Administratorer, Skribenter
26 157
redigeringer
m
→Historie
m (→Historie) |
m (→Historie) |
||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
I en artikkel om [[Eidsfos jernverk]] refererer forfatteren [[Kåre Holt]] en teori om at «sjølve storgrenda i Hof en gang skal ha ligget lenger nord. Ved Tryterud har det vært stor busetting for hundrer av år siden. Kanskje det er Svartedauden som har feidd folk vekk i disse traktene, og da livet tok til å gløtte fram på ny, har bøndene slått seg ned lenger sør i bygda.»<ref>[https://www.nb.no/nbsok/nb/72a9df63c7ada896116a8edf0ca71341?index=6#11 Arbeiderbladet, 2.6.1951]</ref> Verken arkeologiske funn eller historiske kilder støtter opp om dette sagnet. Tvert imot er det ut fra både beliggenheten og navnet sannsynlig at dette var en av de mindre utkantgårdene som ble ryddet i høymiddelalderen. | I en artikkel om [[Eidsfos jernverk]] refererer forfatteren [[Kåre Holt]] en teori om at «sjølve storgrenda i Hof en gang skal ha ligget lenger nord. Ved Tryterud har det vært stor busetting for hundrer av år siden. Kanskje det er Svartedauden som har feidd folk vekk i disse traktene, og da livet tok til å gløtte fram på ny, har bøndene slått seg ned lenger sør i bygda.»<ref>[https://www.nb.no/nbsok/nb/72a9df63c7ada896116a8edf0ca71341?index=6#11 Arbeiderbladet, 2.6.1951]</ref> Verken arkeologiske funn eller historiske kilder støtter opp om dette sagnet. Tvert imot er det ut fra både beliggenheten og navnet sannsynlig at dette var en av de mindre utkantgårdene som ble ryddet i høymiddelalderen. | ||
Tryterud lå øde en periode etter [[Svartedauden]].<ref>Moseng, s.322</ref> Den eldste skriftlige kilden der navnet forekommer, er et brev to brev, fra 1468 og 1532, som begge gjelder nabogården [[Torrud (Hof)|Torrud]]. Her nevnes det at denne gården ''«liggiæ nest Trytharudh aa Ekerstrandh»''. Det går altså ikke fram om Tryterud var bebodd på denne tiden eller ikke.<ref>Oluf Rygh: Norske Gaardnavne.[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2001&s=n&str= Bind II, s.648] og [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=8047&s=n&str= bind VIII, s.750)</ref> | Tryterud lå øde en periode etter [[Svartedauden]].<ref>Moseng, s.322</ref> Den eldste skriftlige kilden der navnet forekommer, er et brev to brev, fra 1468 og 1532, som begge gjelder nabogården [[Torrud (Hof)|Torrud]]. Her nevnes det at denne gården ''«liggiæ nest Trytharudh aa Ekerstrandh»''. Det går altså ikke fram om Tryterud var bebodd på denne tiden eller ikke.<ref>Oluf Rygh: Norske Gaardnavne.[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2001&s=n&str= Bind II, s.648] og [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=8047&s=n&str= bind VIII, s.750)]</ref> | ||
Det er imidlertid sannsynlig at det på denne tida har vært leiledninger på Tryterud som har drevet jorda og skogen. På første del av 1500-tallet var Thorger Olafssøn eier av Tryterud og flere andre ødegårder på begge sider av Eikeren. Da han solgte disse gårdene i 1542, går det fram at farfaren hans i sin tid hadde kjøpt disse eiendommene av fru Margrete Johansdatter. Dette tyder på at det antakelig har vært aktivitet og bosetning i området i hvert fall fra slutten av 1400-tallet. | Det er imidlertid sannsynlig at det på denne tida har vært leiledninger på Tryterud som har drevet jorda og skogen. På første del av 1500-tallet var Thorger Olafssøn eier av Tryterud og flere andre ødegårder på begge sider av Eikeren. Da han solgte disse gårdene i 1542, går det fram at farfaren hans i sin tid hadde kjøpt disse eiendommene av fru Margrete Johansdatter. Dette tyder på at det antakelig har vært aktivitet og bosetning i området i hvert fall fra slutten av 1400-tallet. | ||