494
redigeringer
m
skrivefeil
mIngen redigeringsforklaring |
m (skrivefeil) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Bondhusdalen.jpg|Mot breen fra Bondhus}}'''[[Turistvegen over Folgefonna]]''' er en fottur som følger i sporene etter de europeiske turistene som flokket til fjord-Norge fra midten av [[1800-tallet]]. Turen går fra | <onlyinclude>{{thumb|Bondhusdalen.jpg|Mot breen fra Bondhus}}'''[[Turistvegen over Folgefonna]]''' er en fottur som følger i sporene etter de europeiske turistene som flokket til fjord-Norge fra midten av [[1800-tallet]]. Turen går fra Sundal i Mauranger til Sørfjorden i [[Hardanger]] over [[Folgefonna]]. Ruta er en av flere [[Historiske vandreruter]] lansert av [[Riksantikvaren]] og [[Turistforeningen]] i samarbeid.</onlyinclude> | ||
== Historie == | == Historie == | ||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
Den organiserte turisttrafikken til Folgefonna fra Sundal i Mauranger startet så tidlig som i 1833 med bonden [[Hans Sundal]] som fører. Han fulgte ruten via Gardshammar over breen til Tokheim. turen som i dag har fått navnet Turistveien over Folgefonna. I Odda var [Lars Olson Busthetun] den første kjente breføraren. Han startet i 1856. En annen legendarisk brefører, var [[Godtskalk Gjerde]] (1845-1931) i Mauranger, som drev med breføring i 40 år. På det meste var det 2-3 skipsanløp i uka, og i toppårene på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var 10-15 000 utenlandske turister innom Hardanger hvert år. Turisttrafikken var godt organisert. De engelske og tyske turistene kjøpte ferdige «Cruise-pakker» hjemme i London eller Hamburg som inkluderte både båtreisen, hestetransport, overnattinger og måltider. Noen nøyde seg med å se Folgefonna fra fjorden og fjordbygdene, men mange av de tilreisende ønsket seg opp på selve fonna og derfor ble det anlagt ridestier opp til brekanten på begge sider, slik at turistene ikke skulle slite unødig opp de bratte bakkene. I 1893 ble det også bygget en turisthytte ved breen, Breidablikk, hvorfra turistene ble fraktet på store sleder over til den andre siden. | Den organiserte turisttrafikken til Folgefonna fra Sundal i Mauranger startet så tidlig som i 1833 med bonden [[Hans Sundal]] som fører. Han fulgte ruten via Gardshammar over breen til Tokheim. turen som i dag har fått navnet Turistveien over Folgefonna. I Odda var [Lars Olson Busthetun] den første kjente breføraren. Han startet i 1856. En annen legendarisk brefører, var [[Godtskalk Gjerde]] (1845-1931) i Mauranger, som drev med breføring i 40 år. På det meste var det 2-3 skipsanløp i uka, og i toppårene på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var 10-15 000 utenlandske turister innom Hardanger hvert år. Turisttrafikken var godt organisert. De engelske og tyske turistene kjøpte ferdige «Cruise-pakker» hjemme i London eller Hamburg som inkluderte både båtreisen, hestetransport, overnattinger og måltider. Noen nøyde seg med å se Folgefonna fra fjorden og fjordbygdene, men mange av de tilreisende ønsket seg opp på selve fonna og derfor ble det anlagt ridestier opp til brekanten på begge sider, slik at turistene ikke skulle slite unødig opp de bratte bakkene. I 1893 ble det også bygget en turisthytte ved breen, Breidablikk, hvorfra turistene ble fraktet på store sleder over til den andre siden. | ||
For at dette opplegget skulle være mulig forpliktet bøndene i | For at dette opplegget skulle være mulig forpliktet bøndene i Sundal seg til enhver tid å holde flere ridehester og tilby kost og losji til de tilreisende. Etter hvert ble det også bygget store hoteller som tilfredsstilte det kresne borgerskapets krav til komfort (bare i Odda var det 12 hotell: «Hotel Hardanger», «Grand Hotel», «Hotel Odda», «Folgefonna hotell» er noen av de mest sagnomsuste). Sigurd Ibsen, sønn til Henrik, skriver i et brev til sin far at hotellene i Odda er «.. fullkomment tidsmæssig innrettede, hvilket nærmest skyldes englænderne som finnes i en masse, så man næsten hører mer engelsk enn norsk»<ref>Kolltveit 1962</ref>. | ||
Da industribyen Odda begynte å vokse fram dabbet turismen av, og med åpningen av [[Bergensbanen]] i 1908 ble det en markant nedgang i skipsanløp. Da første verdenskrig brøt ble det så godt som helt slutt på de europeiske cruise-turistene i Hardanger<ref>Kolltveit 1962</ref>. Men da var den norske fjellturismen godt etablert, så turistferdselen over fonna tok ikke slutt selv om de utenlandske turistene forsvant. | Da industribyen Odda begynte å vokse fram dabbet turismen av, og med åpningen av [[Bergensbanen]] i 1908 ble det en markant nedgang i skipsanløp. Da første verdenskrig brøt ble det så godt som helt slutt på de europeiske cruise-turistene i Hardanger<ref>Kolltveit 1962</ref>. Men da var den norske fjellturismen godt etablert, så turistferdselen over fonna tok ikke slutt selv om de utenlandske turistene forsvant. | ||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
== Turbeskrivelse == | == Turbeskrivelse == | ||
{{thumb|Fonnabu 01.jpg|Turisthytta Fonnabu}} <onlyinclude> | {{thumb|Fonnabu 01.jpg|Turisthytta Fonnabu}} <onlyinclude> | ||
Turen starter i | Turen starter i Sundal ved Maurangerfjorden. Hit kom turistene med store seilskip, og etter hvert dampbåter. Fra Sundal følger man det første stykket den gamle Isvegen opp Bondhusdalen. Vegen ble anlagt i forbindelse med is-uttakning fra Bondhusbreen (brearm til Folgefonna) på 1860-tallet og går helt fra brygga i Sundal og opp til Bondhusvann på vestsiden av Bondhuselva . Noen hundremeter nedenfor Bondhusvann deler veien seg, og turistvegen tar av mot venstre, krysser Bondhuselva og følger «Keiserstien» (på kartet: Gardshammarvegen) oppover den bratte lia mot Gardsahammarstølen. Opp det bratteste snirkler stien seg i 18 fine hårnålssvinger: stien ble anlagt på denne måten for at turistene skulle komme seg opp til breen på hesteryggen. Fra Gardshammarstølen er det en fantastisk utsikt mot fjorden. | ||
Fra Gardshammar dreier ruta østover mot turisthytta Breidablikk ved brekanten. Da ruta ble anlagt på 1800-tallet gikk turistene opp på breen herfra, men fordi breen har trukket seg såpass mye tilbake er det blitt for ulendt å ta seg inn på breen herfra, og man går derfor videre langs breearmen til Fonnabu. Herfra er det mulig å ta seg over breen til Holmaskjær, det nærmeste stedet for «fast grunn under føttene» på den andre siden. | Fra Gardshammar dreier ruta østover mot turisthytta Breidablikk ved brekanten. Da ruta ble anlagt på 1800-tallet gikk turistene opp på breen herfra, men fordi breen har trukket seg såpass mye tilbake er det blitt for ulendt å ta seg inn på breen herfra, og man går derfor videre langs breearmen til Fonnabu. Herfra er det mulig å ta seg over breen til Holmaskjær, det nærmeste stedet for «fast grunn under føttene» på den andre siden. | ||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
== Kulturminner og severdigheter langs ruta == | == Kulturminner og severdigheter langs ruta == | ||
Turen over Folgefonna er rik på kulturminner på begge sider av breen. Selv om turismen er utgangspunktet for denne historiske vandreruta er det også mye annen kulturarv knyttet til ruta: stølsdrift, krigsminner, industriminner, arkeologiske kulturminner og overtro og historier om fonna. På | Turen over Folgefonna er rik på kulturminner på begge sider av breen. Selv om turismen er utgangspunktet for denne historiske vandreruta er det også mye annen kulturarv knyttet til ruta: stølsdrift, krigsminner, industriminner, arkeologiske kulturminner og overtro og historier om fonna. På Sundalsiden er det mange sagn og historier knyttet til Bondhusdalen og breen. I steinura nedover i Bondhusdalen var det flere hulrom og ganger mellom steiner og innunder store hellere, hvor det gikk an å gjemme seg og søke ly. Det sies at det i perioder var fantefølger som holdt til i grottene og i bygda går det mange historier om alt det gale de gjorde. En av de mest omdiskuterte «kulturminnene» langs ruta er noen tegn i fjellet ved Fonnabu. Er strekene skapt av breen, eller er det semittiske skrifttegn? | ||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||