Veiledere, Administratorer
2 308
redigeringer
Korr.
Ola Alsvik (samtale | bidrag) (Korr.) |
Ola Alsvik (samtale | bidrag) (Korr.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Trondheim bys historie.png|Tittelbladet på Knut Myklands bind av Trondheim bys historie.|Nasjonalbiblioteket}}<onlyinclude>'''''[[Trondheim bys historie]]''''' med undertittelen «Fra Søgaden til Strandgaden» er tredje bind av det store verket om [[Trondheim|Trondheims]] historie redigert av professor [[Johan Schreiner]]. Bindet er skrevet av professor [[Knut Mykland (1920–2005)|Knut Mykland]]. Boka var det første bindet som ble utgitt av fire bind som utkom i kommisjon hos F. Bruns Bokhandels Forlag mellom 1955 og 1958, og som til sammen omfattet tidsrommet fra ca. år 1000 til 1914; i 1973 utkom også et supplementsbind som dekker tida fra 1914 til 1964. | {{thumb|Trondheim bys historie.png|Tittelbladet på Knut Myklands bind av Trondheim bys historie.|Nasjonalbiblioteket}}<onlyinclude>'''''[[Trondheim bys historie]]''''' med undertittelen «Fra Søgaden til Strandgaden» er tredje bind av det store verket om [[Trondheim|Trondheims]] historie redigert av professor [[Johan Schreiner]]. Bindet er skrevet av professor [[Knut Mykland (1920–2005)|Knut Mykland]]. Boka var det første bindet som ble utgitt av fire bind som utkom i kommisjon hos F. Bruns Bokhandels Forlag mellom 1955 og 1958, og som til sammen omfattet tidsrommet fra ca. år 1000 til 1914; i 1973 utkom også et supplementsbind som dekker tida fra 1914 til 1964. | ||
Knut Mykland var ung stipendiat ved Historisk Institutt, [[Universitetet i Oslo]], da han skrev boka og et fellestrekk ved verkets fire forfattere – [[Grethe Authén Blom]] (f. 1922), [[Bjørn Sogner]] (f.1930), [[Rolf Danielsen]] (f.1922) og Knut Mykland (f. 1920) – var at de alle var relativt unge og utdannet etter annen verdenskrig. De tilhørte den generasjonen av norske historikere som [[Knut Kjeldstadli]] har kalt «etterkrigsempiristene». Som en reaksjon mot ideologiseringen av historia, som hadde kjennetegnet krigstida, markerte denne historikergenerasjonen seg ved å legge avgjørende vekt på å etablere historiske fakta og formidle fortida gjennom tekster som var preget av empiriske data og nærhet til kildene. | Knut Mykland var ung stipendiat ved Historisk Institutt, [[Universitetet i Oslo]], da han skrev boka og et fellestrekk ved verkets fire forfattere – [[Grethe Authén Blom]] (f. 1922), [[Bjørn Sogner]] (f.1930), [[Rolf Danielsen]] (f.1922) og Knut Mykland (f. 1920) – var at de alle var relativt unge og utdannet etter annen verdenskrig. De tilhørte den generasjonen av norske historikere som [[Knut Kjeldstadli]] har kalt «etterkrigsempiristene». Som en reaksjon mot ideologiseringen av historia, som hadde kjennetegnet krigstida, markerte denne historikergenerasjonen seg ved å legge avgjørende vekt på å etablere historiske fakta og formidle fortida gjennom tekster som var preget av empiriske data og nærhet til kildene. Denne beskrivelsen passer imidlertid ikke helt på Knut Myklands bind av trondheimshistoria. Riktignok var framstillingen kildenær, ja – for kildenær, mente enkelte anmeldere. Men for øvrig var ikke teksten preget av et empiristisk hovedgrep, snarere et syntetiserende grep – en overordnet teoretisk tanke – som Mykland gjennomførte med stor konsekvens i bokteksten. På dette punktet skilte han seg fra sine generasjonsfeller. Og i minst like stor grad skilte Mykland seg ut i kraft av de skjønnlitterære formene som han bevisst anvendte i framstillingen av stedet Trondheim, og som historikeren Erling Sandmo har sammenlignet med [[Alexander Kielland|Alexander Kiellands]] skrivekunst. </onlyinclude> Her er et eksempel: | ||
{{Sitat|Når fremmede reisende etter slitsomme dager på dårlige veier over ødslige fjellvidder og gjennom trange daler kom fram på kanten av Steinberget, ble de alle grepet av det synet som møtte dem. Der nede lå Trondhjem omslynget i sør og øst av elva, mens bølgene ved flo vasket helt inn til bryggene på Bakkene. Bak den takkete rekken av bryggetak kunne en skimte en skog av master, og på reden utenfor Ila lå skip ved skip og lastet bord og planker. Mot fjorden og elva sto tett i tett av batterier, og på Kalvskinnet, Lademoen, Ilevollen og Kongsgården var det ekserserplasser. Ute i fjorden lå den idylliske Munkholmen med sine kanoner, og bak det hele tronet Kristianstens mektige profil mot østhimmelen. Over landskapet lå noe barskt og kaldt. Men de nakne Ilabergene, den blå fjorden og den buktende elva bidro bare til å framheve selve byen med de brede gater, trange veiter og røde teglstenstak.}} | {{Sitat|Når fremmede reisende etter slitsomme dager på dårlige veier over ødslige fjellvidder og gjennom trange daler kom fram på kanten av Steinberget, ble de alle grepet av det synet som møtte dem. Der nede lå Trondhjem omslynget i sør og øst av elva, mens bølgene ved flo vasket helt inn til bryggene på Bakkene. Bak den takkete rekken av bryggetak kunne en skimte en skog av master, og på reden utenfor Ila lå skip ved skip og lastet bord og planker. Mot fjorden og elva sto tett i tett av batterier, og på Kalvskinnet, Lademoen, Ilevollen og Kongsgården var det ekserserplasser. Ute i fjorden lå den idylliske Munkholmen med sine kanoner, og bak det hele tronet Kristianstens mektige profil mot østhimmelen. Over landskapet lå noe barskt og kaldt. Men de nakne Ilabergene, den blå fjorden og den buktende elva bidro bare til å framheve selve byen med de brede gater, trange veiter og røde teglstenstak.}} | ||