Tveiterås (Bergen): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
(utvidar noko) |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Tveiterås (Bergen)|Tveiterås]]''' var en gård (gnr. 9) i [[Birkeland sokn]], [[Fana kommune|Fana]] i nåværende [[Bergen kommune]], på høydedraget mellom [[Myravatnet (Bergen)|Myravatnet]] og [[Nesttunvatnet]]. Navnet stammer fra norrønt ''Þveitaráss'', av ''þveit'', utskilt jordstykke, og ''áss'', ås. | '''[[Tveiterås (Bergen)|Tveiterås]]''' var en gård (gnr. 9) i [[Birkeland sokn]], [[Fana kommune|Fana]] i nåværende [[Bergen kommune]], på høydedraget mellom [[Myravatnet (Bergen)|Myravatnet]] og [[Nesttunvatnet]]. Navnet stammer fra norrønt ''Þveitaráss'', av ''þveit'', utskilt jordstykke, og ''áss'', ås. | ||
I middelalderen lå gården under [[Nonneseter kloster]], men i 1528 tilfalt den [[Vincens Lunge]] og var i hans slekt til den 1680 ble kjøpt av Hans Hjort på [[Stend (Bergen)|Stend]]. Kirsten Brøgger overtok i 1696, og 1710–37 var Tveiterås eid av sogneprest [[Johan Vedding]]. Fra 1800 tilhørte | I middelalderen lå gården under [[Nonneseter kloster]], men i 1528 tilfalt den [[Vincens Lunge]] og var i hans slekt til den 1680 ble kjøpt av Hans Hjort på [[Stend (Bergen)|Stend]]. Kirsten Brøgger overtok i 1696, og 1710–37 var Tveiterås eid av sogneprest [[Johan Vedding]]. Jørgen Brøcher, assessor og kammerråd, hadde gården 1748-70. Søstersønnen hans, Lars Johan With, kjøpte så gården. Fra 1800 tilhørte Tveiterås bergenskjøpmannen [[Ole Brinch]], og den ble etter hans død 1823 skiftet mellom enken og dattersønnen [[Mens Paasche]]. Han arvet den andre halvparten etter mormoren 1850. Paasche skal ha vært en interessert og dugende gardbruker. Ifølge [[Folketellingen 1875|folketellingen i 1875]] forpaktet Johannes Mosesen «Paasches Gaard». | ||
Paasches enke, Cathrine Wallem, solgte gården til Jakob Sæthre i 1898. Sæthres arvinger dannet 1932 interessentselskapet Tveiterås gård for å stykke ut tomter. Arkitekt [[Leif Grung]] tegnet før [[andre verdenskrig]] flere modernistiske villaer for borgerskapet i Tveiterås Hageby, inkludert en villa for seg selv og familien (1938). Det meste av den gamle Tveiterås-eiendommen er nå utbygd med bolighus. | Paasches enke, Cathrine Wallem, solgte gården til Jakob Sæthre i 1898. Han hadde i 1882 grunnlagt Sæthres Institut for aandssvage Børn, på Uren ved Damsgård i [[Laksevåg]], men bygde en ny skolebygning på [[Eikelund skole|Eikelund]]. Denne eiendommen ble utskilt fra Tveiterås og solgt til staten, mens Sæthre beholdt resten av gården til sin død i 1921. | ||
Sæthres arvinger dannet 1932 interessentselskapet Tveiterås gård for å stykke ut tomter. Arkitekt [[Leif Grung]] tegnet før [[andre verdenskrig]] flere modernistiske villaer for borgerskapet i Tveiterås Hageby, inkludert en villa for seg selv og familien (1938). Det meste av den gamle Tveiterås-eiendommen er nå utbygd med bolighus. Også [[Tveiterås skole]] ligger på opprinnelig Tveiterås-grunn. | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*[https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/bergen-byarkiv/9688/9478/article-109644 «Arkitekt Leif Grung» på Bergen byarkivs hjemmeside.] | *[https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/bergen-byarkiv/9688/9478/article-109644 «Arkitekt Leif Grung» på Bergen byarkivs hjemmeside.] | ||
*Hjellestad, Hermod: Fana. 2, Bergen 1933. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010070805045}}, s. 135-138. | |||
*[http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424376 «Tveiterås» i Bergen byleksikon.] | *[http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424376 «Tveiterås» i Bergen byleksikon.] | ||
*{{folketelling|bf01058383001310|Tveteraas|1801|Fana prestegjeld}} | *{{folketelling|bf01058383001310|Tveteraas|1801|Fana prestegjeld}} | ||
Sideversjonen fra 2. jan. 2017 kl. 14:07
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Tveiterås var en gård (gnr. 9) i Birkeland sokn, Fana i nåværende Bergen kommune, på høydedraget mellom Myravatnet og Nesttunvatnet. Navnet stammer fra norrønt Þveitaráss, av þveit, utskilt jordstykke, og áss, ås.
I middelalderen lå gården under Nonneseter kloster, men i 1528 tilfalt den Vincens Lunge og var i hans slekt til den 1680 ble kjøpt av Hans Hjort på Stend. Kirsten Brøgger overtok i 1696, og 1710–37 var Tveiterås eid av sogneprest Johan Vedding. Jørgen Brøcher, assessor og kammerråd, hadde gården 1748-70. Søstersønnen hans, Lars Johan With, kjøpte så gården. Fra 1800 tilhørte Tveiterås bergenskjøpmannen Ole Brinch, og den ble etter hans død 1823 skiftet mellom enken og dattersønnen Mens Paasche. Han arvet den andre halvparten etter mormoren 1850. Paasche skal ha vært en interessert og dugende gardbruker. Ifølge folketellingen i 1875 forpaktet Johannes Mosesen «Paasches Gaard».
Paasches enke, Cathrine Wallem, solgte gården til Jakob Sæthre i 1898. Han hadde i 1882 grunnlagt Sæthres Institut for aandssvage Børn, på Uren ved Damsgård i Laksevåg, men bygde en ny skolebygning på Eikelund. Denne eiendommen ble utskilt fra Tveiterås og solgt til staten, mens Sæthre beholdt resten av gården til sin død i 1921.
Sæthres arvinger dannet 1932 interessentselskapet Tveiterås gård for å stykke ut tomter. Arkitekt Leif Grung tegnet før andre verdenskrig flere modernistiske villaer for borgerskapet i Tveiterås Hageby, inkludert en villa for seg selv og familien (1938). Det meste av den gamle Tveiterås-eiendommen er nå utbygd med bolighus. Også Tveiterås skole ligger på opprinnelig Tveiterås-grunn.
Kilder og litteratur
- «Arkitekt Leif Grung» på Bergen byarkivs hjemmeside.
- Hjellestad, Hermod: Fana. 2, Bergen 1933. Mal:Bokhylla, s. 135-138.
- «Tveiterås» i Bergen byleksikon.
- Tveteraas i folketelling 1801 for Fana prestegjeld fra Digitalarkivet
- Tveteraas i folketelling 1875 for Fana prestegjeld fra Digitalarkivet
- Tveiteraas i folketelling 1910 for Fana herred fra Digitalarkivet