Tryterudeie (Øvre Eiker): Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
(Opprettet)
 
mIngen redigeringsforklaring
Linje 2: Linje 2:


Tufter etter flere plasser under Tryterud har blitt lokalisert:
Tufter etter flere plasser under Tryterud har blitt lokalisert:
*[[Storekleiv (Øvre Eiker)|Storekleiv]]
*[[Perseplassen (Øvre Eiker, 115/4)|Perseplassen]]
*[[Tryterudplassen (Øvre Eiker, 115/42)|Tryterudplassen]]
*[[Tryterudplassen (Øvre Eiker, 115/42)|Tryterudplassen]]
*[[Barlindmyr (Øvre Eiker, 115/42)|Barlindmyr]],  
*[[Barlindmyr (Øvre Eiker, 115/42)|Barlindmyr]],  
*[[Perseplassen (Øvre Eiker, 115/4)|Perseplassen]]
*[[Lauvbråtan (Øvre Eiker, 115/58)|Lauvbråtan]]
*[[Finnebråtan (Øvre Eiker, 115/42)|Finnebråtan]]
*[[Finnebråtan (Øvre Eiker, 115/42)|Finnebråtan]]
Dessuten ble trolig [[Tryterud vestre (Øvre Eiker, 115/4)|Storekleiv]] også brukt som husmannsplass på 1800-tallet.<br />
<br />


Det er vanskelig å si om det fantes husmannsplasser under Tryterud på 1700-tallet. I perioder må det ha bodd flere voksne mennesker på Tryterud enn dem som brukte gården som leilendinger, men oftest ser det ut til at de har vært i nær slekt med husfaderen. De kan like gjerne ha bodd på selve gården som på egne plasser. Fra begynnelsen av 1800-tallet er det imidlertid ingen tvil om at det bodde husmenn under Tryterud. På første halvdel av 1800-tallet nevnes en rekke husmenn i de skriftlige kildene, og dessuten kan flere av plassene ha vært bebodd av mennesker som ikke har satt spor etter seg i kildene. Det er sannsynlig at opptil 4-5 plasser kan ha vært bebodd samtidig, men som regel brukes bare betegnelsen «Tryterudeie» i kildene. Derfor er det vanskelig å finne ut hvem som har bodd hvor.  
Det er vanskelig å si om det fantes husmannsplasser under Tryterud på 1700-tallet. I perioder må det ha bodd flere voksne mennesker på Tryterud enn dem som brukte gården som leilendinger, men oftest ser det ut til at de har vært i nær slekt med husfaderen. De kan like gjerne ha bodd på selve gården som på egne plasser. Fra begynnelsen av 1800-tallet er det imidlertid ingen tvil om at det bodde husmenn under Tryterud. På første halvdel av 1800-tallet nevnes en rekke husmenn i de skriftlige kildene, og dessuten kan flere av plassene ha vært bebodd av mennesker som ikke har satt spor etter seg i kildene. Det er sannsynlig at opptil 4-5 plasser kan ha vært bebodd samtidig, men som regel brukes bare betegnelsen «Tryterudeie» i kildene. Derfor er det vanskelig å finne ut hvem som har bodd hvor.  
Administratorer, Skribenter
26 156

redigeringer