Tveiter (Asker): Forskjell mellom sideversjoner

infoboks
Ingen redigeringsforklaring
(infoboks)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks gard
| målform      = nb
| bgfarge      =
| navn          =
| bilde        =
| bildestr      =
| bildetekst    =
| altnavn      = Tveter
| førstnevnt    = 1377
| sted          =
| sokn          =
| kommune      = [[Asker kommune]]
| fylke        = [[Akershus]]
| gnr          = 19
| bnr          =
| postnr        =
| gateadr      = [[Holtsmarks vei]] 5
}}
'''[[Tveiter (Asker)|Tveiter]]''', ''Tveter'', er gnr. 19 i [[Asker]], [[Holtsmarks vei]] 5. Opprinnelig navn er ''Þveitar'', som enten kan bety et utskilt stykke jord eller eng mellom bergknauser. Det siste er en god beskrivelse av innmarka til Tveiter.  
'''[[Tveiter (Asker)|Tveiter]]''', ''Tveter'', er gnr. 19 i [[Asker]], [[Holtsmarks vei]] 5. Opprinnelig navn er ''Þveitar'', som enten kan bety et utskilt stykke jord eller eng mellom bergknauser. Det siste er en god beskrivelse av innmarka til Tveiter.  


Gjennom gården fører oldtidsveien mellom Asker og [[Sylling]]. På gården er det funnet en klebersteinsgryte fra yngre jernalder. I [[Gupuelva]] hadde gården både kvern (registrert 1690) og sag (registrert 1618). Saga ble nedlagt i første halvdel av 1600-tallet, men satt opp igjen i 1795 og drevet frem til omkring 1900.  
Gjennom gården fører oldtidsveien mellom Asker og [[Sylling]]. På gården er det funnet en klebersteinsgryte fra yngre jernalder. I [[Gupuelva]] hadde gården både kvern (registrert 1690) og sag (registrert 1618). Saga ble nedlagt i første halvdel av 1600-tallet, men satt opp igjen i 1795 og drevet frem til omkring 1900.  


I 1647 var [[Oslo Hospital]] eier og brukeren het Erik. Gården hadde en av bygdas største besetninger i 1657 med 4 hester, 12 kuer, 2 geiter, 12 sauer og 3 griser. [[Leilending]] fra 1711, Anders Hanssøn kjøpte gården av Hospitalet i 1737 med lånte penger. Kreditoren, [[Christiania]]-borgeren Johan Fredrik Larssøn, overtok gården, og Anders ble igjen leilending. I 1753 kjøpte bonden på Vestre Asker, Håken Evensøn, Tveiter. Sønnen Hans Håkensøn (1744–1829) overtok gården i 1774 og bygde opp et helt lite gårdsimperium, Øvre Sem, Vestre Nes, Oust og Haugbo i tillegg til Tveiter. Gårdene ble fordelt på sønnene.
I 1647 var [[Oslo Hospital]] eier, og brukeren het Erik. Gården hadde en av bygdas største besetninger i 1657 med 4 hester, 12 kuer, 2 geiter, 12 sauer og 3 griser. [[Leilending]] fra 1711, Anders Hanssøn kjøpte gården av Hospitalet i 1737 med lånte penger. Kreditoren, [[Christiania]]-borgeren Johan Fredrik Larssøn, overtok gården, og Anders ble igjen leilending. I 1753 kjøpte bonden på Vestre Asker, Håken Evensøn, Tveiter. Sønnen Hans Håkensøn (1744–1829) overtok gården i 1774 og bygde opp et helt lite gårdsimperium, Øvre Sem, Vestre Nes, Oust og Haugbo i tillegg til Tveiter. Gårdene ble fordelt på sønnene.


Sønnesønnen Halvor Håkensen solgte Tveiter til sin svoger [[Bent Holtsmark]] i 1849. Med Holtsmarkene fortsatte rekken av dyktige og innflytelsesrike bønder på Tveiter. Bent Holtsmark kjøpte også Nedre Sem, Vestre Vøyen og del av Søndre Berg. Han deltok mye i bygdas offentlige liv og var bl.a. [[Ordførere i Asker kommune|ordfører]] i årene 1868–75. Neste eier ble sønnen [[Bernt Holtsmark]] (1859–1941), stortingsmann og statsråd). Han og broren Wilhelm startet landbruksskole på Nedre Sem i 1887.
Sønnesønnen Halvor Håkensen solgte Tveiter til sin svoger [[Bent Holtsmark]] i 1849. Med Holtsmarkene fortsatte rekken av dyktige og innflytelsesrike bønder på Tveiter. Bent Holtsmark kjøpte også Nedre Sem, Vestre Vøyen og del av Søndre Berg. Han deltok mye i bygdas offentlige liv og var bl.a. [[Ordførere i Asker kommune|ordfører]] i årene 1868–75. Neste eier ble sønnen [[Bernt Holtsmark]] (1859–1941), stortingsmann og statsråd). Han og broren Wilhelm startet landbruksskole på Nedre Sem i 1887.
Veiledere, Administratorer
172 820

redigeringer