Urbanisering: Forskjell mellom sideversjoner

Ut fra det andre perspektivet derimot er det byen som er årsak, den uavhengige variabel, og det er byen eller bylivets påvirkning på menneskers mentalitet og atferd som skal forklares. Byen er med andre ord den forklarende kraft, og det er byens virkning innover, så å si, på menneskene som bor i byen som gjøres til gjenstand for undersøkelse. Dette perspektivet kan også utvides og utvikles til et mer omfattende perspektiv på byen som forklaring på viktige samfunnsendringer. Et godt eksempel på en slik utvidelse av byens forklaringskraft finner vi i [[Jan Eivind Myhre]]s bind av ''Oslo bys historie'', der han hevder at «Christiania erobret [[Østlandet]], ja, på noen måter hele landet i perioden mellom ca. 1840 til ca. 1870, Norge opplevde en revolusjon i kommunikasjoner og hovedstaden lå i sentrum for det meste: Jernbaner, veier, rutebåter, telegraf, presse – og i det hele tatt for oppmerksomheten.»<ref>Myhre 1990: s. 177.</ref> Her isoleres ikke byens virkning på samfunnet til byens virkning innover, på sine egne innbyggere, og her avgrenses heller ikke byens påvirkning på mennesker og samfunn til mentalitet og atferd, men byen som virkende årsak utvides til å omfatte alle samfunnsnivåer. Som Myhre selv har påpekt i en annen sammenheng, ligger det i forlengelsen av dette en tendens til nærmest å gjøre byen til et eget «vesen», en personifisert årsak, et historisk subjekt som handler selvstendig og skaper samfunnet rundt seg.<ref>Myhre 1987 (II): s. 183.</ref>