Tveiter (Asker): Forskjell mellom sideversjoner

Gjennom gården fører oldtidsveien mellom Asker og [[Sylling]]. På gården er det funnet en klebersteinsgryte fra yngre jernalder. I [[Gupuelva]] hadde gården både kvern (registrert 1690) og sag (registrert 1618). Saga ble nedlagt i første halvdel av 1600-tallet, men satt opp igjen i 1795 og drevet frem til omkring 1900.  

I 1647 var [[Oslo Hospital]] eier, og brukeren het Erik. Gården hadde en av bygdas største besetninger i 1657 med 4 hester, 12 kuer, 2 geiter, 12 sauer og 3 griser. [[Leilending]] fra 1711, Anders Hanssøn kjøpte gården av Hospitalet i 1737 med lånte penger. Kreditoren, [[Christiania]]-borgeren Johan Fredrik Larssøn, overtok gården, og Anders ble igjen leilending. I 1753 kjøpte bonden på Vestre Asker, Håken Evensøn, Tveiter. Sønnen Hans Håkensøn (1744–1829) overtok gården i 1774 og bygde opp et helt lite gårdsimperium, Øvre Sem, Vestre Nes, Oust og Haugbo i tillegg til Tveiter. Gårdene ble fordelt på sønnene.

Asker kommune overtok Tveiter med 4000 dekar skog i 1970 fra siste private eier, Benny Holtsmark, med kontraktsmessig forpliktelse til å bevare gården som kulturminne og til beste for innbyggernes friluftsliv. Gårdens gamle hovedbygning ble flyttet til Vestre Østenstad og ny hovedbygning og stabbur bygd på midten av 1800-tallet. Eldste del av driftsbygningen er fra 1830. Alle husmannsplassene tilhører fortsatt gården og har verneverdig bebyggelse.

I 1826 hadde gården 184 dekar innmark, 3 hester, 12 storfe, 12 småfe. 1939: 176 dekar dyrket jord, 4 hester, 18 storfe, 2 griser. Selskapslokale drevet i lokal regi til 2006, da Sult Gruppen overtok.

Kveglund/Skuggerud (Sandungveien 8) og Nystua (Holtsmarks vei 9) ble bygd for arbeidere på gården. Se også artikkelen [[Husmannsplasser under Tveiter]].

{{artikkelkoord|59.8596996|N|10.408027|Ø}}