Tyske fangeleire i Skedsmo: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(Lenker)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 29: Linje 29:
Rådgiver Jon Barstad ved Riksarkivet har i brev av 22.12.2010 gitt følgende opplysninger om en Filip Pererva: ”Pererva Filip Minovitsj. Militær rang: Menig. Fødselsdato: 12.12.1906. Nasjonalitet: Ukrainsk. Sivilstand: Gift. Adresse: Ukrainske SSR, Kharkovskaja oblast, Zatsjepilovskij rajon, <ref> Ukrainsk.  Soviet Socialist Republic. Kharkovskaja Region. Zatsjepilovskij DistrictRunovsjtsjinskij s/s, d. Tsjepadasjki [?].Til Norge: 03.05.1943.</ref>
Rådgiver Jon Barstad ved Riksarkivet har i brev av 22.12.2010 gitt følgende opplysninger om en Filip Pererva: ”Pererva Filip Minovitsj. Militær rang: Menig. Fødselsdato: 12.12.1906. Nasjonalitet: Ukrainsk. Sivilstand: Gift. Adresse: Ukrainske SSR, Kharkovskaja oblast, Zatsjepilovskij rajon, <ref> Ukrainsk.  Soviet Socialist Republic. Kharkovskaja Region. Zatsjepilovskij DistrictRunovsjtsjinskij s/s, d. Tsjepadasjki [?].Til Norge: 03.05.1943.</ref>
==Arbeidsstedet i Prestegårdshagen==
==Arbeidsstedet i Prestegårdshagen==
Tidligere leder av Lillestrøm historielag, Reidun Glømmi, skrev i 1995 i et notat at det var russiske fangeleire i Skedsmo. <ref> Glømmi 1995, Sørheim 1993, s. 13.</ref> Hun skrev at det var en leir ved Berger (i Prestegårdshagen) i Skedsmo og en ved [[Leiraveien (Lillestrøm)|Leiraveien]] og [[Vestre Sørum (Skedsmo)|Sørum]] gård i Lillestrøm. Når Reidun Glømmi refererer til en leir ved [[Nordre Berger (Skedsmo)|Berger]], er det vanskelig å vite hvor denne leiren lå. Gårdbruker Olaf Berger opplyser til artikkelforfatteren den 7. desember 2010 at det ikke var noen leir like ved Berger. Han fortalte imidlertid at han ga mat til russiske fanger i leiren i Prestegårdshagen, og at han fikk som takk en utskåret apekatt som var festet som pynt på et askebeger.
Tidligere leder av Lillestrøm historielag, Reidun Glømmi, skrev i 1995 i et notat at det var russiske fangeleire i Skedsmo. <ref> Glømmi 1995, Sørheim 1993, s. 13.</ref> Hun skrev at det var en leir ved Berger (i Prestegårdshagen) i Skedsmo og en ved [[Leiraveien (Kjeller)|Leiraveien]] og [[Vestre Sørum (Skedsmo)|Sørum]] gård i Lillestrøm. Når Reidun Glømmi refererer til en leir ved [[Nordre Berger (Skedsmo)|Berger]], er det vanskelig å vite hvor denne leiren lå. Gårdbruker Olaf Berger opplyser til artikkelforfatteren den 7. desember 2010 at det ikke var noen leir like ved Berger. Han fortalte imidlertid at han ga mat til russiske fanger i leiren i Prestegårdshagen, og at han fikk som takk en utskåret apekatt som var festet som pynt på et askebeger.
Jan Tore Bergheim, eieren av en stor brakke som er i bruk i Prestegårdshagen, fortalte at den ble bygget i 1942-1943. Tyskerne hadde et vaskeri i den ene delen av bygningen og et bilverksted i den andre. Innvendig kan en fremdeles se den opprinnelige formen, som i veggerog vinduer. Fyrrommet er som opprinnelig, og det samme er rommet tyskerne brukte som kjøkken.   
Jan Tore Bergheim, eieren av en stor brakke som er i bruk i Prestegårdshagen, fortalte at den ble bygget i 1942-1943. Tyskerne hadde et vaskeri i den ene delen av bygningen og et bilverksted i den andre. Innvendig kan en fremdeles se den opprinnelige formen, som i veggerog vinduer. Fyrrommet er som opprinnelig, og det samme er rommet tyskerne brukte som kjøkken.   
Linje 69: Linje 69:


==Noen av fangenes arbeidsoppgaver==
==Noen av fangenes arbeidsoppgaver==
Solveig Bredde og Aud Mikalsen mente at fangene i leiren ved Leiraveien ble satt til å arbeide med [[Pudretten]] som var lagret i nærheten etter avtale med Oslo Renholdsverk. Thor Sørheim (s. 16) gir samme opplysning.<ref>Sørheim 1995, s. 16</ref> Oslo Renholdsverk har ingen opplysninger som støttet denne forståelsen.  
Solveig Bredde og Aud Mikalsen mente at fangene i leiren ved Leiraveien ble satt til å arbeide med [[Pudretten på Lillestrøm|Pudretten]] som var lagret i nærheten etter avtale med Oslo Renholdsverk. Thor Sørheim (s. 16) gir samme opplysning.<ref>Sørheim 1995, s. 16</ref> Oslo Renholdsverk har ingen opplysninger som støttet denne forståelsen.  


Siden det var stor spredning av udetonerte bomber etter luftangrepet 18. november 1943, er det ikke usannsynlig at fanger både fra Leiraveien og Bergli fraktet udetonerte bomber ut fra Kjellerområdet.
Siden det var stor spredning av udetonerte bomber etter luftangrepet 18. november 1943, er det ikke usannsynlig at fanger både fra Leiraveien og Bergli fraktet udetonerte bomber ut fra Kjellerområdet.
Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 646

redigeringer