Ustaoset: Forskjell mellom sideversjoner

pirk
(pirk)
Linje 13: Linje 13:
== Den fyrste busetjinga ==
== Den fyrste busetjinga ==


Oldsaksamlinga i Oslo har registrert fleire funn frå steinalderen på Ustaoset, særleg kring Ustevatnet. Mest omfattande er funna frå ein buplass på øya Digernes, der det er registrert eit rikt utval av reiskapar og verkty, samt brente beinrester og fordjupingar som kan ha vore brukt som kokegroper. Det er også registrert funn etter steinalderbuplassar på halvøya Buodden, ved Vikastølen og nedanfor Menutane. <ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/arkeologi/visetekst.cgi?DATABASE=O&KRYSS16006%40=on&KRYSS16006%40=on&KRYSS16007%40=on&KRYSS16007%40=on&KRYSS16007%40=on&KRYSS16007%40=on&KRYSS16007%40=on&KRYSS16008%40=on&KRYSS16008%40=on&KRYSS16008%40=on&KRYSS16008%40=on&KRYSS16008%40=on&KRYSS16008%40=on&KRYSS16009%40=on&KRYSS16009%40=on&KRYSS16009%40=on&KRYSS16010%40=on&KRYSS16010%40=on&KRYSS16010%40=on&KRYSS16011%40=on&KRYSS16011%40=on&KRYSS16011%40=on&KRYSS16012%40=on&KRYSS16012%40=on&KRYSS16012%40=on&KRYSS16012%40=on&KRYSS16012%40=on&KRYSS16012%40=on&KRYSS16012%40=on&KRYSS16012%40=on&KRYSS16012%40=on&KRYSS16012%40=on&KRYSS16012%40=on&KRYSS16012%40=on&KRYSS16012%40=on&KRYSS16012%40=on Funn registert i tilvekstkatalogen til Oldsaksamlinga, Universitetet i Oslo.]</ref> I Riksantikvarens Kulturminnesøk er det dessutan registert buplassar frå steinalderen i Lauvvika, ved Verpestølen og ved utlaupet av Ustaelva. <ref>http://www.kulturminnesok.no/content/search?county=6&municipality=620&search=ustevatn&culture_environment=0&category=&type=&conservation=&old_function=&em_category=&em_art1=&em_old_function=1200&em_date=020&em_preserve=&environment_category=&submit=S%C3%B8k</ref>
Oldsaksamlinga i Oslo har registrert fleire funn frå steinalderen på Ustaoset, særleg kring Ustevatnet. Mest omfattande er funna frå ein buplass på øya Digernes, der det er registrert eit rikt utval av reiskapar og verkty, samt brente beinrester og fordjupingar som kan ha vore brukt som kokegroper. Det er også registrert funn etter steinalderbuplassar på halvøya Buodden, ved Vikastølen og nedanfor Menutane. <ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/arkeologi/visetekst.cgi?DATABASE=O&KRYSS16006%40=on&KRYSS16006%40=on&KRYSS16007%40=on&KRYSS16007%40=on&KRYSS16007%40=on&KRYSS16007%40=on&KRYSS16007%40=on&KRYSS16008%40=on&KRYSS16008%40=on&KRYSS16008%40=on&KRYSS16008%40=on&KRYSS16008%40=on&KRYSS16008%40=on&KRYSS16009%40=on&KRYSS16009%40=on&KRYSS16009%40=on&KRYSS16010%40=on&KRYSS16010%40=on&KRYSS16010%40=on&KRYSS16011%40=on&KRYSS16011%40=on&KRYSS16011%40=on&KRYSS16012%40=on&KRYSS16012%40=on&KRYSS16012%40=on&KRYSS16012%40=on&KRYSS16012%40=on&KRYSS16012%40=on&KRYSS16012%40=on&KRYSS16012%40=on&KRYSS16012%40=on&KRYSS16012%40=on&KRYSS16012%40=on&KRYSS16012%40=on&KRYSS16012%40=on&KRYSS16012%40=on Funn registert i tilvekstkatalogen til Oldsaksamlinga], Universitetet i Oslo.</ref> I Riksantikvarens Kulturminnesøk er det dessutan registert buplassar frå steinalderen i Lauvvika, ved Verpestølen og ved utlaupet av Ustaelva. <ref>[http://www.kulturminnesok.no/content/search?county=6&municipality=620&search=ustevatn&culture_environment=0&category=&type=&conservation=&old_function=&em_category=&em_art1=&em_old_function=1200&em_date=020&em_preserve=&environment_category=&submit=S%C3%B8k Treff på Ustevatn], Riksantikvarens Kulturminnesøkbase</ref>


Funna frå jern- og mellomalder syner at det har vore stor jernblåsteraktivitet kring Ustevatnet, truleg også handel med jern. Her er funne kolgroper, jernvinner og restar etter slagg, til dels i dei same områda som steinalderfunna er gjort, mellom anna i Lauvvika<ref>[http://www.kulturminnesok.no/content/search?county=6&municipality=620&search=lauvvika&culture_environment=0&category=&type=&conservation=&old_function=&em_category=&em_art1=&em_old_function=&em_date=040&em_preserve=&environment_category=&submit=S%C3%B8k# Treff på Lauvvika i Riksantikvarens Kulturminnesøkbase]</ref> og ved Vikastølen<ref>[http://www.kulturminnesok.no/content/search?county=6&municipality=620&search=vikast%C3%B8len&culture_environment=0&category=&type=&conservation=&old_function=&em_category=&em_art1=&em_old_function=&em_date=040&em_preserve=&environment_category=&submit=S%C3%B8k Treff på Vikastølen, Riksantikvarens Kulturminnesøkbase]</ref>, dessutan ved Hornbustølen<ref>[http://www.kulturminnesok.no/content/search?county=6&municipality=620&search=h%C3%B8dnest%C3%B8len&culture_environment=0&category=&type=&conservation=&old_function=&em_category=&em_art1=&em_old_function=&em_date=040&em_preserve=&environment_category=&submit=S%C3%B8k Treff på Hødnestølen i Riksantikvarens Kulturminnesøkbase]</ref> og Verpestølen<ref>[http://www.kulturminnesok.no/content/search?county=6&municipality=620&search=verpest%C3%B8len&culture_environment=0&category=&type=&conservation=&old_function=&em_category=&em_art1=&em_old_function=&em_date=040&em_preserve=&environment_category=&submit=S%C3%B8k Treff på Verpestølen i Riksantikvarens Kulturminnesøkbase]</ref>. Dei dreiv truleg med myrmalsmelting til inn på 1500-talet.
Funna frå jern- og mellomalder syner at det har vore stor jernblåsteraktivitet kring Ustevatnet, truleg også handel med jern. Her er funne kolgroper, jernvinner og restar etter slagg, til dels i dei same områda som steinalderfunna er gjort, mellom anna i Lauvvika<ref>[http://www.kulturminnesok.no/content/search?county=6&municipality=620&search=lauvvika&culture_environment=0&category=&type=&conservation=&old_function=&em_category=&em_art1=&em_old_function=&em_date=040&em_preserve=&environment_category=&submit=S%C3%B8k# Treff på Lauvvika], Riksantikvarens Kulturminnesøkbase</ref> og ved Vikastølen<ref>[http://www.kulturminnesok.no/content/search?county=6&municipality=620&search=vikast%C3%B8len&culture_environment=0&category=&type=&conservation=&old_function=&em_category=&em_art1=&em_old_function=&em_date=040&em_preserve=&environment_category=&submit=S%C3%B8k Treff på Vikastølen], Riksantikvarens Kulturminnesøkbase</ref>, dessutan ved Hornbustølen<ref>[http://www.kulturminnesok.no/content/search?county=6&municipality=620&search=h%C3%B8dnest%C3%B8len&culture_environment=0&category=&type=&conservation=&old_function=&em_category=&em_art1=&em_old_function=&em_date=040&em_preserve=&environment_category=&submit=S%C3%B8k Treff på Hødnestølen], Riksantikvarens Kulturminnesøkbase</ref> og Verpestølen<ref>[http://www.kulturminnesok.no/content/search?county=6&municipality=620&search=verpest%C3%B8len&culture_environment=0&category=&type=&conservation=&old_function=&em_category=&em_art1=&em_old_function=&em_date=040&em_preserve=&environment_category=&submit=S%C3%B8k Treff på Verpestølen], Riksantikvarens Kulturminnesøkbase</ref>. Dei dreiv truleg med myrmalsmelting til inn på 1500-talet.


Nedanfor Menutane, i nærleiken av buplassane frå steinalderen, er det funne tufter etter ein buplass frå jern- eller mellomalder.<ref> [http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Buskerud/Hol/Ustevatn-Menutane-F Treff på Menutane i Riksantikvarens Kulturminnesøkbase]</ref> Det finst også restar etter fangstanlegg frå same tid fleire stader. Ved Reinsvaet, ned for dei bratte Reinsvahaugane, ligg ei samling dyregravar. Namnet gir ein pekepinn om kva slag dyr dei kunne få i gravene.<ref>[http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Buskerud/Hol/Reinsvaet-Reinsvahaugene-Ho405 Treff på Reinsvahaugene i Riksantikvarens Kulturminnesøkbase]</ref>.
Nedanfor Menutane, i nærleiken av buplassane frå steinalderen, er det funne tufter etter ein buplass frå jern- eller mellomalder.<ref> [http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Buskerud/Hol/Ustevatn-Menutane-F Treff på Menutane], Riksantikvarens Kulturminnesøkbase</ref> Det finst også restar etter fangstanlegg frå same tid fleire stader. Ved Reinsvaet, ned for dei bratte Reinsvahaugane, ligg ei samling dyregravar. Namnet gir ein pekepinn om kva slag dyr dei kunne få i gravene.<ref>[http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Buskerud/Hol/Reinsvaet-Reinsvahaugene-Ho405 Treff på Reinsvahaugene], Riksantikvarens Kulturminnesøkbase</ref>.


== Stølsdrift ==
== Stølsdrift ==
På 1600-talet var folketalet i Hol aukande, og i løpet av 1700-talet dobla det seg. Gamle gardar vart delte og nye rudd, og det vart trongt om plassen både i gamle og nye grender. Fjellet, heilt opp til Usta, vart ekspansjonsområde ikkje berre for dei næraste bygdene, men også for gardar så langt aust som i Holet. Kring langstølane var det gode fiskevatn, beiteområde og jaktmarker.  
På 1600-talet var folketalet i Hol aukande, og i løpet av 1700-talet dobla det seg. Gamle gardar vart delte og nye rudd, og det vart trongt om plassen både i gamle og nye grender. Fjellet, heilt opp til Usta, vart ekspansjonsområde ikkje berre for dei næraste bygdene, men også for gardar så langt aust som i Holet. Kring langstølane var det gode fiskevatn, beiteområde og jaktmarker.  


Tabellen nedanfor syner langstølar registrert på Ustaoset i 1934. <ref>[http://www.edd.uio.no/perl/search/search.cgi?appid=93;tabid=1383&lang=NNO Seternamnarkivet], Universitetet i Oslo, 1934</ref>. Oversynet er ikkje komplett.  
Nedanfor er eit oversyn over langstølar på Ustaoset.  


{| class="sortable wikitable"  
{| class="sortable wikitable"  
Linje 29: Linje 29:
!Fyrst nemnt i kjelder
!Fyrst nemnt i kjelder
!Fyrste kjende eigar
!Fyrste kjende eigar
!Eigar ca 1934  
!Eigar ca 1934<ref>[http://www.edd.uio.no/perl/search/search.cgi?appid=93;tabid=1383&lang=NNO Opplysningar frå Seternamnarkivet], Universitetet i Oslo, 1934</ref>
!Nedlagt
!Nedlagt<ref>[http://www.edd.uio.no/perl/search/search.cgi?appid=93;tabid=1383&lang=NNO Opplysningar frå Seternamnarkivet], Universitetet i Oslo, 1934</ref>
!Høgd over havet
!Høgd over havet
|-
|-
Linje 356: Linje 356:


* [[Lars Reinton|Reinton, Lars]] og Sigurd: ''Folk og fortid i Hol''. I kommisjon hos Grøndahl, 1938-1982.
* [[Lars Reinton|Reinton, Lars]] og Sigurd: ''Folk og fortid i Hol''. I kommisjon hos Grøndahl, 1938-1982.
* [[Kåre Olav Solhjell|Solhjell, Kåre Olav]]: ''Hol i hundre år''. Utg. Hol kommune, 2000. B.1.  
* [[Kåre Olav Solhjell|Solhjell, Kåre Olav]]: ''Hol i hundre år''. Utg. Hol kommune, 2000.  


[[Kategori:Hol kommune]]
[[Kategori:Hol kommune]]
[[Kategori:Ustaoset]]
[[Kategori:Ustaoset]]
[[Kategori:Setrer i Buskerud]]
[[Kategori:Setrer i Buskerud]]
30 545

redigeringer