Ulrich Christian Kruse

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 27. aug. 2008 kl. 21:05 av Dagstr (samtale | bidrag) (Ny side: == Generalmajor Ulrich Christian Kruse, kommandant 1722 – 1727 == Ulrich Christian Kruse ble født på middelalderborgen SpøtterupJylland 10. november 1666, sønn av ob...)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Generalmajor Ulrich Christian Kruse, kommandant 1722 – 1727

Ulrich Christian Kruse ble født på middelalderborgen SpøtterupJylland 10. november 1666, sønn av oberst Mogens Kruse til Spøtterup, og Hedevig Krabbe. Kruse-slekten var gammel adelsslekt fra Jylland, kjent tilbake til 1300-tallet. Mogens Kruse hadde studert ved universitetet i Leyden, men var også en djerv kriger. Han var regimentssjef på Jylland, og eide borgen Spøtterup ved Limfjorden. Av økonomiske grunner måtte han selge den det samme året sønnen Ulrich Christian ble født. Ulrich Christian gikk inn i militæret 1685, og tjenestegjorde i Danmark til han i 1692 kom i tjeneste ved de danske hjelpetropper hos keiseren i Tyskland. Han kjempet i Ungarn og Polen til 1698, og 10. oktober 1699 kom han til Norge som rittmester og sjef for Guldalske kompani av "det nationale Cavallerie Regiment" under J M Sehested. I 1701 ble de nordenfjeldske kompanier skilt ut fra regimentet og underlagt P C Halcke, og rytterne gikk over til å bli dragoner. Kruse ble major 15. mars samme år, og 17. oktober det året ble han oberst og sjef for det nasjonale Dragonregimentet med Vestre Romerike kompani som livkompani. Han deltok med dette kompaniet under innfallet i Båhuslen i 1711, og i 1716 sto han med sin avdeling øst for Øyeren. Etter at Carl XII hadde overrasket de norske styrkene, angrep Kruse med sine ca 200 dragoner en tre ganger så stor svensk styrke ved Riser bro i Høland. Avdelingen hans ble avskåret, og sterkt skadet ble han tatt til fange. Han høstet anerkjennelse for sin tapperhet, men ble etter utvekslingen stilt for krigsrett i Norge. Han ble dømt til en bot, som senere ble ettergitt, og kort etter krigsrettssaken ble han 23. november 1716 utnevnt til brigader. 10. desember 1717 ble han generalmajor. Ennå i 1718 var han ikke restituert etter de skader han pådro seg ved Høland, og han kunne derfor ikke beordres i felten dette året. Han var derimot med i Båhuslen 1719. 1. november 1720 fikk han inspeksjon over den norske militæretat sammen med generalmajorene H Huitfeldt, P Rømeling og J W Oetken. Han ble ridder av Dannebrog 1721. 2. juni 1722 ble han utnevnt til kommandant i Fredrikstad, hvor han var til han døde 17. august 1727.

I hans kommandanttid i Fredrikstad ble det fremsatt en rekke forslag til utvidelser og forbedringer av festningen, og flere av forslagene ble vedtatt iverksatt. Som regel var ambisjonene større en økonomi og ressurser, og det var derfor lite som ble utrettet. Av det som faktisk ble gjort kan nevnes at Søndre Bjørn ble ferdig i 1725, og arbeidene på muren mot elven kom et langt stykke videre. Da Kruse gikk bort var også Mellomporten og Fergeporten ferdig murt opp. Etter klage fra innbyggerne i Fredrikstad gjorde han slutt på at soldatene fikk handle direkte med bøndene, slakte og selge kjøtt, men da byens borgere ikke greide å levere tilstrekkelig forsyninger til garnisonen ble dette omgjort. Under hans tid ble også den nye kommandantgården (som brant i 1764) oppført, likeledes lysthuset "Münsterhuset" i Kommandanthagen. Generalmajor Kruse var gift med sin tremenning Christine Marie Krabbe (død 1736, begravet i Onsøy), datter av Mogens Krabbe og Sophie Orning. De fikk tre barn, men bare ett av dem vokste opp.