Tungenes fyrstasjon: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''Tungenes fyr''' ligg på garden [[Tunge]] i [[Randaberg kommune]]. Det var fjerde fyret som blei bygt i Rogaland. Privatpersonar i Stavanger stod bak opprettinga i 1828. Det dreidde seg om talglys som var plasserte i eit hus i tunet på Tunge. Etableringa av eit fyr på nordspissen av Jæren må | <onlyinclude>'''Tungenes fyr''' ligg på garden [[Tunge]] i [[Randaberg kommune]]. Det var fjerde fyret som blei bygt i Rogaland. Privatpersonar i Stavanger stod bak opprettinga i 1828. Det dreidde seg om talglys som var plasserte i eit hus i tunet på Tunge. Etableringa av eit fyr på nordspissen av Jæren må sjåast i samanheng med det rike sildefisket på denne tida. Fisket og sildehandelen auka behovet for ei sikrare innsegling til Stavanger. | ||
Fyrvesenet overtok ansvar for drifta i 1862. Fyret blei då flytta til sin noverande plass på Tungeneset. I 1898 skjedde ei utbygging av fyret, mellom anna med nytt tårn. Elektrisk lys kom på plass i 1932, noko som medførte at sjølve fyret kunne forsterkast. Det fekk også nautofon (tåkelur), som framleis er inntakt. Ein ny fyrvaktarbustad blei reist i 1937. | Fyrvesenet overtok ansvar for drifta i 1862. Fyret blei då flytta til sin noverande plass på Tungeneset. I 1898 skjedde ei utbygging av fyret, mellom anna med nytt tårn. Elektrisk lys kom på plass i 1932, noko som medførte at sjølve fyret kunne forsterkast. Det fekk også nautofon (tåkelur), som framleis er inntakt. Ein ny fyrvaktarbustad blei reist i 1937. | ||
Linje 9: | Linje 9: | ||
===Litteratur=== | ===Litteratur=== | ||
Ersland, Bjørn Arild Hansen: ''Fyrene rundt Norges sydspiss. Kulturhistorisk veiviser til fyrene i Rogaland og Vest-Agder''. Høyskoleforlaget, 1999 | Ersland, Bjørn Arild Hansen: ''Fyrene rundt Norges sydspiss. Kulturhistorisk veiviser til fyrene i Rogaland og Vest-Agder''. Høyskoleforlaget, 1999 | ||
''Fyrhistorisk årbok''. Utgitt av Randaberg kommune. 1995- | ''Fyrhistorisk årbok''. Utgitt av Randaberg kommune. 1995- | ||
Lindanger, Birger: ''Randaberg. Kultursoga til 1945''. Randaberg kommune, 1988 | Lindanger, Birger: ''Randaberg. Kultursoga til 1945''. Randaberg kommune, 1988 | ||
[[Kategori:Fyr i Rogaland]] | [[Kategori:Fyr i Rogaland]] | ||
[[Kategori: Randaberg kommune]] | [[Kategori: Randaberg kommune]] |
Sideversjonen fra 28. mai 2008 kl. 14:11
Tungenes fyr ligg på garden Tunge i Randaberg kommune. Det var fjerde fyret som blei bygt i Rogaland. Privatpersonar i Stavanger stod bak opprettinga i 1828. Det dreidde seg om talglys som var plasserte i eit hus i tunet på Tunge. Etableringa av eit fyr på nordspissen av Jæren må sjåast i samanheng med det rike sildefisket på denne tida. Fisket og sildehandelen auka behovet for ei sikrare innsegling til Stavanger.
Fyrvesenet overtok ansvar for drifta i 1862. Fyret blei då flytta til sin noverande plass på Tungeneset. I 1898 skjedde ei utbygging av fyret, mellom anna med nytt tårn. Elektrisk lys kom på plass i 1932, noko som medførte at sjølve fyret kunne forsterkast. Det fekk også nautofon (tåkelur), som framleis er inntakt. Ein ny fyrvaktarbustad blei reist i 1937.
Samanlikna med mange andre fyr langs norskekysten, var nok Tungenes ein relativt behageleg plass å vera stasjonert. Køyreveg fram til fyret frå slutten av 1930-åra og kort avstand til Stavanger, bidrog til det.
På skjeret Brakjen utanfor Tungeneset kom ei lykt i 1932. Då Tungenes fyr vart nedlagt i 1984, var det ei fyrlykt på Brakjen som erstatta fyret. "Nye Tungenes fyr" opna som eit kultursenter i 1989. I 1994 kjøpte Randaberg kommune fyret av Fiskeridepartementet. Tungenes fyr er i dag eit fyrhistorisk museum. I 2008 fekk Jærmuseet ansvar for drifta i 20 år.
Litteratur
Ersland, Bjørn Arild Hansen: Fyrene rundt Norges sydspiss. Kulturhistorisk veiviser til fyrene i Rogaland og Vest-Agder. Høyskoleforlaget, 1999
Fyrhistorisk årbok. Utgitt av Randaberg kommune. 1995-
Lindanger, Birger: Randaberg. Kultursoga til 1945. Randaberg kommune, 1988