Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
30 620
redigeringer
→Bygninger, arkitekt og byggeskikk: kilde
({{bm}}) |
(→Bygninger, arkitekt og byggeskikk: kilde) |
||
| Linje 33: | Linje 33: | ||
I [[1908]] vedtok Stortinget å bygge [[Dovrebanen]] som [[normalsporet jernbane]]. Dette medførte at Størenbanen måtte ombygges til normalspor for å unngå [[sporbrudd]] på Støren. Dette arbeidet ble gjennomført i årene 1911-1921. I en overgangsperiode fra 1919-1921 var det 3-skinnedrift mellom Trondheim og Støren, slik at både Rørosbanens tog og normalporet materiell kunne trafikkere strekningen. Dessverre for Rørosbanen opphørte 3-skinnedriften like etter at Dovrebanen sto ferdig i [[1921]]. Støren ble da endestasjon for Rørosbanens materiell og omlastingsstasjon for gods helt til Rørosbanen var ferdig ombygd til normalspor i [[1941]]. | I [[1908]] vedtok Stortinget å bygge [[Dovrebanen]] som [[normalsporet jernbane]]. Dette medførte at Størenbanen måtte ombygges til normalspor for å unngå [[sporbrudd]] på Støren. Dette arbeidet ble gjennomført i årene 1911-1921. I en overgangsperiode fra 1919-1921 var det 3-skinnedrift mellom Trondheim og Støren, slik at både Rørosbanens tog og normalporet materiell kunne trafikkere strekningen. Dessverre for Rørosbanen opphørte 3-skinnedriften like etter at Dovrebanen sto ferdig i [[1921]]. Støren ble da endestasjon for Rørosbanens materiell og omlastingsstasjon for gods helt til Rørosbanen var ferdig ombygd til normalspor i [[1941]]. | ||
[[Fil:Jmf014435 Støren.jpg|miniatyr|Støren stasjon med hageanlegg 1890.<br /> | [[Fil:Jmf014435 Støren.jpg|miniatyr|Støren stasjon med hageanlegg 1890.<br /><small>Foto: Jernbanemuseet</small>]] | ||
== Bygninger, arkitekt og byggeskikk == | == Bygninger, arkitekt og byggeskikk == | ||
Støren stasjon og banens mellomstasjoner er oppført etter tegninger av [[Georg Andreas Bull]], som var NSBs faste arkitekt på den tiden. Bull har også tegnet stasjonsbygningene ved Oslos stasjoner [[Østbanestasjonen]] og [[Vestbanestasjonen]]. | Støren stasjon og banens mellomstasjoner er oppført etter tegninger av [[Georg Andreas Bull]], som var NSBs faste arkitekt på den tiden. Bull har også tegnet stasjonsbygningene ved Oslos stasjoner [[Østbanestasjonen]] og [[Vestbanestasjonen]]. | ||
Mellomstasjonenes bygninger var opprinnelig i en etasje pluss kvist med alkover. Bygningenes hovedform er rektangulær, og bredere i forhold til lengden enn den lokale byggeskikken med [[Trønderlån]]. De var typiske representanter for [[sveitserstil]]en, som var tidens moteriktige arkitektur. Stilarten kjennetegnes ved store takutstikk, høye vinduer med overlys, liggende høvlet og profilert panel og ornamentikk i vindskier og utbygg. | Mellomstasjonenes bygninger var opprinnelig i en etasje pluss kvist med alkover. Bygningenes hovedform er rektangulær, og bredere i forhold til lengden enn den lokale byggeskikken med [[Trønderlån]]. De var typiske representanter for [[sveitserstil]]en, som var tidens moteriktige arkitektur. Stilarten kjennetegnes ved store takutstikk, høye vinduer med overlys, liggende høvlet og profilert panel og ornamentikk i vindskier og utbygg. Rundt noen av stasjonene ble det anlagt store parkanlegg. | ||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
*Lunde og Nilssen: Størenbanen, NSB baneregion Nord, Trondheim 1995 | *Lunde og Nilssen: Størenbanen, NSB baneregion Nord, Trondheim 1995. | ||
*Einar | *Riise, Jarle: Støren 1864-1930. Jernbanebygging og tettstedvekst. Hovedoppgave i historie, Universitetet i Trondheim 1990. | ||
*Østvedt, Einar: De Norske Jernbaners Historie bind I. NSB 1954. | |||
{{Samkult}} | {{Samkult}} | ||