Ustaoset: Forskjell mellom sideversjoner

Ustaoset (vis kilde)

Sideversjonen fra 3. jun. 2012 kl. 22:42

2 796 byte lagt til , 3. jun. 2012

→‎Den fyrste busetjinga: jern- og mellomalder

Marianne Wiig

Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer

30 545

redigeringer

@@ Linje 13: / Linje 13: @@
 == Den fyrste busetjinga ==
-Oldsaksamlinga i Oslo har registrert fleire funn frå steinalderen på Ustaoset, særleg kring Ustevatnet<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/arkeologi/visetekst.cgi?DATABASE=O&KRYSS16006%40=on&KRYSS16006%40=on&KRYSS16007%40=on&KRYSS16007%40=on&KRYSS16007%40=on&KRYSS16007%40=on&KRYSS16007%40=on&KRYSS16008%40=on&KRYSS16008%40=on&KRYSS16008%40=on&KRYSS16008%40=on&KRYSS16008%40=on&KRYSS16008%40=on&KRYSS16009%40=on&KRYSS16009%40=on&KRYSS16009%40=on&KRYSS16010%40=on&KRYSS16010%40=on&KRYSS16010%40=on&KRYSS16011%40=on&KRYSS16011%40=on&KRYSS16011%40=on&KRYSS16012%40=on&KRYSS16012%40=on&KRYSS16012%40=on&KRYSS16012%40=on&KRYSS16012%40=on&KRYSS16012%40=on&KRYSS16012%40=on&KRYSS16012%40=on&KRYSS16012%40=on&KRYSS16012%40=on&KRYSS16012%40=on&KRYSS16012%40=on&KRYSS16012%40=on&KRYSS16012%40=on Funn registert i tilvekstkatalogen til Oldsaksamlinga, Universitetet i Oslo.]</ref>. Mest omfattande er funna frå ein buplass på øya Digernes, der det er registrert eit rikt utval av reiskapar og verkty, samt brente beinrester og fordjupingar som kan ha vore brukt som kokegroper. Det er også registrert funn etter steinalderbuplassar på halvøya Buodden, ved Vikastølen og nedanfor Menutane.
+Oldsaksamlinga i Oslo har registrert fleire funn frå steinalderen på Ustaoset, særleg kring Ustevatnet. Mest omfattande er funna frå ein buplass på øya Digernes, der det er registrert eit rikt utval av reiskapar og verkty, samt brente beinrester og fordjupingar som kan ha vore brukt som kokegroper. Det er også registrert funn etter steinalderbuplassar på halvøya Buodden, ved Vikastølen og nedanfor Menutane. <ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/arkeologi/visetekst.cgi?DATABASE=O&KRYSS16006%40=on&KRYSS16006%40=on&KRYSS16007%40=on&KRYSS16007%40=on&KRYSS16007%40=on&KRYSS16007%40=on&KRYSS16007%40=on&KRYSS16008%40=on&KRYSS16008%40=on&KRYSS16008%40=on&KRYSS16008%40=on&KRYSS16008%40=on&KRYSS16008%40=on&KRYSS16009%40=on&KRYSS16009%40=on&KRYSS16009%40=on&KRYSS16010%40=on&KRYSS16010%40=on&KRYSS16010%40=on&KRYSS16011%40=on&KRYSS16011%40=on&KRYSS16011%40=on&KRYSS16012%40=on&KRYSS16012%40=on&KRYSS16012%40=on&KRYSS16012%40=on&KRYSS16012%40=on&KRYSS16012%40=on&KRYSS16012%40=on&KRYSS16012%40=on&KRYSS16012%40=on&KRYSS16012%40=on&KRYSS16012%40=on&KRYSS16012%40=on&KRYSS16012%40=on&KRYSS16012%40=on Funn registert i tilvekstkatalogen til Oldsaksamlinga, Universitetet i Oslo.]</ref> I Riksantikvarens Kulturminnesøk er det dessutan registert buplassar frå steinalderen i Lauvvika, ved Verpestølen og ved utlaupet av Ustaelva. <ref>http://www.kulturminnesok.no/content/search?county=6&municipality=620&search=ustevatn&culture_environment=0&category=&type=&conservation=&old_function=&em_category=&em_art1=&em_old_function=1200&em_date=020&em_preserve=&environment_category=&submit=S%C3%B8k</ref>
+Funna frå jern- og mellomalder syner at det har vore stor jernblåsteraktivitet kring Ustevatnet, truleg også handel med jern. Her er funne kolgroper, jernvinner og restar etter slagg, til dels i dei same områda som steinalderfunna er gjort, mellom anna i Lauvvika<ref>[http://www.kulturminnesok.no/content/search?county=6&municipality=620&search=lauvvika&culture_environment=0&category=&type=&conservation=&old_function=&em_category=&em_art1=&em_old_function=&em_date=040&em_preserve=&environment_category=&submit=S%C3%B8k# Treff på Lauvvika i Riksantikvarens Kulturminnesøkbase]</ref> og ved Vikastølen<ref>[http://www.kulturminnesok.no/content/search?county=6&municipality=620&search=vikast%C3%B8len&culture_environment=0&category=&type=&conservation=&old_function=&em_category=&em_art1=&em_old_function=&em_date=040&em_preserve=&environment_category=&submit=S%C3%B8k Treff på Vikastølen, Riksantikvarens Kulturminnesøkbase]</ref>, dessutan ved Hornbustølen<ref>[[http://www.kulturminnesok.no/content/search?county=6&municipality=620&search=h%C3%B8dnest%C3%B8len&culture_environment=0&category=&type=&conservation=&old_function=&em_category=&em_art1=&em_old_function=&em_date=040&em_preserve=&environment_category=&submit=S%C3%B8k Treff på Hødnestølen i Riksantikvarens Kulturminnesøkbase]]</ref> og Verpestølen<ref>[http://www.kulturminnesok.no/content/search?county=6&municipality=620&search=verpest%C3%B8len&culture_environment=0&category=&type=&conservation=&old_function=&em_category=&em_art1=&em_old_function=&em_date=040&em_preserve=&environment_category=&submit=S%C3%B8k Treff på Verpestølen i Riksantikvarens Kulturminnesøkbase]</ref>. Dei dreiv truleg med myrmalsmelting til inn på 1500-talet.
+Nedanfor Menutane, i nærleiken av buplassane frå steinalderen, er det funne tufter etter ein buplass frå jern- eller mellomalder.<ref>	[http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Buskerud/Hol/Ustevatn-Menutane-F Treff på Menutane i Riksantikvarens Kulturminnesøkbase]</ref> Det finst også restar etter fangstanlegg frå same tid fleire stader. Ved Reinsvaet, ned for dei bratte Reinsvahaugane, ligg ei samling dyregravar. Namnet gir ein pekepinn om kva slag dyr dei kunne få i gravene.<ref>[http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Buskerud/Hol/Reinsvaet-Reinsvahaugene-Ho405 Treff på Reinsvahaugene i Riksantikvarens Kulturminnesøkbase]</ref>.
 == Stølsdrift ==