Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 646
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{under arbeid}} | {{under arbeid}} | ||
Under andre verdenskrig var det '''tre tyske leire med sovjetiske fanger i Skedsmo''', en på Bergli | Under andre verdenskrig var det '''tre tyske leire med sovjetiske fanger i [[Skedsmo]]''', en på Bergli ovenfor [[Kjeller]], en annen nede på Kjeller og en tredje ved Leiraveien og [[Sørum (Skedsmo)|Sørum]] gård i [[Lillestrøm (pekere)|Lillestrøm]]. Disse leirene er ikke nevnt i den nasjonale litteraturen fra andre verdenskrig. I den lokale litteraturen finnes det svært lite om disse leirene. | ||
Det har lykkes å skaffe muntlige og skriftlige kilder om de tre fangeleirene. I forbindelse med fredsmarkeringene i 1995 og 2005 samlet [[Lillestrøm historielag]] inn minner om blant annet fangeleirene ved å intervjue øyenvitner som opplevde krigen. I tillegg har tidligere kommunaldirektør for kultur i Skedsmo, Roald Hansen, skaffet til veie dokumenter om leirene fra ulike arkiver. Dessuten har professor emeritus Peder Borgen nedtegnet egne og andres minner om fangeleirene. Wiki-artikkelen bygger på manuset til foredraget som Peder Borgen holdt i Lillestrøm historielag 13. oktober 2015, og som bygger på de nevnte kildene. | |||
==Sovjetiske fanger== | ==Sovjetiske fanger== | ||
| Linje 9: | Linje 11: | ||
Forskningen på landsplan om sovjetiske krigsfanger i Norge har så langt ikke gitt spesifikk kunnskap om fangeleire i Skedsmo. Peder Borgen henvendte seg i 2010 til Marianne Neerland Soleim som i 2004 tok doktorgraden ved Universitetet i Tromsø med tittelen ''Sovjetiske krigsfanger i Norge 1941-1945. Antall, organisering, og repatriering''. Hun ga dessverre negativt svar på spørsmålet om en fangeleir på Bergli i Brånåsdalen i Skedsmo. <ref>E-post fra Soleim 3. desember 2010: ”Jeg finner dessverre ikke materiale angående leiren i Skedsmo i mitt arkiv.” </ref> | Forskningen på landsplan om sovjetiske krigsfanger i Norge har så langt ikke gitt spesifikk kunnskap om fangeleire i Skedsmo. Peder Borgen henvendte seg i 2010 til Marianne Neerland Soleim som i 2004 tok doktorgraden ved Universitetet i Tromsø med tittelen ''Sovjetiske krigsfanger i Norge 1941-1945. Antall, organisering, og repatriering''. Hun ga dessverre negativt svar på spørsmålet om en fangeleir på Bergli i Brånåsdalen i Skedsmo. <ref>E-post fra Soleim 3. desember 2010: ”Jeg finner dessverre ikke materiale angående leiren i Skedsmo i mitt arkiv.” </ref> | ||
Deretter ble opplysninger fra ''Stalag 303'' på [[Jørstadmoen]] på [[Lillehammer]] undersøkt. (Ordet ''Stalag'' er en forkortelse av det tyske ordet ''Stammlager'' som betyr ''stamleir'', en hovedleir som er et samlingspunkt, et ''stamtre'' for grener av fangeleire i et område). Oslo og Akershus hørte inn under Stalag 303 på Jørstadmoen. Birgit Koch gir i sin hovedoppgave av 1988, ”De sovjetiske, polske og jugoslaviske krigsfanger i tysk fangenskap i Norge 1941-1945”, en oversikt over leirer i Akershus som hørte inn under Stalag 303: Leir 29: Jessheim, Gardermoen, Ullensaker. Leir 44: Oslo. Leir 47: Ski. Leir 54: Trandum, Gardermoen, Ullensaker. Som en ser, er ikke stedsnavnene Skedsmo, Kjeller eller Lillestrøm nevnt.<Koch 1988 s. 142</ref> | Deretter ble opplysninger fra ''Stalag 303'' på [[Jørstadmoen]] på [[Lillehammer]] undersøkt. (Ordet ''Stalag'' er en forkortelse av det tyske ordet ''Stammlager'' som betyr ''stamleir'', en hovedleir som er et samlingspunkt, et ''stamtre'' for grener av fangeleire i et område). Oslo og Akershus hørte inn under Stalag 303 på Jørstadmoen. Birgit Koch gir i sin hovedoppgave av 1988, ”De sovjetiske, polske og jugoslaviske krigsfanger i tysk fangenskap i Norge 1941-1945”, en oversikt over leirer i Akershus som hørte inn under Stalag 303: Leir 29: Jessheim, Gardermoen, Ullensaker. Leir 44: Oslo. Leir 47: Ski. Leir 54: Trandum, Gardermoen, Ullensaker. Som en ser, er ikke stedsnavnene Skedsmo, Kjeller eller Lillestrøm nevnt.<ref>Koch 1988 s. 142</ref> | ||
Siden vi hittil mangler samtidige skriftlige kilder fra krigstiden om leirene i Skedsmo, er skriftlige og muntlige minner fra personer som var øyevitner spesielt viktige. I løpet av få år vil det ikke lenger være tilfelle fordi øyenvitnene vil være borte. Den mest håndgripelige og varige dokumentasjonen er ting som fangene laget og ga til nordmenn som hjalp dem med mat. Her er det viktig at tingene klart blir knyttet til stedet der de ble laget. | Siden vi hittil mangler samtidige skriftlige kilder fra krigstiden om leirene i Skedsmo, er skriftlige og muntlige minner fra personer som var øyevitner spesielt viktige. I løpet av få år vil det ikke lenger være tilfelle fordi øyenvitnene vil være borte. Den mest håndgripelige og varige dokumentasjonen er ting som fangene laget og ga til nordmenn som hjalp dem med mat. Her er det viktig at tingene klart blir knyttet til stedet der de ble laget. | ||