Ustaoset: Forskjell mellom sideversjoner

(→‎Stølsdrift: 16-1700)
Linje 16: Linje 16:


== Stølsdrift ==
== Stølsdrift ==
Dei viktigaste stølane i Hol, nokre av dei på Ustaoset, er nemnde i skriftlege kjelder frå 1600-talet. På denne tid var folketalet i Hol aukande, og i løpet av 1700-talet dobla det seg. Gamle gardar vart delte og nye rudd, og det vart trongt om plassen både i gamle og nye grender. Fjellet, heilt opp til Usta, vart ekspansjonsområde ikkje berre for dei næraste bygdene, men også for gardar så langt aust som i Holet. Kring langstølane var det gode fiskevatn, beiteområde og jaktmarker. I motsetnad til i heimestølområda, var det lite faste grenser i fjellet, men på 1700-talet byrja utskiftinga også her.
1600-talet var folketalet i Hol aukande, og i løpet av 1700-talet dobla det seg. Gamle gardar vart delte og nye rudd, og det vart trongt om plassen både i gamle og nye grender. Fjellet, heilt opp til Usta, vart ekspansjonsområde ikkje berre for dei næraste bygdene, men også for gardar så langt aust som i Holet. Kring langstølane var det gode fiskevatn, beiteområde og jaktmarker. I motsetnad til i heimestølområda, var det lite faste grenser i fjellet, men på 1700-talet byrja utskiftinga også her.  


Tabellen nedanfor syner langstølar registrert på Ustaoset i 1934. <ref>[http://www.edd.uio.no/perl/search/search.cgi?appid=93;tabid=1383&lang=NNO Seternamnarkivet], Universitetet i Oslo, 1934</ref>. Oversynet er ikkje komplett.  
Tabellen nedanfor syner langstølar registrert på Ustaoset i 1934. <ref>[http://www.edd.uio.no/perl/search/search.cgi?appid=93;tabid=1383&lang=NNO Seternamnarkivet], Universitetet i Oslo, 1934</ref>. Oversynet er ikkje komplett.  
30 545

redigeringer