Trondheim S: Forskjell mellom sideversjoner

lenke
(Lagt lenke til Trondhjem-Størenbanen.)
(lenke)
Linje 4: Linje 4:
Stasjonen ble åpna i 1881 som endestasjon for Meråkerbanen, og ble omtalt både som Throndhjem og Brattøra stasjon. Stasjonsbygningen som står der i dag var ikke på plass ved åpninga; den eldste delen er fra 1883 og hadde [[Balthazar Lange]] som arkitekt.  
Stasjonen ble åpna i 1881 som endestasjon for Meråkerbanen, og ble omtalt både som Throndhjem og Brattøra stasjon. Stasjonsbygningen som står der i dag var ikke på plass ved åpninga; den eldste delen er fra 1883 og hadde [[Balthazar Lange]] som arkitekt.  


I 1884 ble den endestasjon for [[Trondhjem-Størenbanen]], som tidligere hadde stoppa på [[Trondhjem stasjon (Kalvskinnet)|Throndhjem stasjon]] på [[Kalvskinnet]]. I forbindelse med forsøket på endring av bynavnet ble den fra 1. januar 1930 til 5. mars 1931 kalt Nidaros stasjon, og deretter gikk man over til navnet Trondheim stasjon. Først i 1995 innførte [[NSB]] betegnelsen Trondheim S (for sentralstasjon), og [[Jernbaneverket]] fulgte etter ved å innføre dette som formelt stasjonsnavn i desember 2002.
I 1884 ble den endestasjon for [[Trondhjem-Størenbanen]], som tidligere hadde stoppa på [[Trondhjem stasjon (Kalvskinnet)|Throndhjem stasjon]] på [[Kalvskinnet (Trondheim)|Kalvskinnet]]. I forbindelse med forsøket på endring av bynavnet ble den fra 1. januar 1930 til 5. mars 1931 kalt Nidaros stasjon, og deretter gikk man over til navnet Trondheim stasjon. Først i 1995 innførte [[NSB]] betegnelsen Trondheim S (for sentralstasjon), og [[Jernbaneverket]] fulgte etter ved å innføre dette som formelt stasjonsnavn i desember 2002.


==Litteratur og kilder==
==Litteratur og kilder==
Veiledere, Administratorer
173 321

redigeringer