276 671
redigeringer
m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| (14 mellomliggende versjoner av 9 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Ulrich_C_Kruse.jpg|Generalmajor Ulrich Christian Kruse.}}'''[[Ulrich Christian Kruse]]''' (født [[10. november]] [[1666]] i [[Spøtterup]] på [[Jylland]], død [[17. august]] [[1727]] i [[Fredrikstad]]) var av dansk adel, generalmajor, 1722–1727 kommandant på [[Fredrikstad festning]] og ridder av [[ | <onlyinclude>{{thumb|Ulrich_C_Kruse.jpg|Generalmajor Ulrich Christian Kruse.}}'''[[Ulrich Christian Kruse]]''' (født [[10. november]] [[1666]] i [[Spøtterup]] på [[Jylland]], død [[17. august]] [[1727]] i [[Fredrikstad]]) var av dansk adel, generalmajor, 1722–1727 kommandant på [[Fredrikstad festning]] og ridder av [[Dannebrogordenen]]. Han var sønn av oberst Mogens Kruse til Spøtterup, og Hedevig Krabbe. | ||
Kruse ble født på middelalderborgen Spøtterup på Jylland, medlem av en gammel adelsslekt fra Jylland, kjent tilbake til 1300-tallet. Mogens Kruse hadde studert ved universitetet i Leyden (nå Leiden i Nederland), men var også en djerv kriger. Han var regimentssjef på Jylland, og eide borgen Spøtterup ved Limfjorden. Av økonomiske grunner måtte han selge den det samme året som sønnen Ulrich Christian ble født. | Kruse ble født på middelalderborgen Spøtterup på Jylland, medlem av en gammel adelsslekt fra Jylland, kjent tilbake til 1300-tallet. Mogens Kruse hadde studert ved universitetet i Leyden (nå Leiden i Nederland), men var også en djerv kriger. Han var regimentssjef på Jylland, og eide borgen Spøtterup ved Limfjorden. Av økonomiske grunner måtte han selge den det samme året som sønnen Ulrich Christian ble født. </onlyinclude> | ||
Ulrich Christian gikk inn i militæret [[1685]], og tjenestegjorde i Danmark til han i [[1692]] kom i tjeneste ved de danske hjelpetropper hos keiseren i [[Tyskland]]. Han kjempet i [[Ungarn]] og [[Polen]] til [[1698]], og 10. oktober [[1699]] kom han til Norge som [[rittmester]] og sjef for [[Guldalske kompani]] av «det nationale Cavallerie Regiment» under J M Sehested. I [[1701]] ble de nordenfjeldske kompanier skilt ut fra regimentet og underlagt P C Halcke, og rytterne gikk over til å bli [[dragoner]]. Kruse ble major 15. mars samme år, og 17. oktober det året ble han oberst og sjef for det nasjonale [[Dragonregimentet]] med Vestre Romerike kompani som livkompani. | Ulrich Christian gikk inn i militæret [[1685]], og tjenestegjorde i Danmark til han i [[1692]] kom i tjeneste ved de danske hjelpetropper hos keiseren i [[Tyskland]]. Han kjempet i [[Ungarn]] og [[Polen]] til [[1698]], og 10. oktober [[1699]] kom han til Norge som [[rittmester]] og sjef for [[Guldalske kompani]] av «det nationale Cavallerie Regiment» under J M Sehested. I [[1701]] ble de nordenfjeldske kompanier skilt ut fra regimentet og underlagt P C Halcke, og rytterne gikk over til å bli [[dragoner]]. Kruse ble major 15. mars samme år, og 17. oktober det året ble han oberst og sjef for det nasjonale [[Dragonregimentet]] med Vestre Romerike kompani som livkompani. | ||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Med Vestre Romerike kompani deltok han under innfallet i [[Båhuslen]] i [[1711]], og i [[1716]] sto han med sin avdeling øst for [[Øyeren]]. Etter at [[Karl XII]] hadde overrasket de norske styrkene, angrep Kruse med sine ca 200 dragoner en tre ganger så stor svensk styrke ved Riser bro i [[Høland]]. Avdelingen hans ble avskåret, og sterkt skadet ble han tatt til fange. Han høstet anerkjennelse for sin tapperhet ved [[trefningen i Høland]], men ble etter utvekslingen stilt for krigsrett i Norge. Kruse ble dømt til en bot, som senere ble ettergitt, og kort etter krigsrettssaken ble han 23. november 1716 utnevnt til brigader. 10. desember 1717 ble han generalmajor. Ennå i [[1718]] var han ikke restituert etter de skader han pådro seg ved Høland, og han kunne derfor ikke beordres i felten dette året. Han var derimot med i Båhuslen i [[1719]]. 1. november 1720 fikk han inspeksjon over den norske militæretat sammen med generalmajorene [[Hartvig Huitfeldt]], P Römeling og J W Oetken. Han ble ridder av Dannebrog 1721. 2. juni 1722 ble han utnevnt til kommandant i Fredrikstad, hvor han var til han døde 17. august 1727. | Med Vestre Romerike kompani deltok han under innfallet i [[Båhuslen]] i [[1711]], og i [[1716]] sto han med sin avdeling øst for [[Øyeren]]. Etter at [[Karl XII]] hadde overrasket de norske styrkene, angrep Kruse med sine ca 200 dragoner en tre ganger så stor svensk styrke ved Riser bro i [[Høland]]. Avdelingen hans ble avskåret, og sterkt skadet ble han tatt til fange. Han høstet anerkjennelse for sin tapperhet ved [[trefningen i Høland]], men ble etter utvekslingen stilt for krigsrett i Norge. Kruse ble dømt til en bot, som senere ble ettergitt, og kort etter krigsrettssaken ble han 23. november 1716 utnevnt til brigader. 10. desember 1717 ble han generalmajor. Ennå i [[1718]] var han ikke restituert etter de skader han pådro seg ved Høland, og han kunne derfor ikke beordres i felten dette året. Han var derimot med i Båhuslen i [[1719]]. 1. november 1720 fikk han inspeksjon over den norske militæretat sammen med generalmajorene [[Hartvig Huitfeldt]], P Römeling og J W Oetken. Han ble ridder av Dannebrog 1721. 2. juni 1722 ble han utnevnt til kommandant i Fredrikstad, hvor han var til han døde 17. august 1727. | ||
Generalmajor Kruse var gift med sin tremenning Christine Marie Krabbe (død 1736, begravet i [[Onsøy]]), datter av Mogens Krabbe og Sophie Orning. De fikk tre barn, men bare ett av dem vokste opp. | Generalmajor Kruse var gift med sin tremenning [[Christine Marie Krabbe (d. 1736)|Christine Marie Krabbe]] (død 1736, begravet i [[Onsøy]]), datter av Mogens Krabbe og Sophie Orning. De fikk tre barn, men bare ett av dem vokste opp, datteren Birgitte Charlotte Kruse (1711-81), som ble gift i 1732 med Otto greve Thott til Gavnø (1793-85), dansk lensgreve den 24. des. 1767, dansk statsminister. | ||
==Fredrikstad festning under hans kommando== | ==Fredrikstad festning under hans kommando== | ||
{{thumb|2026 Oberst Kruses bauta - no-nb digifoto 20150817 00008 bldsa PK22101.jpg|Oberst Kruses bauta|[[Ole Skarbø]]/Nasjonalbiblioteket}} | |||
I hans kommandanttid i Fredrikstad ble det fremsatt en rekke forslag til utvidelser og forbedringer av festningen, og flere av forslagene ble vedtatt iverksatt. Som regel var ambisjonene større en økonomi og ressurser, og det var derfor lite som ble utrettet. Av det som faktisk ble gjort kan nevnes at [[Søndre Bjørn i Fredrikstad|Søndre Bjørn]] ble ferdig i [[1725]], og arbeidene på muren mot elven kom et langt stykke videre. Da Kruse gikk bort var også [[Mellomporten i Fredrikstad|Mellomporten]] og [[Færgeporten i Fredrikstad|Fergeporten]] ferdig murt opp. Etter klage fra innbyggerne i Fredrikstad gjorde han slutt på at soldatene fikk handle direkte med bøndene, slakte og selge kjøtt, men da byens borgere ikke greide å levere tilstrekkelig forsyninger til garnisonen ble dette omgjort. | I hans kommandanttid i Fredrikstad ble det fremsatt en rekke forslag til utvidelser og forbedringer av festningen, og flere av forslagene ble vedtatt iverksatt. Som regel var ambisjonene større en økonomi og ressurser, og det var derfor lite som ble utrettet. Av det som faktisk ble gjort kan nevnes at [[Søndre Bjørn i Fredrikstad|Søndre Bjørn]] ble ferdig i [[1725]], og arbeidene på muren mot elven kom et langt stykke videre. Da Kruse gikk bort var også [[Mellomporten i Fredrikstad|Mellomporten]] og [[Færgeporten i Fredrikstad|Fergeporten]] ferdig murt opp. Etter klage fra innbyggerne i Fredrikstad gjorde han slutt på at soldatene fikk handle direkte med bøndene, slakte og selge kjøtt, men da byens borgere ikke greide å levere tilstrekkelig forsyninger til garnisonen ble dette omgjort. | ||
Under hans tid ble også den nye kommandantgården (som brant under [[Bybrannen i Fredrikstad 1764|bybrannen i 1764]]) oppført, likeledes lysthuset «[[Münsterhuset]]» i Kommandanthagen. | Under hans tid ble også den nye kommandantgården (som brant under [[Bybrannen i Fredrikstad 1764|bybrannen i 1764]]) oppført, likeledes lysthuset «[[Münsterhuset]]» i [[Kommandanthagen i Fredrikstad|kommandanthagen]]. | ||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
{{Thumb | Kruses gate Oslo 2014.jpg|Motiv fra [[Kruses gate (Oslo)|Kruses gate]] på Frogner i Oslo, som fikk navn etter Ulrich Christian Kruse i 1891. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}} | |||
* Ovenstad, Olai: ''Militærbiografier, Den norske hærs officerer fra 1628 til 1814'', Oslo 1948. | * Ovenstad, Olai: ''Militærbiografier, Den norske hærs officerer fra 1628 til 1814'', Oslo 1948. | ||
* Widerberg, C. S: ''Fredrikstad, Gamlebyen og festningen'', Oslo 1934. | * Widerberg, C. S: ''Fredrikstad, Gamlebyen og festningen'', Oslo 1934. | ||
| Linje 32: | Linje 34: | ||
{{DEFAULTSORT:Kruse, Ulrich Christian}} | {{DEFAULTSORT:Kruse, Ulrich Christian}} | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Offiserer]] | ||
[[Kategori:Personer | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Danmark]] | |||
[[Kategori:Festningskommandanter]] | [[Kategori:Festningskommandanter]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Dannebrogordenen]] | ||
[[Kategori:Fredrikstad festning]] | [[Kategori:Fredrikstad festning]] | ||
[[Kategori:Fredrikstad kommune]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1666]] | [[Kategori:Fødsler i 1666]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1727]] | [[Kategori:Dødsfall i 1727]] | ||
{{F1}} | |||
{{bm}} | |||