Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
lenker oppslagsord, pirking
(lenker oppslagsord, pirking) |
|||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
| annet = | | annet = | ||
}} | }} | ||
<onlyinclude>'''Trondheim''' (tidligere '''Trondhjem''' og '''Nidaros''') er en [[Liste over norske byer|bykommune]] i [[Sør-Trøndelag]], og den tredje mest folkerike [[Kommuner i Norge|kommunen]] i Norge med sine {{kombef|1601|f|år}}. Byen ligger ved utløpet av [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]] ved [[Trondheimsfjorden]] og grenser i øst mot [[Malvik]] og i sør mot [[Selbu]], [[Klæbu]] og [[Melhus]].</onlyinclude> | <onlyinclude>'''[[Trondheim]]''' (tidligere '''Trondhjem''' og '''Nidaros''') er en [[Liste over norske byer|bykommune]] i [[Sør-Trøndelag]], og den tredje mest folkerike [[Kommuner i Norge|kommunen]] i Norge med sine {{kombef|1601|f|år}}. Byen ligger ved utløpet av [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]] ved [[Trondheimsfjorden]] og grenser i øst mot [[Malvik]] og i sør mot [[Selbu]], [[Klæbu]] og [[Melhus]].</onlyinclude> | ||
Trondheim er administrasjonssentrum for [[Sør-Trøndelag]] fylke. [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet]] (NTNU) og [[Høgskolen i Sør-Trøndelag]] ligger i byen. | Trondheim er administrasjonssentrum for [[Sør-Trøndelag]] fylke. [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet]] (NTNU) og [[Høgskolen i Sør-Trøndelag]] ligger i byen. | ||
==Navn== | ==Navn== | ||
Byen var først kjent under navnet '''Nidaros''', som betyr byen ved oset (utløpet) av Nid, det vil si [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]]. I seinmiddelalderen ble ''Kaupangen i Trondheimen'', altså handelsplassen i Trondheimen tatt i bruk som bynavn. ''Trondheimen'' er en betegnelse som hadde vært brukt parallelt med Nidaros opp igjennom [[middelalderen]]. Kortformen av navnet ble under unionen med Danmark til '''Trondhjem'''. | Byen var først kjent under navnet '''Nidaros''', som betyr byen ved oset (utløpet) av Nid, det vil si [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]]. I seinmiddelalderen ble ''Kaupangen i Trondheimen'', altså handelsplassen i Trondheimen tatt i bruk som bynavn. ''Trondheimen'' er en betegnelse som hadde vært brukt parallelt med Nidaros opp igjennom [[middelalderen]]. Kortformen av navnet ble under unionen med Danmark til '''Trondhjem'''. | ||
| Linje 59: | Linje 58: | ||
=== Administrative bydeler === | === Administrative bydeler === | ||
[[Bilde:Trondheim, Norway panorama.jpg|thumb|Trondheim sett fra Singsaker]] | [[Bilde:Trondheim, Norway panorama.jpg|thumb|Trondheim sett fra Singsaker]] | ||
Trondheim hadde tidligere seks administrative bydeler: Sentrum, Strinda, Byåsen, Nardo, Saupstad og Heimdal. Den 1. januar [[2005]] ble det innført en ny bydelsinndeling basert på [[NAV]]s organisering. | Trondheim hadde tidligere seks administrative bydeler: Sentrum, Strinda, Byåsen, Nardo, Saupstad og Heimdal. Den 1. januar [[2005]] ble det innført en ny bydelsinndeling basert på [[NAV]]s organisering. | ||
| Linje 72: | Linje 70: | ||
== Samferdsel== | == Samferdsel== | ||
<onlyinclude>Trondheim er knutepunkt mellom [[jernbanen i Norge|jernbane]], [[hurtigruten]] og [[europavei 6]]. Byen har til alle tider vært et viktig knutepunkt i Midt-Norge. I middelalderen kom folk langs veiene inn til [[Nidarosdomen]] og kongsgården som da lå i Trondheim. Utover [[1500-tallet]] og [[1600-tallet]] avtok trafikken inn til Trondheim, i stedet ble byen en gjennomfartsby for både mennesker og gods på vei mot [[Oslo|Christiania]] og resten av [[Europa]]. | |||
Trondheim er knutepunkt mellom [[jernbanen i Norge|jernbane]], [[hurtigruten]] og [[europavei 6]]. Byen har til alle tider vært et viktig knutepunkt i Midt-Norge. I middelalderen kom folk langs veiene inn til [[Nidarosdomen]] og kongsgården som da lå i Trondheim. Utover [[1500-tallet]] og [[1600-tallet]] avtok trafikken inn til Trondheim, i stedet ble byen en gjennomfartsby for både mennesker og gods på vei mot [[Oslo|Christiania]] og resten av [[Europa]]. | </onlyinclude> | ||
===Trondheim Havn=== | ===Trondheim Havn=== | ||
Daglige anløp av sydgående og nordgående [[hurtigrute]]. Den første rundturen som hurtigruta gjorde, gikk fra Trondheim den [[2. juli]] [[1893]]. Skipet [[DS «Vesteraalen»]] hadde ni anløpsteder mellom Trondheim og Hammerfest: [[Rørvik i Vikna|Rørvik]], [[Brønnøysund]], [[Sandnessjøen]], [[Bodø]], [[Svolvær]], [[Lødingen]], [[Harstad]], [[Tromsø]] og [[Skjervøy]]. | Daglige anløp av sydgående og nordgående [[hurtigrute]]. Den første rundturen som hurtigruta gjorde, gikk fra Trondheim den [[2. juli]] [[1893]]. Skipet [[DS «Vesteraalen»]] hadde ni anløpsteder mellom Trondheim og Hammerfest: [[Rørvik i Vikna|Rørvik]], [[Brønnøysund]], [[Sandnessjøen]], [[Bodø]], [[Svolvær]], [[Lødingen]], [[Harstad]], [[Tromsø]] og [[Skjervøy]]. | ||