Urbanisering: Forskjell mellom sideversjoner

Et særlig kjent bidrag fra Chicago-skolen er sosiologen Louis Wirths artikkel «Urbanism as a Way of Life» (1938).<ref>[http://www.sociology.osu.edu/classes/soc367/payne/Wirth_1938_AJS.pdf| Louis Wirth: «Urbanism as a Way of Life»]</ref> Her avgrenser Wirth tre sosio-romlige variabler – befolkningsstørrelse, befolkningstetthet og sosial heterogenitet – som han bruker til å analysere urbaniseringens, eller rettere sagt byrommets, innflytelse på menneskelig atferd. Wirth konkluderer, i tråd med Tönnies og Simmel, at byrommet produserer interaksjonsmønstre preget av «sekundære relasjoner», det vil si overfladiske, kortvarige, rasjonelle og kontraktsmessige forhold. Byene skaper mennesker som er sofistikerte og tolerante, men også blaserte og likegyldige. Byene frigjør fra sosiale bånd, men skaper også ensomhet og fremmedgjøring. Byene dyrker individualitet og konkurranse framfor fellesskap og samarbeid. Et vitenskapelig sett viktig og fortjenstfullt trekk ved Louis Wirths teori er at han bruker sine tre variabler til å utforme en rekke hypoteser, som kan undersøkes empirisk: Jo større befolkning en by har, desto større er sjansene for ulikhet og individualisering; når befolkningstettheten i byen øker, øker konkurransen mellom menneskene; jo større den sosiale forskjellen mellom menneskene i byen er, desto større tolerense utvikles mellom de sosiale gruppene.<ref>Aspen og Pløger 1997: s. 21.</ref>