Urbanisering: Forskjell mellom sideversjoner

[[Bilde:Cafe con bar.JPG|thumb|Caféliv og innvandring i Oslo sentrum.]]dreier seg om framveksten og spredningen av urbane verdier, tenkemåter og levemåter. Ovenfor har vi knyttet dette aspektet ved urbaniseringen til Chicago-skolen og Louis Wirths teori om hvordan byens fysisk-økologiske miljø virker innover i byen og produserer bestemte væremåter eller livsformer. Men i takt med at vi er i ferd med å nå urbaniseringens sluttpunkt, er det selvsagt også nødvendig å analysere den kulturelle urbaniseringens virkninger utover byen, inn i alle sosiale og kulturelle kontekster, slik for eksempel Peter Butenschøn gjorde i en oversiktsartikkel fra 1981, der en forfallstone dominerer framstillingen av urbaniseringens sluttpunkt: {{sitat|Begrepet urbanisering nyttes også til å beskrive de sosiale og kulturelle endringene som finner sted utenfor byene. Bymoter, -kjøpevaner og -skikker, sosiale omgangsformer og storbypreget dominerer etter hvert hele landets utvikling og setter sitt preg også på områder langt fra bygater, leiegårder og neonreklamen på husveggene. Denne formen for urbanisering skyver tradisjonelle sosiale og kulturelle mønstre til side og gir landsbygda et stadig sterkere preg av å være forstad til byen. Ikke minst de sterke økonomiske drivkreftene bak den urbane kulturen gir slagkraft for denne formen for urbanisering også utover bygdene og i tettstedene.»<ref>Butenschøn 1977.</ref>}}