Tryterudeie (Øvre Eiker): Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 11: Linje 11:
Det er vanskelig å si om det fantes husmannsplasser under Tryterud på 1700-tallet. I perioder må det ha bodd flere voksne mennesker på Tryterud enn dem som brukte gården som leilendinger, men oftest ser det ut til at de har vært i nær slekt med husfaderen. De kan like gjerne ha bodd på selve gården som på egne plasser. Fra begynnelsen av 1800-tallet er det imidlertid ingen tvil om at det bodde husmenn under Tryterud. På første halvdel av 1800-tallet nevnes en rekke husmenn i de skriftlige kildene, og dessuten kan flere av plassene ha vært bebodd av mennesker som ikke har satt spor etter seg i kildene. Det er sannsynlig at opptil 4-5 plasser kan ha vært bebodd samtidig, men som regel brukes bare betegnelsen «Tryterudeie» i kildene. Derfor er det vanskelig å finne ut hvem som har bodd hvor.  
Det er vanskelig å si om det fantes husmannsplasser under Tryterud på 1700-tallet. I perioder må det ha bodd flere voksne mennesker på Tryterud enn dem som brukte gården som leilendinger, men oftest ser det ut til at de har vært i nær slekt med husfaderen. De kan like gjerne ha bodd på selve gården som på egne plasser. Fra begynnelsen av 1800-tallet er det imidlertid ingen tvil om at det bodde husmenn under Tryterud. På første halvdel av 1800-tallet nevnes en rekke husmenn i de skriftlige kildene, og dessuten kan flere av plassene ha vært bebodd av mennesker som ikke har satt spor etter seg i kildene. Det er sannsynlig at opptil 4-5 plasser kan ha vært bebodd samtidig, men som regel brukes bare betegnelsen «Tryterudeie» i kildene. Derfor er det vanskelig å finne ut hvem som har bodd hvor.  


På andre halvdel av 1800-tallet er bare to av disse plassen registrert som bebodd i folketellingene: [[Tryterud vestre (Øvre Eiker, 115/4)|Storekleiv]] og [[Tryterudplassen (Øvre Eiker, 115/42)|Tryterudplassen]]. Det kan imidlertid ikke utelukkes at andre plasser også kan ha vært bebodd i kortere perioder.
På andre halvdel av 1800-tallet er bare to av disse plassen registrert som bebodd i folketellingene: [[SStorekleiv (Øvre Eiker)|Storekleiv]] og [[Tryterudplassen (Øvre Eiker)|Tryterudplassen]]. Det kan imidlertid ikke utelukkes at andre plasser også kan ha vært bebodd i kortere perioder.
<br />
<br />
<br />
<br />
Linje 33: Linje 33:
*Clemens Olsen, født 1806<ref>Kirkebok for Eiker: Dåp 23/11-1806. Tryterud Fossesholmeie</ref>
*Clemens Olsen, født 1806<ref>Kirkebok for Eiker: Dåp 23/11-1806. Tryterud Fossesholmeie</ref>
*Karen Olsdatter, født 1811<ref>Kirkebok for Eiker: Dåp 10/5-1811. Tryterud Fossesholmeie</ref>
*Karen Olsdatter, født 1811<ref>Kirkebok for Eiker: Dåp 10/5-1811. Tryterud Fossesholmeie</ref>
De to barna er også nevnt i skiftet etter Siri, som døde i 1825.<ref>John H. Eriksens skifteregister: Skifte på Tryterud 3/11-1825</ref> Der går det fram at hun var søster av Borger Clausen Brekke, som var barnas verge. Ole Clemmetsen var fortsatt i live på dette tidspunktet. Det er vanskelig å si hvilken av plassene under Tryterud de bodde på, men mest sannsynlig har det vært enten [[Perseplassen (Øvre Eiker, 115/4)|Perseplassen]], [[Lauvbråtan (Øvre Eiker, 115/58)|Lauvbråtan]] eller [[Finnebråtan (Øvre Eiker, 115/42)|Finnebråtan]]. Det er også uklart hvor lenge han ble boende på Tryterudeie etter at Siri døde.  
De to barna er også nevnt i skiftet etter Siri, som døde i 1825.<ref>John H. Eriksens skifteregister: Skifte på Tryterud 3/11-1825</ref> Der går det fram at hun var søster av Borger Clausen Brekke, som var barnas verge. Ole Clemmetsen var fortsatt i live på dette tidspunktet. Det er vanskelig å si hvilken av plassene under Tryterud de bodde på, men mest sannsynlig har det vært enten [[Perseplassen (Øvre Eiker, 115/4)|Perseplassen]] eller [[Finnebråtan (Øvre Eiker, 115/42)|Finnebråtan]]. Det er også uklart hvor lenge han ble boende på Tryterudeie etter at Siri døde.  
<br />
<br />
<br />
<br />


===1819: Ole Jacobsens plass===
===1819: Ole Jacobsens plass===
Ole Jacobsen og Mari Nilsdatter på Tryterudeie i 1819, da de fikk datteren Maren Johanne.<ref>Kirkebok for Fiskum: Dåp 31/10-1819</ref> Det er uklart når de bosatte seg der og hvilken plass de bodde på, men mest sannsynlig har det vært enten [[Perseplassen (Øvre Eiker, 115/4)|Perseplassen]], [[Lauvbråtan (Øvre Eiker, 115/58)|Lauvbråtan]] eller [[Finnebråtan (Øvre Eiker, 115/42)|Finnebråtan]]. Omkring 1820 flyttet de til plassen Furua (Øvre Eiker, Fossesholm|Furua]] ved Vestfossen, der de fikk flere barn i perioden 1822-1842.
Ole Jacobsen og Mari Nilsdatter på Tryterudeie i 1819, da de fikk datteren Maren Johanne.<ref>Kirkebok for Fiskum: Dåp 31/10-1819</ref> Det er uklart når de bosatte seg der og hvilken plass de bodde på, men mest sannsynlig har det vært enten [[Perseplassen (Øvre Eiker, 115/4)|Perseplassen]] eller [[Finnebråtan (Øvre Eiker, 115/42)|Finnebråtan]]. Omkring 1820 flyttet de til plassen Furua (Øvre Eiker, Fossesholm|Furua]] ved Vestfossen, der de fikk flere barn i perioden 1822-1842.
<br />
<br />
<br />
<br />
Linje 53: Linje 53:
*Tine Andrine Torkelsdatter, født 1862 på Tryterudeie.<ref>Kirkebok for Fiskum: Dåp 2/11-1862</ref> Død 1876 på Tryterud.<ref>Lensmannens dødsfallsmeldeinger.</ref>
*Tine Andrine Torkelsdatter, født 1862 på Tryterudeie.<ref>Kirkebok for Fiskum: Dåp 2/11-1862</ref> Død 1876 på Tryterud.<ref>Lensmannens dødsfallsmeldeinger.</ref>


I 1865 var Torkel Pedersen husmann under [[Tryterud vestre (Øvre Eiker, 115/4)|Vestre Tryterud]]. Han døde på Tryterud i 1887, 69 år gammel.<ref>Lensmannens dødsfallsmeldinger</ref> Det er uklart hvor han og familien bodde, men mest sannsynlig var det på [[Tryterudplassen (Øvre Eiker, 115/42)|Tryterudplassen]], som vel var den største av plassene under gården. Seinere ble han forpakter av [[Tryterud vestre (Øvre Eiker, 115/4)|Vestre Tryterud]], og da har han og familien antakelig bosatt seg på selve gården.
I 1865 var Torkel Pedersen husmann under [[Tryterud vestre (Øvre Eiker, 115/4)|Vestre Tryterud]]. Han døde på Tryterud i 1887, 69 år gammel.<ref>Lensmannens dødsfallsmeldinger</ref> Det er uklart hvor han og familien bodde, men mest sannsynlig var det på [[Tryterudplassen (Øvre Eiker)|Tryterudplassen]], som vel var den største av plassene under gården. Seinere ble han forpakter av [[Tryterud vestre (Øvre Eiker, 115/4)|Vestre Tryterud]], og da har han og familien antakelig bosatt seg på selve gården.
<br />
<br />
<br />
<br />
Linje 72: Linje 72:


===1853: Christian Svendsens plass===
===1853: Christian Svendsens plass===
Anders Christiansen Tryterudeie ble konfirmert i 1853. Han var sønn av Christian Svendsen og Anne Kittilsdatter.<ref>Kirkebok for Fiskum: Konfirmasjon 9/10-1853: Anders Christiansen, født 1838 i Vestfossen</ref> Også de må ha bodd på en av plassene under Tryterud, mest sannsynlig[[Perseplassen (Øvre Eiker, 115/4)|Perseplassen]], [[Lauvbråtan (Øvre Eiker, 115/58)|Lauvbråtan]] eller [[Finnebråtan (Øvre Eiker, 115/42)|Finnebråtan]].
Anders Christiansen Tryterudeie ble konfirmert i 1853. Han var sønn av Christian Svendsen og Anne Kittilsdatter.<ref>Kirkebok for Fiskum: Konfirmasjon 9/10-1853: Anders Christiansen, født 1838 i Vestfossen</ref> Også de må ha bodd på en av plassene under Tryterud, mest sannsynlig[[Perseplassen (Øvre Eiker, 115/4)|Perseplassen]] eller [[Finnebråtan (Øvre Eiker, 115/42)|Finnebråtan]].
<br />
<br />
<br />
<br />
Administratorer, Skribenter
26 156

redigeringer