Skribenter
1 485
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 13: | Linje 13: | ||
Berge Hjørungnes kom tilbake til Straumgjerde i januar 1996 og gjennomførte då ei synfaring i ungdomshuset. Han orienterte interesserte frammøtte om bygget og tida det vart ført opp i. Forsamlinga gjekk så vidare til skulen der det vart konstituerande styremøte. Den førre leiaren, [[Leif Magne Tandstad]] kunne på dette møtet overrekke styrepapira til nyvald leiar [[Erling Opdahl]] jr. Med Opdahl som drivkraft for eit breidt samansett styre starta ein tålmodig gjenreisingeperiode for hus og lag. | Berge Hjørungnes kom tilbake til Straumgjerde i januar 1996 og gjennomførte då ei synfaring i ungdomshuset. Han orienterte interesserte frammøtte om bygget og tida det vart ført opp i. Forsamlinga gjekk så vidare til skulen der det vart konstituerande styremøte. Den førre leiaren, [[Leif Magne Tandstad]] kunne på dette møtet overrekke styrepapira til nyvald leiar [[Erling Opdahl]] jr. Med Opdahl som drivkraft for eit breidt samansett styre starta ein tålmodig gjenreisingeperiode for hus og lag. | ||
Den første tida måtte kreftene naturleg nok konsentrerast om den fysiske istandsetjinga av huset. Ein såg raskt at her måtte det dramatiske tiltak til. Kjellaren var sterkt fuktskada og i tillegg var rominndelinga lite praktisk for laget sine framtidige behov. Det som var ønsket var å få til ein fin og romsleg kjellarsal som kunne brukast til festlege samkome og ymse møte i krinsen. Styret ønskte å leggje innreiinga opp i samvar med retningslinjene til fylkesarkitekten og han gav tilrådingar som i hovudtrekk vart følgde. Ein vart imidlertid stilt nokså fritt når det gjaldt innreiinga av kjellaren. Det var mindre rom for improvisasjonar i hovudsalen. Her var det også mindre ein trong å gjere i første | Den første tida måtte kreftene naturleg nok konsentrerast om den fysiske istandsetjinga av huset. Ein såg raskt at her måtte det dramatiske tiltak til. Kjellaren var sterkt fuktskada og i tillegg var rominndelinga lite praktisk for laget sine framtidige behov. Det som var ønsket var å få til ein fin og romsleg kjellarsal som kunne brukast til festlege samkome og ymse møte i krinsen. Styret ønskte å leggje innreiinga opp i samvar med retningslinjene til fylkesarkitekten og han gav tilrådingar som i hovudtrekk vart følgde. Ein vart imidlertid stilt nokså fritt når det gjaldt innreiinga av kjellaren. Det var mindre rom for improvisasjonar i hovudsalen. Her var det også mindre ein trong å gjere i første omgang. Som Hjørungnes tidlegare hadde påpeika var salen vakker og med mange gjennomarbeidde detaljar. Salen var også i forbausande god forfatning og den var åleine grunn god nok til å setje i gang bergingsarbeidet. | ||
Kjellarsalen var det første dugnadsprosjektet som vart gjennomført. Sjølv om restaureringsarbeidet tok det meste av arbeidskrafta til styret desse åra, vart det også lagt ned ein innsats for å skape aktivitetar i krinsen i god ungdomslagstradisjon. Det vart arbeidd for å tenne teaterinteressa blant dei yngste og frå slutten av 90-åra har det vore god teateraktivitet mellom dei yngste i huset. Hovudsatsinga på arrangementssida var lenge [[Straumgjerdedagen]]. Det var styremedlem Petter Jarnes som i 1995 tok opp tanken om å få til ein aktivitedsdag sommaren der både friområdet ved laguna og ungdomshuset kunne brukast. Særleg Ta sjansen-tevlinga i laguna | Kjellarsalen var det første dugnadsprosjektet som vart gjennomført. Sjølv om restaureringsarbeidet tok det meste av arbeidskrafta til styret desse åra, vart det også lagt ned ein innsats for å skape aktivitetar i krinsen i god ungdomslagstradisjon. Det vart arbeidd for å tenne teaterinteressa blant dei yngste og frå slutten av 90-åra har det vore god teateraktivitet mellom dei yngste i huset. Hovudsatsinga på arrangementssida var lenge [[Straumgjerdedagen]]. Det var styremedlem Petter Jarnes som i 1995 tok opp tanken om å få til ein aktivitedsdag sommaren der både friområdet ved laguna og ungdomshuset kunne brukast. Særleg Ta sjansen-tevlinga i laguna vart ein fulltreffar som kvar sommar i fleire år trekte mange hundre menneske til Straumgjerde. Eit par år utvida ungdomslaget Straumgjerdedagen slik at det var arrangement over to dagar. | ||
Ut av lagsmiljøet voks det etter kvart fram ei gruppe som tok opp tanken om å skipe til revy i ungdomshuset. Nokre av kreftene i gruppa, til dømes [[Petter Jarnes]], hadde erfaringar frå tidlegare revyaktivitetar på huset. I 2002 kom den første revyen; Polstra truser på blå resept. Ved sida av Petter Jarnes var [[Hilde Straumsheim]] sentral som tekstforfattar, instruktør og skodespelar. Dei følgjande åra vart det ein god påsketradisjon i Straumgjerde og Sykkylven elles å innleie høgtida med revy palmehelga. På grunn av god publikumsinteresse fekk ungdomslaget, som eigar av huset | Ut av lagsmiljøet voks det etter kvart fram ei gruppe som tok opp tanken om å skipe til revy i ungdomshuset. Nokre av kreftene i gruppa, til dømes [[Petter Jarnes]], hadde erfaringar frå tidlegare revyaktivitetar på huset. I 2002 kom den første revyen; Polstra truser på blå resept. Ved sida av Petter Jarnes var [[Hilde Straumsheim]] sentral som tekstforfattar, instruktør og skodespelar. Dei følgjande åra vart det ein god påsketradisjon i Straumgjerde og Sykkylven elles å innleie høgtida med revy palmehelga. På grunn av god publikumsinteresse fekk ungdomslaget, som eigar av huset Vaarvon, betre økonomi og midlar til å ruste huset vidare opp. Dei første åra var det trangt for revygjengen, då alle måtte skifte og ordne seg mellom innslaga i eit lite garderoberom. Fram til jubileumsåret 2012 vart det ført opp eit romsleg nybygg i tre høgder med god plass og moderne fasilitetar for publikum og aktørar. Drivkraft i utbyggingsarbeidet var leiar i ungdomslaget, Jarle Strømmegjerde. Pensjonert entreprenør Svein Flåthe hadde lagt ned om lag to årsverk i dugnadsarbeid då huset stod ferdig til jubileumsrevyen påska 2012. Det siste store løftet i dugnadsprosjektet var restaureringa av storesalen som vart dekorert og utstyrt akkurat slik han var då huset var nytt. | ||
Ungdomslaget Samhald fekk Sykkylven kommunes kulturpris for arbeidet med restaureringa av det gamle ungdomshuset i 2009. | Ungdomslaget Samhald fekk Sykkylven kommunes kulturpris for arbeidet med restaureringa av det gamle ungdomshuset i 2009. |