Veiledere, Administratorer
2 308
redigeringer
Språkvask
Ola Alsvik (samtale | bidrag) (Korr.) |
Ola Alsvik (samtale | bidrag) (Språkvask) |
||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
== Samfunnet i byen – urbane strukturer == | == Samfunnet i byen – urbane strukturer == | ||
Sentralsteds- og nettverksmodellene er konstruert for å kunne analysere byers funksjonelle forhold til samfunnet utenfor byene. Men ingen av dem gir gode teoretiske grep hvis vi vender blikket innover, mot bylivet og byens livsformer, mot byens indre oppbygning og virksomheter. Kort sagt mot det som samles under overskriften byens struktur. Som nevnt ovenfor har forskningen på dette feltet særlig konsentrert seg om | Sentralsteds- og nettverksmodellene er konstruert for å kunne analysere byers funksjonelle forhold til samfunnet utenfor byene. Men ingen av dem gir gode teoretiske grep hvis vi vender blikket innover, mot bylivet og byens livsformer, mot byens indre oppbygning og virksomheter. Kort sagt mot det som samles under overskriften byens struktur. Som nevnt ovenfor har forskningen på dette feltet særlig konsentrert seg om å undersøke i hvilken utstrekning urbaniseringen skaper spesielle væremåter eller kulturelle former. | ||
De tyske sosiologene Ferdinand Tönnies (1855-1936) og Georg Simmel (1858-1918) regnes av mange som teoretiske «urfedre» når det gjelder å analysere bylivets væremåter på vitenskapelige premisser. Tönnies og Simmel var opptatt av at byen som erfaringsrom skapte en bestemt type sosial interaksjon, preget av mange, men overfladiske, kortvarige og kontraktspregede forhold mellom mennesker, noe som samlet disponerte for en livsform kjennetegnet av sosial distanse, reservasjon og blaserthet.<ref>Myhre 1987 (II): s. 29, Aspen og Pløger 1997: s. 18ff.</ref> Tönnies og Simmels byteoretiske tenkning influerte politiske og vitenskapelige miljøer både i Europa og USA på begynnelsen av 1900-tallet. Spesielt betydningsfull ble den såkalte Chicago-skolen, som særlig rettet oppmerksomheten mot relasjonen mellom byens fysiske miljø og utviklingen av bymessige livsmåter. Skolens overordnede urbaniseringstese var at de fysiske omgivelsene – den humane økologien – produserer menneskelig atferd.<ref>Aspen og Pløger 1997: s. 20f.</ref> | De tyske sosiologene Ferdinand Tönnies (1855-1936) og Georg Simmel (1858-1918) regnes av mange som teoretiske «urfedre» når det gjelder å analysere bylivets væremåter på vitenskapelige premisser. Tönnies og Simmel var opptatt av at byen som erfaringsrom skapte en bestemt type sosial interaksjon, preget av mange, men overfladiske, kortvarige og kontraktspregede forhold mellom mennesker, noe som samlet disponerte for en livsform kjennetegnet av sosial distanse, reservasjon og blaserthet.<ref>Myhre 1987 (II): s. 29, Aspen og Pløger 1997: s. 18ff.</ref> Tönnies og Simmels byteoretiske tenkning influerte politiske og vitenskapelige miljøer både i Europa og USA på begynnelsen av 1900-tallet. Spesielt betydningsfull ble den såkalte Chicago-skolen, som særlig rettet oppmerksomheten mot relasjonen mellom byens fysiske miljø og utviklingen av bymessige livsmåter. Skolens overordnede urbaniseringstese var at de fysiske omgivelsene – den humane økologien – produserer menneskelig atferd.<ref>Aspen og Pløger 1997: s. 20f.</ref> | ||