Ustaoset: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
Tek ut utdatert opplysning om fylke.
(Tek ut utdatert opplysning om fylke.)
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Ustaoset.JPG|Utsikt mot Ustaoset fra Usteberget.|Morten Wiig Letnes (2008)}}
<onlyinclude>{{thumb|Ustaoset.JPG|Utsikt mot Ustaoset fra Usteberget.|Morten Wiig Letnes (2008)}}
'''[[Ustaoset]]''' er ei hyttegrend i [[Hol kommune]] i [[Hallingdal]] i [[Buskerud fylke]], som vart bygd opp kring Ustaoset stasjon (990,6 moh.) på [[Bergensbanen]] frå byrjinga av 1900-talet. Kring 1890 sto det tre stølsbuer og ei løe på [[Osestølen (Ustaoset)|Osestølen]], som alle høyrde til garden [[Vindegg (Hol)|Vindegg]] i [[Kvisla]], aust for [[Geilo]]. Det var kring denne stølen at [[Ustaoset hotell]] vart bygd og hyttebyen vaks fram. </onlyinclude>
'''[[Ustaoset]]''' er ei hyttegrend i [[Hol kommune]] i [[Hallingdal]], som vart bygd opp kring Ustaoset stasjon (990,6 moh.) på [[Bergensbanen]] frå byrjinga av 1900-talet. Kring 1890 sto det tre stølsbuer og ei løe på [[Osestølen (Ustaoset)|Osestølen]], som alle høyrde til garden [[Vindegg (Hol)|Vindegg]] i [[Kvisla]], aust for [[Geilo]]. Det var kring denne stølen at [[Ustaoset hotell]] vart bygd og hyttebyen vaks fram. </onlyinclude>


== Topografi ==
== Topografi ==


{{thumb høyre|Ustaoset stasjon.jpg|Ustaoset stasjon 2009.|Marianne Wiig.}}
{{thumb|Ustaoset stasjon.jpg|Ustaoset stasjon 2009.|Marianne Wiig.}}
Ustaoset er naturleg avgrensa mellom [[Hallingskarvet]] i nord og [[Nordre Nordmannsslepa]] i sør, og mellom Vardeggi og Hyttun i aust og Karistølbekken- og tangen i vest. Det vel tre mil lange Hallingskarvet ragar i landskapet, med Folarskardsnuten på 1933 moh som høgste punkt. Nedunder Skarvet er det gode beite, og mellom elvane og vatna ligg det tufter og stølar frå ulike periodar. Usta eller [[Ustevatnet (Hol)|Ustevatnet]] nede i dalbotnen, er det nest største vatnet i Hol, og det går i vest over i [[Sløddfjorden (Hol)|Sløddfjorden]] ved [[Haugastøl]].
Ustaoset er naturleg avgrensa mellom [[Hallingskarvet]] i nord og [[Nordre Nordmannsslepa]] i sør, og mellom Vardeggi og Hyttun i aust og Karistølbekken- og tangen i vest. Det vel tre mil lange Hallingskarvet ragar i landskapet, med Folarskardsnuten på 1933 moh som høgste punkt. Nedunder Skarvet er det gode beite, og mellom elvane og vatna ligg det tufter og stølar frå ulike periodar. Usta eller [[Ustevatnet (Hol)|Ustevatnet]] nede i dalbotnen, er det nest største vatnet i Hol, og det går i vest over i [[Sløddfjorden (Hol)|Sløddfjorden]] ved [[Haugastøl]].


Linje 41: Linje 41:
== Bergensbanen ==
== Bergensbanen ==


{{thumb høyre|Ustaoset_jernbanestikking_osestoelen_1890-1900.jpg|Telt satt opp ved Osestølen på Ustaoset i samband med stikkinga av Bergensbanen.|Ukjent (1890-1900). Eigar: Hol bygdearkiv.}}Med jernbanen vart det marknad for lønnsarbeid på Ustaoset. Fleire av stølseigarane fekk seg attåtnæring, fyrst i samband med anleggsarbeidet, men etter kvart kom dei største biinntektene frå turistane som gjekk av toget på Ustaoset stasjon.  
{{thumb|Ustaoset_jernbanestikking_osestoelen_1890-1900.jpg|Telt satt opp ved Osestølen på Ustaoset i samband med stikkinga av Bergensbanen.|Ukjent (1890-1900). Eigar: Hol bygdearkiv.}}Med jernbanen vart det marknad for lønnsarbeid på Ustaoset. Fleire av stølseigarane fekk seg attåtnæring, fyrst i samband med anleggsarbeidet, men etter kvart kom dei største biinntektene frå turistane som gjekk av toget på Ustaoset stasjon.  


Bergensbanen vart offisielt opna i november 1909, men alt frå slutten av 1890-talet auka aktiviteten langs med Ustevatnet. Fyrst skulle traseen stikkast, og dei som arbeidde med dette budde gjerne i teltleirar, mellom anna ved Osestølen. Frå 1903 kom sjølve anleggsarbeidet mellom Haugastøl og Geilo i gong, under leiing av ingeniør Kvam. På Ustaoset leigde Ola M. Vindegg ut rom til jernbanefolka i det som seinare skulle bli Ustaoset hotell. Om vintrane var det liten aktivitet på jernbanen. Då vart det berre arbeidd i tunellane. Men tidleg på våren kom anleggsarbeidarane vandrande oppover dalen i store flokkar. Få av desse var hallingar, men nokre av dei gjorde hallingar av seg.  
Bergensbanen vart offisielt opna i november 1909, men alt frå slutten av 1890-talet auka aktiviteten langs med Ustevatnet. Fyrst skulle traseen stikkast, og dei som arbeidde med dette budde gjerne i teltleirar, mellom anna ved Osestølen. Frå 1903 kom sjølve anleggsarbeidet mellom Haugastøl og Geilo i gong, under leiing av ingeniør Kvam. På Ustaoset leigde Ola M. Vindegg ut rom til jernbanefolka i det som seinare skulle bli Ustaoset hotell. Om vintrane var det liten aktivitet på jernbanen. Då vart det berre arbeidd i tunellane. Men tidleg på våren kom anleggsarbeidarane vandrande oppover dalen i store flokkar. Få av desse var hallingar, men nokre av dei gjorde hallingar av seg.  
Linje 70: Linje 70:
* [[Kåre Olav Solhjell|Solhjell, Kåre Olav]]: ''Hol i hundre år''. Utg. Hol kommune, 2000.  
* [[Kåre Olav Solhjell|Solhjell, Kåre Olav]]: ''Hol i hundre år''. Utg. Hol kommune, 2000.  


 
{{Artikkelkoord|60.4994|N|8.0415|Ø}}
 
[[Kategori:Ustaoset| ]]
[[Kategori:Ustaoset| ]]
[[Kategori:Hol kommune]]
[[Kategori:Hol kommune]]
[[Kategori:Turisme]]
[[Kategori:Turisme]]
{{nn}}
{{nn}}
{{F2}}
{{F2}}
Veiledere, Administratorer
172 723

redigeringer

Navigasjonsmeny