Kópavogur]] på [[Island]]. [[Keren]] i [[Eritrea]] har siden [[1991]] vært vennskapsby med bydelen Heimdal i Trondheim.

<onlyinclude>Trondheim er knutepunkt mellom [[jernbanen i Norge|jernbane]], [[hurtigruten]] og [[europavei 6]]. Byen har til alle tider vært et viktig knutepunkt i Midt-Norge. I middelalderen kom folk langs veiene inn til [[Nidarosdomen]] og kongsgården som da lå i Trondheim. Utover [[1500-tallet]] og [[1600-tallet]] avtok trafikken inn til Trondheim, i stedet ble byen en gjennomfartsby for både mennesker og gods på vei mot [[Oslo|Christiania]] og resten av [[Europa]].  

[[Nordre avlastningsvei]] er en ny øst-vest forbindelse under bygging i Trondheim. Krysset i Ila-området stod ferdig i [[april]] 2007, men selve forbindelsen over [[Brattøra]] skal stå ferdig seint [[2009]]

Jernbanen kom til Trondheim i [[1864]] da [[Trondhjem-Størenbanen]] ble åpnet for trafikk. Den gang lå jernbanestasjonen på [[Kalvskinnet]] like ved dagens [[Elgeseter bru]]. I forbindelse med anleggelsen av [[Meråkerbanen]] i [[1883]] ble det åpnet en ny [[Trondheim sentralstasjon|jernbanestasjon]] på [[Brattøra]]. I dag er stasjonen både jernbanestasjon og knutepunkt for regionbusser.

Trondheim har Norges eneste [[trikk]]elinje utenfor [[Oslo]], [[Gråkallbanen]]. Trikkens eksistens var i mange år et omstridt tema i Trondheimspolitikken. Den kommunale driften ble nedlagt i [[1988]] etter at over 100 millioner kroner var investert i nye trikker og vognhall. I [[1990]] ble driften på en mindre strekning gjenopptatt av et idealistisk grasrotselskap. I 2005 ble Gråkallbanen overtatt av det internasjonale konsernet [[Connex]].

Trondheims flyplass heter [[Trondheim lufthavn, Værnes|Værnes]] og ligger i [[Stjørdal]] kommune nord-øst for byen. En rekke flyselskaper betjener Trondheim, bl.a. [[SAS Braathens]], [[Norwegian]], [[Widerøe]], [[KLM]] og [[Coast Air]]. Trondheim har også en sjøflyplass; [[Trondheim sjøflyplass, Jonsvatnet]] beliggende på [[Jonsvatnet]].

I Trondheim er det 11 videregående skoler: [[Adolf Øiens skole]], [[Brundalen videregående skole]], [[Byåsen videregående skole]], [[Gerhard Schønings skole]], [[Heimdal videregående skole]], [[Ladejarlen videregående skole]], [[Ringve videregående skole]], [[Skjetlein videregående skole]], [[Strinda videregående skole]], [[Tiller videregående skole]], [[Trondheim katedralskole]] og [[Kristen videregående skole Trøndelag]] (privatskole).

NTNU har en campus på [[Gløshaugen]] for tekniske og naturvitenskapelige fag, en campus på [[Tyholt]] for skipsteknikk, og en campus på [[Dragvoll]] for humanistiske fag. Også [[Kunstakademiet i Trondheim]] og [[Institutt for musikk (NTNU)|Musikkonservatoriet i Trondheim]] ble i 1996 innlemmet i NTNU.

Trondheim har én TV-stasjon, [[Adresseavisen]]s TV-kanal [[TV-adressa]] som sender lokale nyheter og [[TVNorge]]s programmer. I tillegg sender [[NRK1]] den lokale nyhetssendingen [[Midtnytt]].

[[NRK]] har lagt hovedsetet for to av sine nasjonale radiokanaler ([[P1]] og [[P3]]) samt musikkkanalen [[mpetre]] til Trondheim. Foruten [[NRK]]s lokale sendinger har Trondheim også en rekke lokale radiostasjoner, blant annet [[Radio Adressa]], som er eid av [[Adresseavisen]]. [[Studentradion]] i Trondheim er trondheimsstudentenes egen radiokanal, med nære bånd til [[Studentersamfundet i Trondhjem|Studentersamfundet]] og [[Studentsamskipnaden i Trondheim]].

Trondheim ble ifølge historien grunnlagt av [[Olav Tryggvason]] i år [[997]], men mye tyder på at det på det tidspunktet var et betydelig [[tettsted]] der allerede. Byen var Norges hovedstad [[1030]]–[[1217]]. I [[1070]] startet byggingen av [[Nidarosdomen]], over [[Olav den hellige]]s grav. Kirka stod ferdig for første gang ca. [[1320]]. Trondheim ble sete for den norske [[erkebiskop]]en da Norge ble en egen [[kirkeprovins]] i [[1152]]. [[Reformasjonen]] ble fullført da den siste katolske erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]] måtte flykte fra landet i [[1537]].  

Byen er blitt hjemsøkt av [[bybranner i Trondheim|bybranner]] utallige ganger; den mest kjente brannen var [[Hornemansbrannen]] [[19. april]] [[1681]]. Etter denne brannen ble [[Johan Caspar de Cicignon]] tilkalt for å lage en ny plan over byen. Trondheims byplan regnes som det fremste eksemplet på [[barokken|barokke]] byplanidealer i Norge. Mellom de brede gatene fra [[1600-tallet]] ligger fortsatt mange av de gamle [[middelalderen|middelalderske]] gateløpene i form av ''[[veit]]er''.

Myndighetene forsømte i [[1681]] å innføre murhus-tvang i sentrum, dvs. at husene skulle bygges i [[mur]], ikke i tre, slik bl.a. [[London]] hadde gjort etter brannen i [[1666]]. Dette resulterte i at Trondheim opplevde en ny storbrann i [[1708]], og flere andre, mindre, branner helt til murtvangen ble innført etter storbrannene i [[1841]] og [[1842]].

Kommunen valgte fem ulike [[tusenårssted]]er, og disse er:

* [[Saupstad]] Bydelspark

* [[Blusuvold]] plass, Kvilhaugen

Dette er romaner der hele eller en del av handlingen er lagt til Trondheim. Ikke alle har Trondheim som hovedarena. En samlet oversikt finnes i bibliografien ''En liten provinsby helt oppe under Nordpolen nesten : diktertekster om 1000 år i Trondheim'', redigert av [[Einar Rædergård]], utgitt [[1997]].

*[[Johan Falkberget]]: blant annet romanserien ''Nattens brød'' og romanen ''Bør Børson'' veksler mellom byen og bygder i og omkring [[Røros]].

*[[Peter Egge]]: en lang rekke  romaner.

*[[Johan Bojer]]: en lang rekke  romaner.

*[[Fredrik Skagen]], [[Idar Lind]], [[Kim Småge]] og [[Tore Oksholen]]: flere kriminalromaner.  

*[[Anne B. Ragde]]: romanene ''Berlinerpoplene'' og ''Eremittkrepsene'' og barnebokserien ''Felix-bøkene''.

*[[Erlend Loe]]: ''Tatt av kvinnen''

*[[Sigrid Undset]]: blant annet trilogien om ''Kristin Lavransdatter''

*[[Erling Pedersen]]: ''Din plass på jorda'', første bind i ''Skredesyklusen''

*[[Willy Ustad]]: bokseriene [[Fire søsken]] og [[Journalisten (bokserie)|Journalisten]]